Verden

Knyttneve mot demonstranter

Etter to måneder med protester varsler Hongkongs leder, C.Y. Leung, en hardere linje mot demonstrantene. Men behandlingen av demonstrantene har kostet ham folkets tillit, mener ekspert.

Demonstrasjonene i Hongkong, som i begynnelsen trakk over 100 000 innbyggere til gatene, har i det siste møtt større motstand. Mangel på framdrift har ført til frustrasjon og større oppslutning blant motdemonstrantene, såkalte «Blue Ribbon Movements».

Marc Lanteigne, seniorforsker ved NUPI, mener Beijings strategi bevisst har vært å la demonstrantene få slite ut populariteten blant befolkningen. Etter hvert som tida har gått, har frustrerte demonstranter gått tilbake til sine daglige gjøremål.

- Beijing har håpet at demonstrasjonene skulle avta slik at det ville være forsvarlig å oppløse dem. Samtidig har andre innbyggere, særlig de med interesser i Hong Kongs næringsliv, blitt frustrerte og vendt ryggen til demonstrantene. Etter at mange har gått tilbake til jobb og skole, står kun den harde kjernen igjen, sier han.

 

Les også: Mannen de strides om

 

Synkende deltakelse

Sent søndag kveld barket politi og demonstranter sammen i nærheten av regjeringens hovedkvarter. Sammenstøtene er noen av de mest alvorlige siden demonstrasjonene brøt ut i slutten av september, et skremmeskudd fra styresmaktene i Hongkong til demonstrantene, som igjen hadde samlet seg etter at en britisk delegasjon ble nektet innreise til byen.

- Ikke misforstå politiets toleranse som svakhet, advarte Hongkongs leder CY Leung. Han oppfordret studenter til å holde seg vekk fra det okkuperte området, og presiserte samtidig at politiet framover vil legge seg på en mer resolutt linje. Lanteigne frykter at konsekvensene kan få en oppildnende effekt på demonstrantene.

- En mer hardhendt taktisk linje fra politiets side kan meget vel føre til at demonstrasjonene blusser opp igjen, slik de gjorde da politiet begynte å bruke tåregass mot demonstrantene i oktober, sier han.

 

Tynnslitt tiltro

Ett av kravene som er blitt fremmet av demonstrantene, er Leungs avgang. Politikeren, som er Hongkongs tredje leder siden overrekkelsen fra Storbritannia i 1997, har møtt sterk kritikk for måten han har behandlet den delikate situasjonen på. Allerede før demonstrasjonene var han en upopulær mann blant befolkningen. Nå er tilliten så godt som ikke-eksisterende.

- Jeg undres over hvordan han skal klare å fullføre perioden sin. Han har tapt all tillit. Selv de som ikke protesterer er misfornøyde med hvordan regjeringen har behandlet situasjonen, sier Lanteigne.

Selv om demonstrantene har lykkes med å viske vekk det siste av Leungs popularitet, virker det ikke sannsynlig at han kommer til å gå av med det aller første.

- Det ville vært å innrømme nederlaget og gi en seier til demonstrantene. Regjeringen i Hongkong har ikke råd til å tape ansikt på den måten, sier Lanteigne.

 

Langsiktig effekt

Hongkong byttet eierskap i 1997, da det gikk fra å være en britisk koloni til å bli innlemmet i Kina som en såkalt «spesiell administrativ region» med stor grad av selvstyre. Demonstrasjonene som pågår viser at det, til tross for en lang og forsiktig integreringsprosess fra begge sider, fortsatt finnes sosiale og politiske forskjeller mellom Hongkong og resten av Kina.

- Det har ikke gått så smertefritt som det kunne. Beijings idé om å integrere Hongkong har fått et skudd for baugen. Sannsynligvis vil det gi politiske konsekvenser i lang tid framover - ikke bare i Hongkong, men også i Beijing, mener Lanteigne.

Han understreker at det er veldig vanskelig å vite hva som faktisk foregår inne i den kinesiske regjeringen, siden den eneste informasjonen som kommer ut, kommer gjennom medier på det kinesiske fastlandet. Mantraet fra disse kildene virker å være at protestene skaper kaos, skader Hongkongs økonomi og at de må løses så snart som mulig.

I Taiwan ligger de pro-kinesiske partiene an til å gå på et solid tap i lokalvalgene. Noen har pekt på at demonstrasjonene i Hongkong kan få en dominoeffekt i andre regioner med ønske om større autonomi. Lanteigne er skeptisk.

- Situasjonen i Hongkong dekkes ikke noe særlig i kinesiske medier, og Hongkong behandles ofte som et spesialtilfelle for Kinas del på grunn av sin unike historie og bakgrunn. Jeg tror en spredning er svært lite sannsynlig, sier han.

Mer fra Dagsavisen