Verden

Krever klimahandling

KLIMA: I går fylte folket gatene i New York. I morgen kommer verdens ledere til det tyngste klimatoppmøtet noen gang. - Våre ledere er nødt til å innse alvoret, sier Gro Harlem Brundtland, som deltar på begge klimamøtene.

NEW YORK (Dagsavisen): Det er regn i lufta og lave skyer over de 100.000 deltakere i det som lå an til å bli den største klimamarsjen i historien. Mellom aktivister fra the Bronx, urinnvånere fra Mexico og religiøse ledere fra sørstatene i USA, har også Gro Harlem Brundtland funnet veien til Central Park, der demonstrasjonen snor seg så langt øyet kan se oppover vestsiden av Manhattan.

Brundtland, tidligere statsminister i Norge og kvinnen som først introduserte begrepet bærekraftig utvikling i 1987, håper det brede folkelige engasjementet kan tvinge politikere til å handle.

- Det voksende folkelige engasjementet er viktig for å øke presset mot verdens ledere. Våre ledere må innse at folk forstår hva som skjer og at de krever handling. Ikke i morgen, men i dag, sier Brundtland til Dagsavisen.

Har troa

Brundtland har jobbet med klima i en årrekke. Hun mener et av problemene har vært mangelen på press mot politikerne.

- Mange politikere har kunnet lene seg tilbake og vente på lysere dager. De dagene kommer ikke. Det er nødt til å ta det på alvor, og et økende folkelig engasjement er avgjørende, sier Brundtland, som også skal delta på FNs topptunge klimamøte i morgen.

Over 120 statsledere er bekreftet på møtet, det største antallet statsledere på et klimatoppmøte noensinne. Møtet skal sparke i gang forhandlingene fram mot klimamøtet i Paris neste år, der målet er å få på plass en ny internasjonal klimaavtale.

- Vi skal gjøre hva vi kan for å få på plass en avtale. Vi må få tilbake optimismen og viljen til handling, sier Brundtland.

- Til historiebøkene

Sammen med Gro Harlem Brundtland, gikk også New Yorks borgermester Bill de Blasio og fredsprisvinner Al Gore. FNs generalsekretær Ban Ki-moon tok med seg familien sin ut i New Yorks gater. Det gjorde også 23 år gamle Lawrence Johnson som sammen med sønnen Na Meer (2) deltok på sin første klimamarsj.

- Det handler om hans framtid, dette er en start. Kanskje vi kan se bildet av oss selv i historiebøkene, sier Johnson.

- Jeg håper det blir den siste, jeg håper det funker. At de hører etter, sier Johnson optimistisk.

Årelangt svik

Ikke alle deler Johnsons optimisme. Den kjente økonomen Jeffrey Sachs begynner å miste tålmodigheten. Da Dagsavisen møter ham i New York noen dager før statslederne flyr inn til byen, har den til vanlige energiske og løsningsorienterte økonomen nesten resignert.

- Det ser ikke lyst ut, sier Sachs.

Som professor på Columbia Universitet i New York og leder av Earth Institute har han jobbet tett med både FN og privat næringsliv i dagene opp mot gårsdagens historisk store marsj og morgendagens historisk topptunge klimamøte.

- Dette er det vanskeligste spørsmålet jeg noensinne har jobbet med, sier en noe nedstemt Jeffrey Sachs.

Det betyr ikke at det ikke finnes løsninger. Å få på plass en klimaavtale er helt avgjørende. Samtidig må hvert enkelt land nå finne løsningene som er mest effektive når det kommer til kutt av klimagasser.

- Vi kan ikke kutte forbruket av fossil energi rett av, de som hevder det er ikke realistiske. Men vi er nødt til å finne løsninger som gir mindre utslipp. Da kan en ikke si nei til vindkraft fordi det ser stygt ut, og det er vanskelig å komme utenom kjernekraft, sier Sachs.

Politikerne svikter

Han mener politikere gang på gang har sviktet.

- Det selv om det ikke er noen tvil om alvoret. Alle merker det. Alle ser det. Men det er likevel mange som nekter å ta det innover seg, eller som tror de tjener penger på å benekte det, sier Sachs.

Sachs beskriver Norge, som lever av olje, men er kjent for stort engasjement for blant annet å bevare skog verden rundt, som i en helt unik posisjon.

Å fortsette å pumpe opp olje er ikke en bærekraftig løsning, slår Sachs fast.

- Den som tror vi kan kutte ut kullet og leve godt med olje og gass, har gått rett på oljeindustriens propaganda, sier Sachs.

Arrangørene av klimamarsjen har jobbet med mobiliseringen i månedsvis. De er nødt til å holde på håpet om at det nytter.

- Mye har skjedd siden de siste klimaforhandlingene kræsjet i København i 2009. Stadig flere ser at klimaendringene er relle og truende. Gapet mellom folks engasjement og politikernes manglende handlekraft har aldri vært mer synlig, sier Hoda Baraka i organisasjonen 350.org, en av arrangørene av demonstrasjonen.

Da Dagsavisen gikk i trykken i går, var det uklart hvor mange som hadde deltatt på det arrangørene håpet ville bli den største klimamarsjen noen sinne. Også i andre byer verden rundt, som New Delhi, Rio de Janeiro, Melbourne, Kathmandu, Manila, Seoul, Istanbul og Oslo, tok folk til gatene med krav om handling.

heidi.taksdal.skjeseth@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen