Koronakrisen gir frykt for matsikkerheten

Koronapandemien skaper økende frykt for matsikkerheten i verden, men Norge har ikke beredskapslagre. Det burde vi hatt, mener Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.

Av Nils-Inge Kruhaug

Virusfrykten har fått millioner av mennesker til å hamstre, og tomme butikkhyller er et vanlig syn.

Flere land har stanset eksport av mat for å sikre egen befolkning. Andre land har varslet store oppkjøp for å bygge opp kriselagre. Begge deler kan få følger for matsikkerheten i verden.

I India, som er verdens største riseksportør, ble det nylig innført tre ukers portforbud, og Vietnam, som er verdens tredje største eksportør av ris, begrenser nå eksporten, ifølge Reuters.

Tomme gater og torg: Vi skal holde oss hjemme. Ingen vet hvor lenge (Dagsavisen+)

Holder igjen

Kasakhstan, som er en stor hveteprodusent, har også bremset eksporten, mens Russland og Malaysia har innført restriksjoner for eksport av matolje.

– Dersom de store eksportørene holder igjen, vil kjøperne virkelig bli bekymret. Dette er panikk og ikke rasjonelt, for verden har nok mat, sier landbruksøkonomen Phin Ziebell i National Australia Bank til Reuters.

Norge har ikke beredskapslagre av mat. Den rødgrønne regjeringen vedtok å etablere slike kriselagre i 2013, men dette ble opphevet av den nåværende regjeringen, konstaterer Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.

– Forhåpentligvis er slike lagre unødvendig, men det er som med brannforsikring. Det er fint å ha når det brenner, sier han til NTB.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Burde hatt lagre

– Dersom store land innfører restriksjoner på eksport, eller land som Kina begynner å sikre seg mer, vil det raskt påvirke det globale matmarkedet, sier Slagsvold Vedum.

– Norge burde derfor hatt beredskapslagre, slik Finland har, og det hadde også vært klokt om man i år satte i verk føre-var-tiltak og oppfordret bøndene til å produsere mer, mener han.

– Dette trenger ikke koste penger og ville ha vært en trygghet. Det ville ha gitt økt samfunnssikkerhet og den eneste risikoen er at vi sitter med for mye til høsten. Alt bøndene trenger, er trygghet for at de ikke vil tape på eventuell overproduksjon, sier Slagsvold Vedum.

Sp-lederen har tatt saken opp med statsminister Erna Solberg (H), som er uenig.

– Det er synd at statsministeren bare blåser av hele problemstillingen. Jeg håper at hun har rett og at vi ikke trenger slike lagre, men det som har skjedd de siste to ukene viser med tydelighet at man bør planlegge for det tenkelige, sier han.

Les også: Trump på sitt mest populære på grunn av koronakrisen

Bør være nok

Ifølge amerikanske myndigheter vil det i år bli produsert 1,26 milliarder tonn ris og hvete i verden, noe som skulle være mer enn nok til å dekke etterspørselen.

Koronaepidemien kan imidlertid få store følger for innhøsting og videreforedling, og prisen på ris har nå steget til 492,5 dollar per tonn, det høyeste siden høsten 2013.

Det er likevel langt igjen til 2008, da finanskrisen resulterte i panikkoppkjøp som drev prisen på ris opp til 1.000 dollar per tonn.

Rislagrene i verden er nå på minst 180 millioner tonn, men de er ikke jevnt fordelt ettersom Kina og India alene sitter på 153 millioner tonn.

Store importører, som Filippinene og Indonesia, opplyser at de har lagre som dekker behovet i to måneder framover, men i juni vil det være tomt.

Les også: Slik har britene gått fra nær null til hundre i koronatiltak