Verden

Koronaen framskynder samfunnsendringer i Israel

Mens koronaviruset truer milliarder av mennesker verden over, er situasjonen annerledes for Israels ultraortodokse jødiske minoritet: Der kan viruset nå rokke ved grunnpilarene i samfunnet.

Les også: Nå er Ganz og Netanyahu enige om samlingsregjering

JAFFA (Dagsavisen): Også i Meah Shearim-nabolaget i Jerusalem er det stillere enn vanlig. Under normale dager ville svartkledde menn ha gått raskt i gatene mellom synagoge og yeshiva, de religiøse studieakademiene.

Men dette er ikke normale dager. Omsider nådde varslene om virusfaren også inn i de lukkede samfunnene. Selv ultraortodokse jøder, som gjerne skyr kontakt med omverdenen og det israelske samfunnet, holder seg nå innendørs.

Likevel ser noe ut til å ha skjedd. Kan hele samfunnskontrakten som ultraortodokse grupper har basert sine isolerte liv på, ha fått seg en trøkk? Grunntanken i Meah Shearim og andre steder der ultraortodokse lever har nemlig gjerne vært slik at en skulle kunne leve i isolasjon og så stole på at rabbinerne ville ta de rette beslutningene på deres vegne. Men denne gangen feilet rabbinerne stort, de advarte aldri i tide, og prisen betales i døde: Over en tredjedel av alle smittede i Israel er ultraortodokse.

Les også: Derfor er kampen mot korona ekstra vanskelig i Israel

Tegnene

Men hvordan kan en måle at noe er i ferd med å skje i lukkede samfunn? Et tegn er at israelske internettleverandører melder om en økning på hele 40 prosent av nye brukere i de lukkede ultraortodokse miljøene. Dette kan bety at mange fra nå selv vil ha tilgang til informasjonen, og ikke lenger stoler like mye på sine ledere. Dette vil i så fall bety et jordskjelv ikke bare i det lukkede samfunnet, men også i israelsk politikk.

Leah Farkash, en ultraortodoks kvinne, avviser imidlertid at dette er tilfelle, og vil ikke forklare den økte bruken av internett med noen krise.

– Vi er nå alle isolerte hjemme, og vi har ikke lenger noe valg. Hvis vi trenger noe, hvis vi skal søke om noe, må vi ha tilgang til internett. Hvis man nå er arbeidsløs, og trenger støtte, må en være online for å be om hjelp, forteller hun til Dagsavisen.

Farkash er nettopp fra det ultraortodokse Meah Shearim nabolaget, som på hebraisk betyr «hundre porter». Og nabolaget er langt ifra homogent, selv om praktisk talt alle er ultraortodokse: En rekke strømninger innad i den ultraortodokse jødedommen som har sine utgangspunkt i forskjellige «dynastier» i Øst-Europa før andre verdenskrig, lever i gatene og smugene side om side.

Ultraortodokse familier har gjerne mange barn, ofte sju og åtte, men siden de ofte også er fattigere enn israelere flest, lever mange i små leiligheter på to og tre rom. Den lange korona-relaterte selvisolasjonen blir vanskeligere da, sier Farkash.

– Av og til gjør jeg utflukter til fjerntliggende steder som vaskemaskinen, forteller hun over telefonen, og ler.

Koshertelefoner

Hun sier at internettbruken blant ultraortodokse er høyere enn mange tror, og at de har tilgang til noe som kalles koshertelefoner og kosher-internett.

– Når man registrerer seg hos en leverandør, kan man be om kosher-internett. Da vil du ikke se for eksempel pornografi og du bestemmer også selv hvilke nyheter du skal lese. Mange vil for eksempel velge HaModiah, en ultraortodoks avis, og få velger Y-Net, den som israelere flest leser, sier hun. Hun forteller også at hennes rabbiner i disse dager gir sine leksjoner over Zoom.

– Men det er en utbredt mistillit mellom israelske myndigheter og ultraortodokse samfunn fordi regjeringene ofte er antireligiøse og for eksempel tillater busser på sabbaten eller krever at ultraortodokse menn må inn i militæret, forteller hun.

– Fordi vi ikke har tillit til regjeringen, er vi også mistenksomme når vi får pålegg, og slik var det også nå med koronaviruset, sier hun.

De mest radikale av de ultraortodokse anerkjenner ikke staten Israel, bruker ikke hebraisk, men heller yiddish som dagligspråk og har til og med egne uoffisielle banker skjult i leiligheter rundt omkring i Meah Shearim. Rundt 12 prosent av Israels befolkning på ni millioner er ultraortodokse.

Med sitt utgangspunkt i en verden som ikke lenger finnes i Øst-Europa, er de ultraortodokses uvanlige klesdrakt en kopi av klærne den polske ikke-jødiske adelen gikk i på 1800-tallet. Den ekstreme selvisoleringen var noe som startet etter den andre verdenskrigen. Storparten av samfunnet ble ødelagt, og under gjenoppbyggingen konkluderte deres ledere at det var lite å lære av et moderne samfunn som kunne produsere gasskamre.

Les denne: Livet ditt styres av tilfeldigheter. Det kan du bruke til å planlegge framtida (Dagsavisen+)

Økonomiske utfordringer

De første sprekkene innad kom imidlertid før koronaviruset. I ultraortodokse samfunn er menn gjerne fulltidsstudenter av hellige tekster som Tora og Talmud, men statsstipendene rekker ikke til. For å overleve økonomisk har kvinnene i huset i økt grad søkt seg til den israelske høyteknologiske industrien. Så i det som er et tradisjonelt og patriarkalsk samfunn, er det kvinnene som ofte nå kommer hjem med lønnsslippen. Hvordan dette vil påvirke maktforholdene vil bli klart i årene som kommer.

Et annet tegn så en under lokalvalget i Jerusalem i 2018. De fleste ultraortodokse rabbinerne ba sine etterfølgere stemme på en bestemt ordførerkandidat, men ved urnene valgte tilstrekkelig mange ikke å følge deres «råd», og ga heller sin stemme til en annen kandidat, som til slutt vant. Til da hadde et slikt «opprør» vært uhørt.

Men denne svekkelsen av den tradisjonelle autoriteten har så skapt spirene til en allianse som til nå har vært utenkelig: Under parlamentsvalget i mars hang Felleslisten, et parti som består av kommunister og islamister, de fleste av dem palestinske israelere, opp valgplakater på et uvanlig sted – i den ultraortodokse byen Bnei Brak utenfor Tel Aviv. Tanken, som nå vinner mer grunn, er at de ultraortodokse og Israels palestinske minoritet, som to marginaliserte grupper, har felles interesser de best kan hevde sammen.

For abonnenter: Våre beste artikler om korona

Mer fra Dagsavisen