Klart ja til abort i Irland

To av tre stemte ja til å tillate abort i fredagens folkeavstemning. – Dette gir et sterkt signal om at vi har fått til en kulturell endring, sier leder i irsk voldtektsnettverk.

 

Av Ida Madsen Hestman og Bibiane Piene/NTB

Da alle stemmene var talt opp lørdag, var resultatet krystallklart: 66,4 prosent stemte ja til å fjerne det omstridte grunnlovstillegget fra 1983 som gir et ufødt barn like stor rett til liv som moren, mens nesten 33,6 prosent stemte nei. I praksis har tillegget ført til at abort er forbudt, med mindre mors liv er i overhengende fare. Ja-flertallet var tydeligst i byene, blant de unge og blant kvinner, melder NTB.

– Dette gir et sterkt signal om at vi har fått til en kulturell endring, som også handler om å bekjempe voldtekt og seksuell vold mot kvinner. Det viser at Irland forstår kvinners rettigheter i verden. Det er dette vi står for, det er dette vi er i dag, sier Cliona Saidlear, daglig leder ved Rape Crisis Network i Irland, til Dagsavisen.

Les også: Irlands vei til historisk abortvalg

Dødsfall måtte til

Saidlear påpeker at det måtte dødsfall til, før abort gikk fra å være en aktivisme-sak, til å bli en sosial bevegelse, og til slutt et krav fra folket om en folkeavstemning for å få til en slik grunnlovsendring.

– Det har vært så mange vonde, traumatiske historier gjennom flere tiår som har måttet til, før det til slutt skulle bli vedtatt et valg. Det har vært kvinner som har vært nære å dø, men også de som har omkommet, og det har vært kvinner som har vært utsatt for voldtekter, også barn, som har blitt nektet abort. Mange av disse sakene har skapt sjokkbølger i landet. Saker som virkelig har satt sinnene i kok. Og det er kvinner rundt om i dette landet som har skapt denne bevegelsen og denne endringen, sier Saidlear.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Jubel og tårer

Ja-siden jubler over den overveldende seieren, og lørdag ettermiddag strømmet tusenvis til sentrum av Dublin for å feire.

– Jeg er så stolt av å være irsk i dag, og jeg gråter av lettelse og lykke, sier 17 år gamle Aoibhinn til  Irish Times.

Nei-siden kaller på sin side resultatet for en «tragedie av historiske dimen­­­sjoner». Allerede lørdag formid­dag erkjente de nederlaget.

– Det er ingen mulighet for at lovendringen ikke går igjen­­nom, sier John McGuirk, talsperson for en av Irlands største grupper mot abort, Save The 8th. Navnet på gruppen refererer til grunnlovstillegget.

Les også: - Jeg ble spyttet på og kalt barnemorder (Dagsavisen+)

Ny lov

Regjeringen med statsminister Leo Varadkar i spissen har lovet at dersom grunnlovstillegget fjernes, vil de legge fram et lovforslag om selvbestemt abort inntil 12. svangerskapsuke. Forslaget vil etter alle solemerker få flertall i parlamentet, og dermed vil en av Europas strengeste abortlover være historie. Varadkar var selv nei-mann i starten, før han skiftet side og stilte seg i spissen for ja-kampanjen. Seieren kan bidra til å styrke hans politiske stilling, skriver Irish Times.

Barne- og ungdomsminister Katherine Zappone sier at hun er sikker på at den nye abortloven vil bli godkjent innen utgangen av 2018.

– Jeg er full av følelser og særlig takknemlig for at så mange av Irlands kvinner har stått fram med sine vanskelige historier, sier hun til nyhetsbyrået AP.

– Vi ser allerede at oppslutningen omkring denne nye loven er så høy, og regjeringa har sagt de allerede er på ballen. Det kan ta noe tid, men det vil nok ikke ta noen lengre tid, enn en demokratisk prosess normalt gjør når man skaper en ny lov. Men nå får vi endelig endret dette. Vi er et traumatisert land. Nå trenger vi en periode med legning, tenker jeg, sier Cliona Saidlear til Dagsavisen.

Nordirsk krav

Samtidig stiger også kvinner i britiskstyrte Nord-Irland, som har et abortforbud lik det irske, opp på barrikadene.

– Britiske myndigheter kan ikke lenger snu ryggen til og nekte oss likhet, sier Grainne Teggart, som leder Amnestys kampanje for å bli kvitt abortforbudet.

– Vi må ikke glemme at nordirske kvinner fortsatt blir straffet for et viktoriansk abortforbud, sier Teggart ifølge Irish Times.

I løpet av de neste månedene skal britisk høyesterett etter planen avsi en kjennelse om hvorvidt abortloven i Nord-Irland er et brudd på kvinners rettigheter.

Slag for kirken

Fredagens folkeavstemning har i månedsvis satt sitt preg på det sterkt katolske Irland. Trass i at de fleste målinger på forhånd viste seier til ja-siden, var det ikke ventet et slikt overveldende flertall, ifølge Irish Times. Til og med i konservative Connacht-Ulster, der nei-siden har stått sterkt, stemte 59 prosent for å fjerne grunnlovstillegget, ifølge avisa. I kun én av Irlands 40 valgkretser, Donegal helt i nord, fikk nei-siden flertall med nesten 52 prosent av stemmene.

Valgframmøtet endte på drøyt 64 prosent.

Resultatet kan bli nok et slag for den katolske kirkens autoritet. For tre år siden sa irene ja til å tillate ekteskap mellom personer av samme kjønn. Kirken har også mistet troverdighet etter en rekke overgrepssaker den siste tiden.

Les også: – Motstanden til abort, den er alltid der

 

Abortsaken i Irland

* Abort har vært forbudt i Irland siden 1861. Verken voldtekt, incest eller misdannelser hos fosteret har vært godkjent som grunner til å avbryte svangerskapet.

* I 1983 ble et åttende grunnlovstillegg vedtatt. Tillegget gir et foster og en gravid lik rett til liv.

* Både FN-komiteen for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (OHCHR) og FNs menneskerettighetsråd har uttrykt bekymring for den strenge abortloven.

* I folkeavstemningen 25. mai 2018 stemte 66,4 prosent for å fjerne det åttende grunnlovstillegget.

* Det åpner for at den irske regjeringen kan legge fram et lovforslag om fri abort de første 12 ukene av svangerskapet, noe statsminister Leo Varadkar har sagt vil skje.