Kopperfunn fra vikingtida kan gi verden nye svar om epidemier

Danske forskere har funnet spor av kopper i vikinger både i Norge, Sverige og Danmark. Det avslører at sykdommen var i Europa langt tidligere enn antatt.

Det hittil tidligste genetiske beviset for koppervirus stammer fra 1600-tallet, men må nå flyttes nesten 1.000 år tilbake i tid, ifølge et internasjonalt forskerteam ledet av Københavns Universitet.

De beskriver i en studie i det vitenskapelige tidsskriftet Science funn av viruset i levninger etter elleve mennesker fra vikingtidens Nord-Europa (år 600 til 1050). Viruset var utbredt i samfunnet, mener forskerne.

Funnene kan på sikt gi nye svar om hvordan et virus som kopper flytter seg fra dyr til mennesker, og hvordan det muterer til en trussel mot mennesker.

– Hvis noen skulle være i tvil etter de siste månedene, så er store epidemiske sykdommer noe som kan velte om på samfunnet. Vi kan helt klart bruke disse funnene til å bli bedre på å møte noen av de sykdommene som kan påvirke samfunnet markant, sier arkeolog og DNA-forsker Søren Michael Sindbæk til videnskab.dk.

Kopper er en av de aller dødeligste sykdommene menneskeheten har opplevd, og tok livet av minst 500 millioner mennesker bare på 1900-tallet. Det siste påviste tilfellet av kopperviruset var i Somalia i 1977.

Utbredt smitte

Sykdomsforløpet beskrives som grusomt og starter med feber som etterfølges av utslett som utvikler seg til væskefylte blemmer. En vellykket vaksinasjonskampanje har gjort at sykdommen er erklært utryddet.

Fram til nå har en mumie fra Litauen vært det tidligste funnet av kopper. Det stammet fra 1600-tallet, og det er siden blitt argumentert for at sykdommen ikke var til stede i Europa i middelalderen, men kom hit med riddere fra korstogene i Midtøsten.

Funn av viruset i DNA-materialet etter elleve individer fra vikingtida rokker ved den historien.

– Vi har positive funn i Danmark, Sverige, Nord-Norge, Oxford i England og den europeiske delen av Russland. Så det er en stor utbredelse, sier Martin Sikora ved Københavns Universitet.

Han påpeker at forskerne ikke kan fastslå at de elleve personene døde av kopper. Det må imidlertid ha vært store konsentrasjoner av viruset i menneskene, ettersom det er mulig å finne det igjen så mange år seinere.

Derfor er det sannsynlig at flere vikinger mistet livet på grunn av sykdommen, mener forskerne. Totalt ble det gjort funn av viruset i 2 prosent av levningene som ble undersøkt.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer dødelig med tiden

Søren Michael Sindbæk mener funnene viser at kopper var en del av samfunnet, litt som influensaen er i dag, uten å forårsake massedød.

– I så fall ville man finne massegraver eller veldig lokaliserte utbrudd. Når sykdommen er utbredt mange steder, tyder det på at folk var utsatt for den jevnlig, men ikke døde av den, sier han.

Forskerne har også klart å rekonstruere mer enn 95 prosent av genomet, eller genkoden, til viruset i de forskjellige kroppene. Det viser at viruset er av en annen genetisk variant, men fra samme forfader, som kopperviruset som herjet på 1900-tallet.

Det har gjort at forskerne har kunnet lage en katalog over de genetiske forandringene viruset har gått gjennom fra vikingtiden og til moderne tid.

– Mange av de sykdommene vi som samfunn tar mest på alvor i dag, er de som først har høy dødelighet, og som vi siden utvikler høyere immunitet mot. Men kopper er et eksempel på det motsatte: Sykdommen er blitt mer dødelig med tiden, sier Sindbæk.