Verden

Klar beskjed fra WHO: Sats mer på psykisk helse

Psykisk helse var allerede underfinansiert og nedprioritert i flere land før koronapandemien brøt ut. FN krever økt innsats, og i Nepal frykter en psykiater flere selvmord når samfunnet igjen åpnes.

– Det har vært ekstremt lave investeringer i psykisk helse tidligere i flere land. I Sør-Sudan er det er en person som jobber med psykisk helse per fire millioner innbyggere. Innbyggere i en by som Malakal må reise 2000 kilometer til hovedstaden Juba for å få hjelp. Det tar mer enn 30 timer, sier Fahmy Hanna til Dagsavisen.

Han jobber i avdelingen for psykisk helse i Verdens helseorganisasjon (WHO), og koordinerer nå innsats på feltet i forbindelse med koronapandemien. En hovedbekymring er at det psykiske helsetilbudet må gjøres tilgjengelig for alle, sier han.

– Det regionale tilbudet må utvikles, hvis ikke vil vi ha store utfordringer i mange land, fortsetter Hanna.

Koronapandemien har tydelig vist hvordan mental helse har vært både forsømt og underinvestert i, het det i en uttalelse fra FN i mai.

En satsing på psykisk helse må bli en del av alle lands koronastrategi, mener WHO.

Les også: WHO om ikke-smittsomme sykdommer: Katastrofe i sakte film (+)

Når barna med lydbok

I utviklingsland og krigsherjede områder kommer koronaviruset på toppen av flere eksisterende kriser, på steder der tilbudet innen mental helse ofte er mangelfullt.

Som en del av WHOs arbeid med pandemien, har FN-organet utarbeidet guider og tips for hvordan man blant annet bør takle stress. En egen barnebok er også laget og oversatt til 105 språk, deriblant norsk, sier Hanna.

Barneboka er blant annet laget som lydbok for rohingya-barn i distriktet Cox's Bazar i Bangladesh, der over en million rohingya-flyktninger bor i tettpakkede leirer. 

I midten av mai ble det første bekreftede koronatilfellet oppdaget i leirene, og antall smittede øker nå sakte, skriver den australske kringkasteren ABC.

(Saken fortsetter under bildet)

Health workers at a 144-bed treatment center built in Ukhiya Upazila, a district of Cox's Bazar, Bangladesh, May 7, 2020 are seen in this handout photo obtained by Reuters on June 5, 2020. UNHCR/L. Donovan/Handout via REUTERS ATTENTION EDITORS - THIS PICTURE WAS PROVIDED BY A THIRD PARTY. NO RESALES. NO ARCHIVES. MANDATORY CREDIT.

Helsepersonell i et distrikt i Cox's Bazar i Bangladesh i mai i år. Foto: UNHCR/NTB scanpix

– Barneboka brukes også i Jemen, Irak og Sør-Sudan. Det er krigsrammede steder der det på forhånd var et behov for mental helsehjelp, så kommer coivd-19 stress i tillegg, sier Hanna.

En håndbok med grunnleggende ferdigheter og tips for mental helsehjelp oversettes også til burmesisk til bruk i Myanmar, landet over 700.000 roginhyaer flyktet fra i 2017 etter at regjeringen i landet gjennomførte brutale angrep på rohingya-bebodde områder.

– Den er også laget for internt fordrevne i Etiopia og Somalia, og barneboka er også tilgjengelig på alle disse språkene, sier Hanna. 

Les også: Psykologene frykter en psykisk helsekrise når koronakrisa er over

Ekstra belastning

I WHO jobber de for å sikre at alle guidene og verktøyene som utvikles i kampen mot korona, har et psykososialt innhold.

– Det er viktig fordi folk som har fått diagnosen covid-19 eller venter på resultatet av en test, står overfor mye usikkerhet. Det er også en utfordring å være i karantene og isolert fra samfunnet. Folk er allerede bekymret for økonomien, og så har du dem som kanskje har underliggende psykiske lidelser, som angst og depresjon, som så må forholde seg til korona, sier Hanna, og legger til:

– Folk er veldig sårbare, og flere steder har det vært en stans i det psykiske helsetilbudet. Mange steder var det allerede underinvestert i området, og nå utfordres selv de begrensede tjenestene. 

