Verden

Klart ja-flertall i grunnlovsavstemning

EGYPT: Et klart flertall sa ja til den nye grunnloven i folkeavstemningen i Egypt, ifølge regjeringen. Resultatet kan bane vei for at forsvarssjef Abdel Fattah al-Sisi stiller som presidentkandidat.

– Oppmøtet kan komme til å overstige 55 prosent, og ja-flertallet kan overstige 95 prosent, sier generalmajor Abdel Fattah Othman til TV-kanalen Al-Hayat.

Men det endelige resultatet er ikke klart. Oppmøtet blir en viktig pekepinn for al-Sisis popularitet. Forsvarssjefen har sagt han vil stille som presidentkandidat dersom oppmøtet er stort nok.

Folkeavstemningen om en ny grunnlov i Egypt ble avsluttet onsdag kveld.

Sikkerhetstiltakene rundt folkeavstemningen tirsdag og onsdag har vært omfattende. Onsdag forløp imidlertid betydelig roligere enn tirsdag, da minst ni mennesker ble drept i sammenstøt rundt om i landet og 250 personer ble pågrepet.

Men også onsdag ble 79 mennesker pågrepet.

Den nye grunnloven vil erstatte forfatningen som den avsatte islamisten Mohamed Mursi fikk vedtatt da han ble president.

Boikott

Tilhengerne av den nye grunnloven mener den blant annet vil gi egypterne større ytringsfrihet og bedre rettigheter for kvinner. Samtidig kan den gi mer makt til hæren, politiet og rettsvesenet.

Men islamistbevegelsen Det muslimske brorskap, som den avsatte presidenten Mohamed Mursi tilhører, oppfordret på forhånd til boikott av valget og til demonstrasjoner.

Egypts overgangspresident Adly Mansour har for sin del oppfordret velgerne til å delta i valget.

– Folk må vise terroristene at de ikke frykter noe, sa han etter å ha avgitt sin stemme, og fortsatte:

– Folkeavstemningen dreier seg ikke bare om grunnloven. Den skal også bane vei for at landet kan få en folkevalgt president og en nasjonalforsamling.

Tusen drept

Mansour og overgangsregjeringen han leder, har lovet at folkeavstemningen skal etterfølges av valg på president og nasjonalforsamling.

Over tusen mennesker, de aller fleste tilhengere av Brorskapet, er drept, og mange tusen andre er fengslet siden militæret avsatte Mohamed Mursi fra presidentposten i fjor sommer.

Situasjonen har vært ustabil i Egypt helt siden landets leder gjennom tre tiår, Hosni Mubarak, ble fjernet fra makten i et folkeopprør vinteren 2011. Den arabiske våren brakte med seg håp om demokrati og folkestyre i landet. Men mange egyptere er skuffet over sviktende sikkerhet, stadige maktskifter og økonomisk tilbakegang i de snart tre årene som er gått siden revolusjonen.

Mer fra Dagsavisen