Jeremy Corbyn er i motsetning til mange i Labour imot en fornyelse av atomvåpenprogrammet. Bildet er fra da Corbyn ble valgt. FOTO: STEFAN WERMUTH/NTB SCANPIX

Klart for kamp om atomvåpen

Den omstridte atomvåpendebatten vil tilspisse seg i Storbritannia med Jeremy Corbyn som leder.

I dag var det ventet at Labours landsmøte ville diskutere og muligens stemme over en av de mest kontroversielle politiske sakene i Storbritannia: atomvåpenprogrammet Trident, men den kontroversielle saken ble droppet.

Med Jeremy Corbyn som Labour-leder er temaet igjen en het potet. Corbyn vil avvikle Trident; et høyst kontroversielt standpunkt både innad i Labour og i britisk politikk.

LES OGSÅ: Verdens atomvåpen 70 år etter

– Ny verdensrolle

Saken vil bli tungt debattert det neste halvåret fordi det britiske parlamentet neste år skal avgjøre om det eksisterende atomvåpenprogrammet skal skiftes ut med et nyere system. Regjeringspartiet De konservative har gått inn for en fornyelse. Det har også Labour, men det er krefter i partiet som er imot, inkludert Jeremy Corbyn.

Motstanderne har fått et styrket mannskap i parlamentet etter at Det skotske nasjonalistpartiet i mai fikk 56 av Skottlands 59 seter i Underhuset – motstanden mot Trident er massiv i Skottland siden ubåtene ligger ved den skotske kysten. Med Jeremy Corbyn som Labour-leder er dynamikken endret ytterligere i den britiske debatten.

En av dem som er enig med Corbyn og som kjemper for et internasjonalt forbud mot atomvåpen er britiske Robert Green. Han var tidligere kommandørkaptein i den britiske marinen, og trente på å slippe atomvåpen fra kampfly.

– Corbyn har definitivt vekket debatten om dette, og vi trenger en opplyst diskusjon. Tidligere ledere har fulgt konsensusen om å støtte atomvåpenprogrammet, sier Green i et intervju med Dagsavisen.

Han og andre atomvåpenmotstandere mener diskusjonen om fornyelsen av atomvåpenprogrammet er en anledning til å avskaffe atomvåpen, som det første av de fem faste medlemmene av Sikkerhetsrådet.

– Det ville være en «gamechanger» dersom Storbritannia gikk inn for dette. Vi ville få en ny verdensrolle og stå fram som et eksempel for andre atommakter, sier Green, som påpeker at Storbritannia er den beste kandidaten blant de fem faste medlemmene av Sikkerhetsrådet, fordi landet har det minste atomvåpenarsenalet.

Selv endret han holdning i løpet av sine år i marinen mellom 1962 og 1982. I deler av denne perioden var han bombesikter, og hadde ansvar for å øve seg på situasjoner der han ville komme til å slippe atomvåpen fra kampfly eller helikoptre på kommando. Han deltok også under Falklandskrigen mot Argentina.

– Det var en gradvis prosess, der jeg etter hvert begynte å stille spørsmål ved atomvåpenbesittelsen, sier Green, som har skrevet boken «Security without nuclear deterrence» (Sikkerhet uten avskrekking med atomvåpen).

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!

LES OGSÅ: Ni land har fortsatt mer enn 16.000 atomvåpen

– Avskrekker

En britisk atomvåpenavvikling sitter likevel langt inne. Med den økte spenningen mellom Russland og NATO bare det siste året, argumenterer mange for at atomvåpen trengs fordi det har en avskrekkende effekt. Da Corbyn ble valgt mente statsminister David Cameron at Corbyns syn på blant annet Trident og Nato gjør Labour til en sikkerhetsmessig trussel.

Også mange i Labour mener det er viktig å ha atomvåpen på grunn av avskrekking. Corbyn er på kollisjonskurs selv med sin egen nestleder i spørsmålet: Tom Watson er blant dem som er for en fornyelse av atomvåpenprogrammet.

– Jeg mener det er avskrekking som har sørget for verdensfreden i et halv århundre, sa han nylig til BBC.

Robert Green mener dette argumentet ikke holder.

– Mitt svar er: med atomvåpen risikerer man derimot å blåse opp en alvorlig situasjon der man i verste fall kan utløse bruken ved en misforståelse, sier Green. Han mener kjernefysisk avskrekking heller undergraver sikkerhet ved å skape mistillit og fremmer ustabilitet.

Labours landsmøte i Brighton startet i går og får stor oppmerksomhet på grunn av Jeremy Corbyn. Internasjonalt har 113 land sluttet seg til det østerrikske initiativet «Humanitarian pledge», som er et løfte om å arbeide for å forby og avskaffe atomvåpen – men ingen NATO-land har sluttet seg til. Det er holdt flere konferanser om de humanitære konsekvensene av atomvåpen de siste årene, og over 150 land har deltatt.

LES OGSÅ: Vil gjøre atomvåpen til historie