Koronaviruset skaper nye dragkamper i Midtøsten

I Iran ønsker ikke den øverste lederen Ali Khamenei at vaksiner produsert i Vesten skal bli brukt på hans folk. I en tale i januar sa han at han trodde at vaksinene kanskje var ment å forgifte folk.

– Import av vaksiner fra USA eller Storbritannia er ulovlig, de er ikke troverdige. Det er ikke usannsynlig at de vil smitte andre nasjoner, sa Khamenei.

Iran er hardt rammet av koronakrisen og det  har vært eksempler på høyst uvanlige koronabekjempende «metoder». I et land der bruken av alkohol er forbudt, begynte mange å drikke sprit da rykter spredte seg om at dette ville bekjempe viruset. Fenomenet stoppet ikke før over sju hundre mennesker døde over hele landet.

Les også denne: Effektiv massevaksinering i Israel: – Vi er på vei ut av dette (+)

Forestrekker vestlige vaksiner

Den iranske antropologen Nasser Fakouhi kan likevel fortelle at de fleste iranere, 40 år etter den islamske revolusjonen i landet, likevel vil foretrekke en vaksine utviklet i Vesten.

– Veldig lite er kjent om de russiske eller kinesiske vaksinene, og folk, inkludert religiøse, vil heller ha de vestlige vaksinene, forteller professor Fakouhi til Dagsavisen.

Iran startet å vaksinere befolkningen 9. februar med den russiske koronavaksinen Sputnik.

I Midtøsten lever tradisjonell kunnskap ofte side om side med mer vitenskapelig-basert kunnskap, nå er mange tradisjonelle samfunn inne i en krise. Det er for lengst klart at det tradisjonelle samfunnet ikke har svar på koronakrisen, og at redningen vil komme fra vitenskapen i form av vaksinen.

Les også: Omsider nådde varslene om virusfaren også inn i de lukkede samfunnene (+)

Ba folk ignorere smittetiltak

I Israel står mange ultraortodokse jøder rådville tilbake etter at deres rabbinere ba dem om å ignorere regjeringens smittevernstiltak. De ultraortodokse utgjør rundt 12 prosent av samfunnet. Titusener har vært samlet i begravelser av rabbinere som døde nettopp av covid-19-sykdommen.

Ultraortodokse jøder tett i tett i begravelsen til en rabbiner som døde av covid-19 i Jerusalem i slutten av januar. Foto: Ronen Zvulun/REUTERS/NTB

– De sier alt kommer fra Gud, så «la oss be», så blir alt bra. Men det går jo ikke, sier Raz Chen-Morris, en professor i vitenskapens historie fra Det hebraiske universitetet i Jerusalem.

Et tegn på krisen kom da en ledende ultraortodoks mann i januar gikk ut og sa at «rabbinerne hadde blod på hendene» etter at begge hans foreldre døde i pandemien. Antallet internett-brukere har også gått opp med 50 prosent i det isolerte samfunnet, et tegn på at mange ultraortodokse søker sin egen informasjon, og ikke lenger stoler på rabbinerne.

Tross den selvpålagte isolasjonen, er deres reaksjon på pandemien mer enn noe annet påvirket av verden utenfor, fra kristen-fundamentalistene i USA, forteller Chen-Morris.

– For 20 eller 30 år siden ville de ultraortodokse ha reagert annerledes. Det er nemlig en lang tradisjon innen jødedommen å kombinere religion og medisin, flere store rabbinere var også leger. Men sakte tok de ultraortodokse til seg argumentene som ble brukt i USA mot vitenskapen, sier han til Dagsavisen.

Et avgjørende skille mellom vitenskapen og de religiøse vokste på 1990-tallet under en debatt om når dødsøyeblikket i et menneske trer inn: Mens moderne medisin gjerne snakker om hjernedøden, mener kristenfundamentalister og ultraortodokse jøder at så lenge hjertet pumper, må mennesket anses for å være i live.

Striden mellom tradisjonell kunnskap og vitenskap er ikke en kamp mellom Vesten og andre kulturer, men et fenomen som finnes internt i de fleste samfunn. To av de dominerende vaksinene i koronapandemien kommer også fra ikke-vestlige land, Kina og Russland.

Les også: Israel: Bli vaksinert, få pizza

Multikulturelle produksjoner

Koronavaksinene utviklet i Vesten er i seg selv eksempler på hva sammensatte og multikulturelle samfunn kan produsere: Utviklingen av Pfizer-vaksinen ble ledet av to tyrkiske muslimer som hadde emigrert til Tyskland, mens Pfizer ledes av en jøde med nord-afrikanske røtter. Utviklingen av koronavaksinen til det farmasøytiske selskapet Moderna blir ledet av en israeler.

– Det vi ser her er at vitenskapen er universell, uavhengig av kulturbakgrunner, i det minste ideelt sett. Men det er også derfor de som er ideologisk imot vaksinene ofte ikke bare er i mot vitenskapen, men ofte også er anti-demokratiske og motstandere av det liberale samfunnet, fordi alle disse sammen symboliserer det åpne samfunnet, forteller Chen-Morris.

I Tyrkia der Atatürks sekulære ånd fortsatt gjør seg gjeldende har en ikke sett den samme motsetningen mellom tradisjonell kunnskap og vitenskap som en har sett i Iran og Israel, forteller professor Sakir Dincsahin, en statsviter fra Istanbul.

– Selv om alkohol er haram, forbudt, er det lenge siden jeg hørte noen religiøse forby bruken til å rense hendene. De tradisjonelle liker å tro at deres religion ikke lever i et motsetningsforhold med vitenskapen, sier den tyrkiske professoren til Dagsavisen.

Les også: Israelsk studie: 94 prosent færre koronatilfeller blant Pfizer-vaksinerte

Sammenligner med pesten i Marseille 

Professor Chen-Morris i Israel trekker lange historiske linjer for å forstå hvordan koronaviruset kan forandre samfunnet.

– En annen epidemi, den store pesten i Marseille i 1720, skapte i sin tid grunnlaget for den moderne staten. Sykdommen truet alle, og de konkluderte at de trengte å utvikle et sentralt styre, et helsevesen, en måte å sikre rent drikkevann på, og ikke minst, at de trengte et byråkrati, sier Chen-Morris.

Mer enn 100.000 mennesker døde i byllepesten i Marseilles.

I dagens pandemi truer statenes koronatiltak med å bidra til økonomisk kollaps. Professoren forventer at det vil komme en en debatt om grunnleggende verdier og statens rolle. Han er bekymret for at stater på grunn av koronapandemien, vil ta til seg mer makt på bekostning av individets rettigheter.

– Vi stengte flyplasser og holdt folk hjemme, men det stanset ikke viruset. Dette viser mangelen ved den moderne staten. Vi kommer til å få en debatt om personlig frihet vis-a-vis befolkningens helsebehov, sier Chen-Morris.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen