Kjemper om venstresiden

NEW YORK (Dagsavisen): – Hillary Clinton er progressiv noen dager. Andre dager ikke, sier den demokratiske sosialisten Bernie Sanders, som har gitt den tidligere førstedamen overraskende hard konkurranse i valget om å bli demokratenes presidentkandidat.

I debattene fram mot dagens primærvalg i New Hampshire, andre delstat ut, har de to nærmest kappes om å stå lengst til venstre. Velgerne i den lille delstaten går til urnene i dag, og Sanders leder med hele 12,8 prosentpoeng over Clinton på RealClearPolitics’ gjennomsnitt av de siste meningsmålingene.

– Jeg er en progressiv som liker å få ting gjort, presiserer Clinton, som mener Sanders mange radikale ideer aldri vil se dagens lys i et splittet Washington DC.

Den tidligere så rause stemningen mellom demokratenes to presidentkandidater er forsvunnet, etter at valgresultatet i Iowa viste så godt som dødt løp mellom Bernie Sanders og Hillary Clinton, og med Sanders’ ledelse i New Hampshire.

LES OGSÅ: Trumps nederlag, Sanders seier

Populær sosialist

At en selverklært demokratisk sosialisten Sanders har vist seg å være en seriøs utfordrer til Hillary Clinton, har overrasket mange. Noen lar seg også skremme av den høye entusiasmen rundt Sanders «politiske revolusjon»: Direktøren for investeringsbanken Goldman Sachs, Lloyd Blankfein, kaller Bernie Sanders’ høye oppslutning for et potensielt «farlig øyeblikk» i amerikansk politikk. Republikanernes Donald Trump kaller Bernie Sanders for en kommunist.

Unge velgere er derimot ikke redde for 74 år gamle Sanders’ demokratiske sosialisme. I Iowa fikk han nær 80 prosent av stemmene til velgere under 30 år. Hillary Clinton fikk skarve 14 prosent.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ambisiøse mål

Det er økonomisk ulikhet som står høyest på Sanders’ agenda. Han vil ha gratis høyere utdanning, et offentlig helsevesen og langt høyere skatter for USAs rikeste. Det er radikale ideer i USA. Men er hans politiske revolusjon mer enn ord? Både og, mener eksperter Dagsavisen har snakket med.

Maclen Zilber, en demokratisk strateg ved Shallman Communications sier mye avhenger av valget til Kongressen, som finner sted samtidig med presidentvalget i november. Zilber tror Sanders vil få problemer med å gjennomføre sine mest ambisiøse prosjekter, som offentlig helsetilbud og gratis høyere utdanning, hvis republikanerne vinner flertall i en eller begge kamre i Kongressen. Alt er likevel ikke tapt:

– Presidenten i USA har relativt stor makt og kan bruke presidentdekreter. I tillegg kan en Sanders-seier inspirere andre sosialdemokrater til å stille til valg på demokratisk side, sier Zilber.

LES OGSÅ: Sanders i maskineriet

Nytt med revolusjon

Et av Hillary Clintons ofte brukte argumenter mot Bernie Sanders er ikke at hun er uenig med ham, men at han neppe vil få til særlig mye som president.

Sanders vil blant annet heve minstelønnen i USA til 15 dollar i timen. I dag er den føderale minimumslønna på 7,25 dollar i timen, det samme som i 2009. Hillary Clinton vil heve minstelønna til 12 dollar i timen.

Maclen Zilber påpeker at Sanders holder seg innenfor god demokratisk tradisjon med forslagene sine, men at språket og valgkampen skiller seg fra tidligere presidentkandidater, også på venstresiden.

– Mens Bernies varemerke og verdier skiller seg fra tidligere demokratiske kandidater, er de faktiske standpunktene hans bare litt lenger til venstre enn kandidater før ham, skriver Zilbec i en e-post til Dagsavisen.

Også Fait Muedini ved Butler University i Indiana mener Sanders vil være avghenig av en demokratisk kontrollert Kongress for å få noe gjennomslag. I dag kontrollerer republikanerne begge kamre.

Selv om Sanders bruker ord som revolusjon og sosialisme i sin valgkamp, er ikke han og HIllary Clinton så ulike, sier Fait Muedini. Han trekker fram innvandring, minoritetspolitikk, likelønn og reform av hvordan valgkamper finansieres som temaer de to er enige om. Hillary Clinton har også gått til venstre i spørsmål om internasjonale handelsavtaler og ekteskap for homofile, og sier hennes støtte til Irak-krigen var feil.

LES OGSÅ: Trump åpner lommeboka