I Nepals hovedstad Katmandu leder Aron Kunwar arbeidet ved det som er landets første, og hittil eneste, fulltids psykiatriske poliklinikk for barn og unge. Klinikken ble etablert i 2015, blant annet med økonomisk bistand fra ikke-statlige norske organisasjoner.

– Da vi startet arbeidet spurte folk om vi trengte en egen barnepsykiatrisk klinikk i Nepal. De forsto ikke at mental helse også er et problem for barn. Nå skjønner mange at barn trenger disse tjenestene, sier Kunwar til Dagsavisen.

(Saken fortsetter under bildet)

###

Arun Kunwar leder Nepals eneste barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikk. Han er utdannet barne- og ungdomspsykiater, og er bekymret for hvordan koronautbruddet vil påvirke barn. Foto: Privat

På grunn av koronautbruddet er det langt færre som får behandling ved klinikken, men online-terapi sørger for at flere fortsatt har fått hjelp, fortsetter Kunwar. Klinikken har også jobbet tett med skoler for å hjelpe barn takle stress og usikkerhet under koronautbruddet.

– Mange elever er stresset på grunn av manglende sosialisering og for at de ikke kan gå på skolen, og mange er redde for at de selv eller familiene skal bli syke, sier Kunwar. 

Les også kommentar: Konflikter verden over har blitt verre under koronakrisa

Flere selvmord

Ifølge nepalske medier har myndighetene kunngjort at landet sakte, men sikkert nå åpner opp igjen etter nedstengingen. Dagsavisen snakket med Kunwar mens Nepal i stor grad fortsatt var stengt. I tillegg til at han var bekymret for hvordan barn ville takle det å komme tilbake til skolene igjen etter flere måneder hjemme, fryktet han en økning i antall selvmord.

– Antallet har ikke gått ned, og korona har ikke redusert stresset. Med finansielle vansker og konkurser vil tallet trolig stige i noen måneder, sa Kunwar.

Rundt 5000 mennesker tar sitt eget liv i Nepal hvert eneste år, skriver avisa Kathmandu Post, og det er en av de ledende dødsårsakene blant unge mellom 15 og 29 år. Over 1200 mennesker begikk selvmord i løpet av de første 74 dagene da landet ble nedstengt på grunn av korona, ifølge avisa.

Studier og spørreundersøkelser i flere land den siste tida ser ut til å bekrefte at pandemien har hatt konsekvenser for folks mentale helse, ifølge WHO. I USA viser en ny studie i forbindelse med koronautbruddet at amerikanerne ikke har vært så ulykkelige som de er nå, på 50 år, ifølge nyhetsbyrået AP.

(Saken fortsetter under bildet)

Social worker, Tamara Corona, checks the temperature of a visitor on the first day family visits are resumed after three months amid the coronavirus disease (COVID-19) outbreak at the nursing home Centro Casaverde in Navalcarnero, outside Madrid, Spain, June 8, 2020. REUTERS/Susana Vera

En helsearbeider måler temperaturen til en mann i Madrid. Koronapandemien ser ut til å ha hatt stor innvirkning på folks mentale helse, sier WHO. Foto: Sisana Vera/NTB scanpix

Også i Kina, Canada, Etiopia og Iran viser studier hvordan pandemien har påvirket innbyggerne. Noen steder meldes det om mer uro eller at folk drikker mer alkohol, mens andre steder er det flere som sliter med angst og depresjon.

Kunwar deltok nylig på et webinar sammen med blant andre utviklingsminister Dag Inge Ulstein (KrF). I fjor lanserte den norske regjeringa strategien «Bedre helse, bedre liv» i kampen for å bekjempe ikke-smittsomme sykdommer, der blant annet innsats innen psykisk helse i lavinntektsland var en viktig del.

– Norge fører an ved å også sette mental helse på agendaen for utviklingsarbeid. Jeg tror det er et positivt steg, og vi er veldig takknemlige for at Norge har gjort det, sier Kunwar. 

Les også: Korona-trøbbel for Leger Uten Grenser: Blir hemmet i å utføre arbeidet vårt

Les også: Korona har tatt flere amerikanske liv enn første verdenskrig

Mer fra Dagsavisen