Verden

– Kosovos løsrivelse et angrep på FN

Knappe to år etter at Kosovo erklærte seg uavhengig fra Serbia, granskes løsrivelsen av FN.

Den serbiske regjeringen har bedt Den internasjonale domstolen (ICJ) i Haag om å vurdere hvorvidt uavhengighetserklæringen er forenlig med folkeretten.

Serbias utenriksminister Vuk Jeremic var selvsikker da han kom til Haag i dag.

– Vi forventer at folkeretten blir fulgt. Vi stoler på folkeretten, sa Jeremic.

Under høringenes første dag sa lederen for den serbiske delegasjonen Dusan Batakovic at Kosovos løsrivelse er et angrep på hele FN-systemet.

– Den unilaterale løsrivelsen er et forsøk på å skrinlegge det internasjonale regimet FN har opprettet i Kosovo, sa Batakovic.

– Kosovo er krybben for Serbias historie og en integrert del av landets historie, sa Batakovic videre.

– LØSRIVELSEN EN TRUSSEL

Serbia avviste samtidig at alle muligheter for å komme fram til et kompromiss var utprøvd.

– Når retten har kastet sitt juridiske lys på denne saken, er vi trygge på at forholdene vil ligge til rette for å nå et kompromiss om Kosovos status, sa Batakovic.

Enkelte juridiske eksperter mener løsrivelsen er en trussel mot den internasjonale rettsordenen og at den kan skape en farlig presedens.

– Det vil skape en svært farlig presedens dersom stater får et signal om at opprettelsen av en FN-administrasjon ikke betyr noe annet enn et første steg mot løsrivelse, sa den tyske folkerettsprofessoren Andreas Zimmermann i retten i dag.

– VIL IKKE KUNNE STANSE

Representanter for Kosovo skulle legge fram sin sak senere i dag. Myndighetene i utbryterstaten er overbevist om at flere land vil anerkjenne dem når FN-domstolen har sagt sitt.

– Etter rettsavgjørelsen vil det komme flere anerkjennelser, og Serbia vil ikke kunne stanse dem, sier Kosovos utenriksminister Rame Manaj.

Høringene i Haag skal etter planen avsluttes 11. desember. Vitneprov fra i alt 29 land skal legges fram, og selve kjennelsen er ventet å være klar i løpet av noen måneder.

RUSSLAND OG USA

En lang rekke land skal holde innlegg i løpet av høringene, blant dem Russland, Kina og USA.

Politiske eksperter tror tallet på døde fra konflikten vil bli et av Kosovos kronargumenter under striden i FN-domstolen.

Organisasjonen Humanitarian Law Center (HLC) har til nå registrert om lag 13.000 drepte.

– Tallet er ikke endelig. Vi oppdager fortsatt nye saker, sier Bekim Blakaj, leder av HLCs avdeling i Kosovo.

UNDERTRYKKET

De mange vestlige landene som støtter Kosovo, vil på sin side kunne argumentere med at provinsens kosovoalbanske innbyggere ble undertrykt da de var en del av Serbia.

– Vi kan leve sammen med Serbia kun som to uavhengige stater. Serbia deporterte halve Kosovos befolkning og drepte og massakrerte over 12.000 mennesker. På grunn av alt dette erklærte vi uavhengighet, forklarer Rame Manaj.

Så langt har 63 land anerkjent Kosovo, mens blant annet Russland og Spania støtter den serbiske regjeringens syn.

BOMBEANGREP

Selv om det kun er to år siden kosovoalbanerne feiret sin selvstendighetserklæring, har Kosovo i praksis vært så godt som uavhengig siden 1999, da NATO-landene bombet Serbia.

Militæroperasjonen ble begrunnet med at serbiske soldaters overgrep mot kosovoalbanske sivile måtte stanses.

Nå er det de juridiske sidene ved Kosovos dramatiske historie som skal vurderes. Kjennelser fra Den internasjonale domstolen er ikke bindende, men har likevel autoritet siden ICJ er FNs øverste juridiske organ.

Mer fra Dagsavisen