Klart for brexit: Hva betyr det?

Fredag 31. januar meldes Storbritannia ut av EU. Hva skjer da? Vi gir deg svarene du trenger.

Når skjer brexit?

EU-utmeldingen skjer fredag 31. januar kl. 24, det vil si kl. 23 fredag kveld britisk tid.

Storbritannia melder seg ut på grunnlag av en utmeldingsavtale mellom Storbritannia og EU.

Hva betyr det i praksis?

Det er lagt opp til en overgangsperiode som varer til 31. desember 2020. Det betyr at en del ikke vil bli endret umiddelbart. 

Storbritannia går umiddelbart ut av institusjonene i EU-systemet, blant annet vil det ikke lenger sitte britiske represenanter i EU-parlamentet. De 73 britiske representantene i EU-parlamentet har pakket ut fra kontorene sine denne uka.

Men Storbritannia vil fortsette å være en del av det indre marked og tollunionen så lenge overgangsperioden varer. Derfor vil den største endringen merkes først etter utgangen av 2020. Da skal Storbritannia ut av både tollunionen og det indre marked.

Etter 2020 vil Storbritannia, uansett om det oppnås en handelsavtale eller ikke med EU, ha en løsere tilknytning til EU enn hva for eksempel Norge har, siden Norge deltar i det indre marked gjennom EØS, noe Storbritannia ikke skal. 

Les også: Vil brexit bli første skritt på veien til et forent Irland?

Hva skal skje i overgangsperioden?

Så langt har man kun blitt enige om en utmeldingsavtale, som regulerer selve «skilsmissen» fra EU, herunder blant annet hvor mye penger Storbritannia skal betale til EU ved utmeldingen, hvilke rettigheter britiske borgere i EU og EU-borgere i Storbritannia skal ha, og hvordan grensen skulle reguleres.

En avtale om de framtidige handelsrelasjoner gjenstår å bli enige om. Det er dette det skal forhandles om i løpet av overgangsperioden. Forhandlingene mellom Storbritannia og EU starter 3. mars.

Dette vil trolig bli krevende forhandlinger. Storbritannia ønsker så mye tilgang som mulig til EU for sine varer og tjenester, men har bestemt seg for å gå ut av det indre markedet og tollunionen. 

Det er ansett som kort tid å forhandle alt dette på under ett år, og EU har uttrykt skepsis til at det vil la seg gjøre. Men den britiske regjeringen har utelukket at det vil bli noen utvidelse av overgangsperioden. 

Målet med en handelsavtale er at varer skal kunne gå mellom partene uten toll, avgifter og kontroller. Dersom det ikke blir enighet om en avtale, risikerer Storbritannia blant annet å måtte betale toll på sin eksport til EU.

Hva er bakgrunnen for brexit?

23. juni 2016 ble det holdt en folkeavstemning om EU i Storbritannia, der 52 prosent stemte for å gå ut, og 48 prosent stemte for å bli.

Storbritannia går ut etter 47 år som medlem. Landet ble medlem i 1973, og er det første landet som går ut av EU.

EU går dermed fra 28 til 27 medlemsland.

Hvorfor skjer brexit først nå?

Storbritannia tok i mars 2017 i bruk den såkalte artikkel 50 i Lisboa-traktaten, som i praksis ga formell beskjed om at landet ville melde seg ut av EU. Storbritannia skulle gå ut av EU senest 29. mars 2019, var planen.

Dermed startet langvarige forhandlinger mellom den britiske regjeringen, ledet av konservative Theresa May, og EU. Til slutt ble de enige om en avtale.

Men det var ikke nok. Avtalen skulle også godkjennes av det britiske parlamentet. Det var også svært mye uenighet mellom politikerne i Underhuset i det britiske parlamentet, utmeldingsavtalen ble nedstemt tre ganger i Underhuset. Siden man ikke oppnådde enighet ble brexit-datoen utsatt.

I juli 2019 tok Boris Johnson over etter Theresa May. Han reforhandlet avtalen med EU, men heller ikke han fikk gjennom sin avtale høsten 2019. Til slutt ble det holdt et nytt parlamentsvalget i desember 2019, der De konservative fikk overveldende flertall. Partiene som hadde lovet en ny folkeavstemning fikk langt færre plasser enn De konservative i Underhuset.

Dermed var det ikke lenger noen hindringer i veien i parlamentet, og avtalen kunne skli enkelt gjennom Underhuset. 

Les også: Splittet Storbritannia møter brexit med sorg og glede