Kriger er ikke lenger som før

JAFFA (Dagsavisen): – Kriger forandrer seg alltid, og ingen kriger er helt like. Men konvensjonelle kriger, der to staters hærer står mot hverandre, ser man faktisk mindre og mindre av, sier professor Martin van Creveld, Israels fremste militærhistoriker.

Van Creveld lever i en voldspreget region av verden der konflikter ikke bare dominerer hans land, men også de fleste av nabolandene, som Syria, Libanon og Irak, og lenger borte, Jemen og Libya. Konflikter er ikke borte, men de har forandret seg, framholder van Creveld overfor Dagsavisen.

Les også: – 30-40 år med systematisk korrupsjon har bragt oss dit vi er i dag. Økonomien har kollapset

Flere interne konflikter

– Vi lever kanskje i den sikreste perioden i det moderne menneskets historie. Dette gjelder ikke bare for folk i USA og Vest-Europa, men også Russland, Kina og India. Men i stedet for konvensjonelle kriger mellom stater der land blir erobret, ser en i dag heller flere konflikter inne i land, sier han.

– Se på Syria. Konflikten der er ikke en konvensjonell krig mellom stater, men hensynsløs og blodig er den absolutt. Like mange eller flere blir drept som i vanlige kriger, men heller ikke her er det hærer som kjemper mot hverandre. En ser det samme også i Libya og i Jemen, sier van Creveld.

Les også: – Amerikanske byer er langt farligere enn det er her (Dagsavisen+)

Komplekse angrep

I Syria ser en andre tegn til mellomstatlige konflikter, selv om de ikke involverer bakkestyrker eller andre elementer fra konvensjonell krigføring. I forrige uke angrep Israel iranske mål nordøst i Syria nær Deir ez-Zor. Også slike angrep er komplekse: Bare kilometer unna hadde Russland utplassert sitt S-400 antifly-rakettsystem som dominerer skyene i en radius av 250 kilometer. Så enten hadde israelerne lært å lure våpensystemet da de angrep, eller så valgte Russland ikke å la seg involvere.

I hvilken grad slagmarken har forandret seg de siste årene kan en se nettopp i Deir ez-Zor. Tilbake i 2007, før borgerkrigen startet, etablerte president Bashar Assad et hemmelig atomvåpenprogram i det avsidesliggende Deir ez-Zor. Spionene i Israels Mossad fikk høre om det. Syria var i de dager en regional stormakt, og Israel visste at et angrep mot atomanlegget kunne utløse en konvensjonell krig. Statsminister Ehud Olmert konkluderte likevel med at et Syria med atomvåpen ville være en for stor trussel, og beordret et angrep. Anlegget ble bombet i all hemmelighet, og verken Israel eller Syria innrømmet at noe hadde skjedd – inntil CNN senere avslørte det hele, basert på amerikanske kilder. I disse dager er Syria imidlertid bare en skygge av sin tidligere storhet, og Russland, Iran, USA og Israel gjør bortimot hva de vil i landet.

Også i Libya ser en lignende prosesser. Der har fjernstyrte tyrkiske droner akkurat knust styrkene til den russisk-støttede opprørsgeneralen Khalifa Haftar, og for første gang kan droner så å si ha avgjort en militærkonflikt, noe en aldri så verken i Afghanistan eller Syria.

Les også: Regjeringen holder tilbake palestinsk bistand

Cyberkrigføring

En annen type krigføring som for alvor kommer ut i lyset nå er cyberkrigføring. At stater har utviklet defensive og offensive cybervåpen er kjent. Men hittil har denne typen krigføring vært skjult bak både heftige benektelser og hemmelighold. Inntil nå.

I slutten av april ble israelske vannanlegg angrepet med cybervåpen. Hadde det lyktes, ville klorinnholdet i drikkevannet blitt endret, noe som kunne ha skapt en helsefare av et større omfang. Israel hevdet at Iran sto bak angrepet. Og 9. mai ble datasystemene ved det iranske havneanlegget ved Bandas Abbas angrepet. Kaos oppsto til sjøs og på land. Og Israel gjorde ikke stort for å skjule at det var deres dataeksperter som sto bak.

– For første gang er partene relativt åpne om dette. Hittil har man alltid skjult og benektet slike angrep. Men denne nye åpenheten har ført til at man da også slår tilbake på slike angrep, sier forskeren Kevjn Lim, en ekspert på Iran.

– En annen viktig forskjell er at denne cyberkrigføringen ikke drepte noen. Men det var sivile og ikke militære anlegg som ble drept, det er også viktig å få med seg, sier Lim til Dagsavisen.

Både Israel og Iran er ledende stater i cyberkrigføring, og et av de første cyberangrepene noensinne ble gjennomført mot Iran, trolig av Israel og USA. Det såkalte Stuxnet-angrepet i 2009 sendte sentrifuger i det iranske atomprogrammet i spinn helt til de ødela seg selv.

Ifølge Kevjn Lim vil cybervåpen fra nå bli langt viktigere, selv om en ikke kan vinne kriger med slike alene.

– I en framtidig konflikt vil en stat forsøke å slå ut en annen stats kontrollenheter. Russland gjorde det allerede med Estland i 2007 og Georgia i 2008. Målet vil være å gjøre fienden blind.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen