Krekar har liten støtte i hjemlandet

JERUSALEM (Dagsavisen): Najmaddin Faraj Ahmad – eller mulla Krekar – er en kjent mann i hjemlandet Irak, og spesielt i den nordlige kurdiske delen. Så da nyheten kom fra Oslo denne uka om at han var blitt arrestert, vekket det oppsikt.

– Alle kjenner ham. Han er kjent for sine videoklipp der han kommer med sine ekstreme erklæringer. Og ja, vi hørte at han er blitt arrestert i Norge, forteller Khawla Khanekah, som foreleser ved universitetet i Erbil i Irak, til Dagsavisen.

Les også: Frykter nye Kreakr-saker – laget egen instruks for noen få IS-krigere

På motsatt side

Mulla Krekar er opprinnelig fra byen Suleimaniyah, en vakker by i nordlige Irak kjent for sine poeter og forfattere. Krekar har sagt at han ønsker å etablere et sunniislamsk kalifat i kurdiske Nord-Irak.

Ifølge Sangar Musheer, en forsker på maktforholdene i kurdiske Nord-Irak ved universitetet i Nottingham, har ikke Krekar lenger stor oppslutning, spesielt ikke etter de siste årenes utvikling.

– Etter angrepene fra Den islamske staten og overfallene mot jesidiene, er de fleste kurderne på helt motsatt side av mulla Krekar. For kurdere flest er IS og al-Qaida også blitt noe de anser for å være knyttet til arabiske grupper i krig mot andre etniske grupper, som dem, sier Musheer til Dagsavisen.

Kurdere er ikke arabere, men en egen etnisk gruppe med eget språk og identitet.

Les også: Mulla Krekar anker varetektsfengsling

Om han og henne

Krekars videoer er imidlertid fremdeles kjente og vekker oppsikt, og mange sjekker dem hver gang 63-åringen laster opp noe nytt. På vegne av Dagsavisen gikk universitetsforeleseren Khawla Khanekah denne uka gjennom flere av videoene som er blitt kjente i irakiske Kurdistan.

– Det er temaer som gjentar seg selv. I flere av videoene svarer han på spørsmål som muslimske kurdere liksom skal ha sendt ham. De fleste av dem handler om spørsmål mellom han og henne, og hva Sharia-lovgivingen da sier om det, sier hun til oss.

– Men i nesten alle videoene viser han sitt fiendskap til den kurdiske regjeringen. Og i et tilfelle ba han om at Abu Musaab al-Zarqawi skulle ta kontrollen over regjeringen, fortsetter hun.

Jordansk-fødte Zarqawi var en arabisk al-Qaida-leder som ble drept i 2006.

Les også: Terrorforsker stiller spørsmål ved Krekar-dom

Tilpasser budskapet

Ifølge forskeren Musheer, har mulla Krekar i de senere årene moderert budskapet sitt – av to årsaker, ifølge ham.

– For ennå å få oppmerksomhet snakker han mest om korrupsjon og regjeringen i Kurdistan og slike ting som angår folk, og ikke om islamisme, for det vet han at folk ikke vil lytte til. Han velger sine tema med omhu for å overleve politisk, sier Musheer.

Ifølge forskeren, har Krekar i dag støttespillere kun i et begrenset politisk miljø.

– Han har supportere blant de mest hardbarka islamistene, men han er politisk død i Kurdistan. Spesielt når en sammenligner med nittitallet og begynnelsen av årtusenskiftet da det var betydelig støtte til politisk islam i området, sier han.

Den andre grunnen til at Krekar har moderert språket er knyttet til myndighetene i Norge.

– Det må være frustrerende at mulla Krekar kan få si det han sier, men slik er det når en har ytringsfrihet. Samtidig må man vite at han velger sine ord med omhu, spesielt når han snakker om islamisme, for han er klar over at de norske myndighetene kan reagere. Det har skjedd før, sier Musheer.

Sist gang Krekar vekket oppsikt i hjemlandet var i april i forbindelse med den økende spenningen mellom USA og persiske Iran.

Krekar sa da at i tilfelle en krig, ville han støtte det sjiamuslimske regimet i Iran. Rapportene om Krekar er imidlertid heller ikke de eneste gangene Norge dukker opp i nyhetene i Kurdistan.

Mens Krekar er en kurdisk islamist som har endt opp i Norge, sliter kurdere i både Irak og Syria med norske islamister som har endt opp hos dem – etter at de først lot seg verve til IS. Blant dem i dag er også flere lokal-fødte barn med norsk statsborgerskap.

Les også: Solberg om å hente hjem barn av IS-krigere: – Vi vet ikke om vi klarer dette

---

Mulla Krekar

• 63 år gammel kurder fra Nord-Irak. Egentlig navn Najmuddin Faraj Ahmad. Til Norge som kvoteflyktning i 1991.
• Ledet fram til 2002 opprørsgruppen Ansar al-Islam i Nord-Irak.
• Pågrepet i 2003 og siktet for terrorrelatert virksomhet i Irak. Saken ble henlagt, men Krekar ble vedtatt varig utvist av hensyn til rikets sikkerhet samme år, etter instruks fra daværende kommunalminister Erna Solberg (H).
• Kan ikke sendes til Irak av frykt for tortur og henrettelse der.
• Tiltalt, dømt, men også og frikjent flere ganger for trusler.
• 12. november 2015 ble Krekar pågrepet i en koordinert aksjon bestilt av italiensk politi. Italienske myndigheter hevder Krekar leder et terrornettverk kalt Rawti Shax og krever ham utlevert.
• Rettssaken mot Krekar og fem andre tiltalte skulle ha startet i Bolzano i mars 2017, men ble utsatt gjentatte ganger.
• Krekar fikk utstedt norske reisedokumenter, men nektet å reise til Italia ettersom norske myndigheter ikke ville garantere ham returreise.
• 15. juli 2019 ble Krekar dømt til tolv års fengsel for terrorplanlegging av domstolen i Bolzano. Dommen er anket og dermed ikke rettskraftig.
• Ifølge Justisdepartementet foreligger det ingen utleveringsbegjæring fra Italia, men Krekar ble likevel pågrepet av PST samme kveld på bakgrunn av en internasjonal etterlysning og beslutning om pågripelse fra italienske myndigheter.

---