Nyheter

Krim nærmer seg Russland

UKRAINA: De lokale myndighetene på Krim-halvøya har ikke rett til å knytte seg tettere til Russland uten Kievs godkjenning. Likevel er det nettopp det som nå skjer. USA innfører sanksjoner.

Krisen på Krim eskalerer etter at den regionale nasjonalforsamlingen på halvøya i går stemte for at regionen skal forlate Ukraina og bli en del av Russland.

- Dette betyr at vi er gjenforent med fedrelandet som vi har vært skilt fra så lenge, sier Sergei Tsekov, visepresident i nasjonalforsamlingen på Krim, ifølge BBC.

Om bare ti dager skal i tillegg befolkningen på Krim gå til folkeavstemning om de er enig i avgjørelsen. Alt tyder på at folket, der flertallet er etniske russere, vil stemme for at Krim løsrives fra Ukraina og underlegges russisk styre.

Nasjonalforsamlingens avgjørelse blir møtt med kraftige reaksjoner fra EU-ledere og USA. President Barack Obama beordrer sanksjoner mot russiske og ukrainske personer og organer som er ansvarlige for «å true Ukrainas suverenitet og territorielle integritet», skriver nyhetsbyrået Reuters. De nektes visum til USA og får bankkontoer og andre verdier i USA sperret.

Frankrikes utenriksminister Laurent Fabius mener utviklingen på Krim er «farlig» og advarer mot at folkeavstemningen kan skape presedens for andre separatistgrupper. Likevel går EU-landene kun inn for lette sanksjoner mot Russland på det ekstraordinære møtet i Brussel i går - samtalene om visumsamarbeid stanses og forberedelsene til G8-toppmøtet i Sotsji i juni blir utsatt. EU vil gi russerne mer tid på seg til å gå i forhandlinger med Ukraina, men vurderer samtidig de samme sanksjonene som USA. Tysklands kansler Angela Merkel fordømmer den siste utviklingen.

- Folkeavstemningen er ulovlig og i strid med Ukrainas grunnlov, sier hun.

Les også:

Brudd på folkeretten

Også de nye myndighetene i Kiev avviser Krims siste grep.

- Krim er og vil forbli en integrert del av Ukraina, sier statsminister Arsenij Jatsenjuk.

De ukrainske myndighetene har støtte både i landets grunnlov og i det internasjonale systemets regler om territoriell suverenitet, sier forsker Helge Blakkisrud ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi).

- De lokale makthaverne på Krim har ikke myndighet til å gjøre det de nå gjør. Internasjonal rett er klar på at statens territorielle suverenitet står over retten til selvbestemmelse for etniske grupper eller regioner innad i staten. Befolkningen på Krim kan ikke selv ta beslutninger om å gjennomføre grenseendringer eller søke tilknytning til andre stater, uten at det skjer i forståelse med landets sentrale myndigheter, sier Blakkisrud til Dagsavisen.

Blakkisrud sammenligner med Skottland som skal stemme ja eller nei til løsrivelse fra Storbritannia i en folkeavstemning senere i høst. En vesens forskjell her er at skottene har fått aksept fra den britiske regjeringen om at folkeavstemningen kan gjennomføres og at resultatet skal respekteres.

En annen parallell i Europa kunne være Kosovos løsrivelse fra Serbia, men også her er det en avgjørende forskjell i at befolkningen i Kosovo ble utsatt for grove og systematiske menneskerettighetsbrudd. Russere på Krim-halvøya er ikke blitt utsatt for slik diskriminering fra ukrainske sentralstyremyndigheters side.

Advarsel fra Georgia

Samtidig er det liten tvil om at Krim allerede er på vei til å bli mer russisk, utenfor de sentrale myndighetene i Kievs kontroll. Blakkisrud tror folkeavstemningen vil bli gjennomført og at folket vil si ja til Russland.

Georgias tidligere president Mikhail Saakasjvili advarte i går myndighetene i Ukraina om å forberede seg på det verste, men likevel forholde seg rolige.

- Mitt råd er å vise maksimal tilbakeholdenhet og være veldig forsiktige. Russland vil fortsette å provosere, sier Saakasjvili, som var president under krigen med Russland i 2008, til NTB.

Han kaller situasjonen i Ukraina et déjà vu og mener Vladimir Putin har som mål å annektere Europas sørflanke. En folkeavstemning i favør av Russland vil gi russerne et godt forhandlingskort i konflikten med Ukraina, men russerne er ikke interessert i å annektere Krim, tror Blakkisrud.

- Jeg har vanskelig for å se hva de skulle tjene på det. Det vil bli en økonomisk og politisk belastning for Russland som trolig bare vil drive Ukraina nærmere EU, sier han.

Det var nettopp Ukrainas tilknytning til EU som var den utløsende årsaken til konflikten og protestene i landet for tre måneder siden.

Krim har også bedt Russland vurdere spørsmålet om halvøya skal innlemmes i Russland, men russiske myndigheter hadde i går kveld fortsatt ikke svart på dette.

iselin.moller@dagsavisen.no

Les også: Økonomisk nervekrig

KRIM-HALVØYA

Autonom republikk i Ukraina, med unntak av byen Sevastopol sør på halvøya, som er et eget administrativt område. Både Russlands Svartehavsflåte og Ukrainas flåte har hatt sin hovedbase i Sevastopol.

1,9 millioner innbyggere, i 2001 var 58,3 prosent av innbyggerne russere, 24,3 prosent ukrainere og 12,1 prosent krimtatarer.

I 1954 ble Krim overført fra Russland til Ukraina på initiativ fra Sovjetunionens daværende leder Nikita Khrusjtsjov, som selv var ukrainer.

I januar 1991 fikk Krim selvstyre, som en del av Ukraina, som samme år ble en selvstendig stat. Russland har hatt en avtale om bruk av flåtebasen i Sevastopol fram til 2042.

Etter regimeskiftet i Ukraina 22. februar henvendte en ny regjering for den autonome republikken Krim seg til Russland og ba om beskyttelse.

I helgen tok russiske styrker kontroll over Krim-halvøya uten militær motstand. Russland avviser at det er snakk om en invasjon og sier at styrkene er «lokal milits».

En planlagt folkeavstemning om Krims framtid er framskyndet til 16. mars, og spørsmålsstillingen er endret fra økt selvstyre til tilslutning til Russland.

Kilde: NTB

Mer fra Dagsavisen