Verden

Krise for Putin

Én måned før presidentvalget varsler opposisjonen en ny kjempedemonstrasjon i Moskva. Russerne frykter nytt valgfusk.

Målinger viser at statsminister Vladimir Putin ligger an til å vinne presidentvalget. Men flere massedemonstrasjoner har ført til den alvorligste krisen for Russlands mektigste politiker på tolv år.

Massivt valgfusk

Demonstrantene varsler en ny massemønstring i hjertet av hovedstaden lørdag – en marsj til Bolotnaja-plassen rett overfor maktens sentrum Kreml.

– Valget i mars kommer til å bli katastrofalt for Putin, sier Vladimir Ryzjkov, en veteran i den liberale opposisjonen.

– Han trenger å bli gjenvalgt, men den eneste måten han kan klare det på, er gjennom massivt valgfusk, sier han til NTB.

Protestene mot Putin eksploderte etter valget til ny nasjonalforsamling før jul etter anklager om valgfusk. 24. desember krevde titusener Putins avgang midt i Moskva – et tidligere uhørt scenario.

Rettferdig valg

Ryzjkov tror presset mot Putin bare vil øke.

– For å vinne et fritt og rettferdig valg må Putin gjenvinne troverdigheten i storbyene, hvor han stadig taper tillit. Men Putin er veldig farlig. Han kan bruke alle slags metoder, som drap og provokasjoner, i denne kampen, sier han.

Ryzjkov satt i Dumaen i årene 1993– 2007 og ble i 1997 nasjonalforsamlingens yngste president noensinne. Han er klokkeklar på hva som er hans politiske mål: mer demokrati, en sterk nasjonalforsamling, uavhengige domstoler og pressefrihet.

Vedvarende krise

Analytiker Maria Lipman ved Carnegie-senteret i Moskva mener det var fusk i parlamentsvalget og «jobbyttet» mellom Putin og dagens president Dmitrij Medvedev i fjor høst som førte til demonstrasjonene.

– Dette er en vedvarende politisk krise som er under utvikling, sier hun til NTB.

– Jeg spår en dyp, politisk krise i Russland i år, fordi det ikke kommer til å være noen tillit til verken nasjonalforsamlingen eller presidenten, istemmer Ryzjkov.

Lipman mener lørdagens marsj er «svært viktig» for å finne ut om opposisjonen fortsatt er fast bestemt på å uttrykke sin mening.

Opposisjonen består av alt fra veteraner fra vestligorienterte, liberale politiske bevegelser til temmelig hardkokte nasjonalister. Men de er forent i sin motstand mot Putin, den totalt dominerende posisjonen til partiet hans Det forente Russland og korrupsjonen som lammer landets utvikling.

– Men den styrkede folkebevegelsen har ikke noen ledere som er allment aksepterte, de har verken en klar dagsorden, et program eller et parti som kan representere dem, sier Lipman.

Svekket leder

Men Putin er fortsatt populær blant statsansatte, militære, sikkerhetsstyrkene og folk fra fattigere utkantområder. Selv om protestaksjonene har svekket ham politisk, har han styrket sin popularitet igjen på de siste målingene etter en kraftig nedgang før jul. At han vinner valget 4. mars i første runde, synes derfor som det mest sannsynlige.

– Det er ingen tegn til splittelser i eliten. Og Putin sitter selv på alle ressursene – kontroll over budsjettene, politiet, statens sikkerhetsapparat og forsvaret, sier Lipman, men legger til:

– Presidentvalget vil ikke bli noen søndagstur for ham. Ingenting vil bli det fra nå av.

Lørdagens demonstrasjon vil gi en indikasjon på om misnøyen med Putin tiltar eller avtar i styrke.

Fakta om det russiske presidentvalget:

Første runde av valget holdes 4. mars, og for å vinne direkte må én av kandidatene få over 50 prosent av stemmene. Presidentperioden er forlenget fra fire til seks år.

* Statsminister Vladimir Putin fra partiet Det forente Russland er storfavoritt til å vinne valget. Putin var president i to perioder i årene 2000– 2008.

* Gennadij Ziuganov stiller nok en gang for Kommunistpartiet, mens nasjonalisten Vladimir Zjirinovskij igjen er Liberaldemokratenes kandidat. Også Sergej Mironov fra partiet Et rettferdig Russland forsøker å bli president.

* Den eneste kandidaten som ikke representerer ett av de fire partiene i nasjonalforsamlingen Dumaen, er forretningsmannen Mikhail Prokhorov.

* Valgkommisjonen har bestemt at de to opposisjonslederne Grigorij Javlinskij og Eduard Limonov ikke får delta i presidentvalget.

* Personer fra partier som ikke er representert i Dumaen, må samle inn 2 millioner underskrifter fra over 50 av Russlands regioner på fire uker for å kunne søke om å bli kandidat.

Mer fra Dagsavisen