Verden

Klokkene ringer i Beirut en uke etter eksplosjonen

Tusener av Beirut-innbyggere, kledd i hvitt, marsjerte tirsdag langs havneområdet i byen, en uke etter den voldsomme eksplosjonen som la deler av byen i grus.

Kirkeklokkene ringte og moskeene leste ut vers fra koranen, og åtte minutter over 18, på slaget én uke etter at katastrofen rammet Beirut, holdt demonstrantene ett minutts stillhet til minne om ofrene.

Dødstallet var tirsdag steget til 171, men redningsmannskaper leter fortsatt etter et 20-tall savnede, selv om håpet om å finne dem i live svinner.

– Vi leter fortsatt, men vi er i ferd med å miste håpet, sier en redningsarbeider som graver etter savnede i ruinene. Han sier at familier til savnede barn trygler dem om å finne iallfall kroppsdeler.

De fleste av de savnede bodde trolig i husene nærmest eksplosjonen, der nesten alt ble jevnet med jorda, og folk graver fortsatt i ruinene av boligene sine.

– Alt jeg har funnet, er dukken til datteren min, sier en gråtende beboer.

I tillegg til de 171 døde ble rundt 6.000 mennesker skadd, og nærmere 300.000 mistet hjemmene sine da 2.750 tonn høyeksplosivt ammoniumnitrat gikk i lufta i havneområdet forrige tirsdag.

Les også: Protesterer mot Hizbollah-geriljaens kvelertak på Libanon (+)

Tradisjonell bydel i ruiner

Oversiktsbilder viser de enorme ødeleggelsene i den tradisjonelle bydelen Gemmayzeh, der mange hundre år gamle levantinske villaer i med sine karakteristiske triple vindusbuer ikke lenger er beboelige.

Knust glass ligger strødd på marmorgulv, og elegante balkonger med intrikate jernrekkverk ligger knust på gata ved restene av husene der Libanons mest tradisjonsrike gamle familier bodde.

Fra lufta kan man se gjennom de ødelagte takene ned på restene av antikviteter og portretter av familienes forfedre i bygningene som overlevde 15 års borgerkrig, men ikke forrige ukes eksplosjon.

«Han visste», sto det på en plakat med et bilde av Michel Aoun, som har vært president siden 2016 og sier han først hørte om lageret av ammoniumnitrat for tre uker siden.

– Jeg er rasende, jeg er sint, jeg er harm, jeg er trist, jeg har mistet håpet, sier Anthony Semaan, en mann i 20-årene, som var kommet for å hedre ofrene.

Les også: Libanons helseminister: – Hele regjeringen går av

Presset til å gå av

Som mange andre sier Semaan at det ikke gjør noen forskjell at regjeringen har gått av.

– For det første er det mange spørsmål som må besvares, og for det andre er det andre rotter som må røykes ut. Først da kan vi kanskje begynne å tenke på framtiden, sier han.

Befolkningens raseri mot den politiske eliten etter eksplosjon førte til at regjeringen gikk av mandag. I etterkant av katastrofen er en rekke dokumenter kommet fram som viser at tjenestemenn i flere etater kjente til eksplosivene i hjertet av byen i flere år, uten å foreta seg noe.

Eksplosjonen kom på toppen av koronapandemien og en økonomisk krise som i oktober i fjor utløste omfattende demonstrasjoner mot den politiske eliten.

Minst halvparten av befolkningen lever under fattigdomsgrensa i et land som tidligere ble kalt Midtøstens Sveits.

For mange libanesere var eksplosjonen det endelige beviset på hvor korrupt, inkompetent og handlingslammet den politiske eliten er.

Les også: Libanons president utelukker ikke bombe

Mer fra Dagsavisen