Verden

Kjemper om EUs toppjobb

LEDERKABAL: Innspurten i kampen om EUs viktigste jobb er i gang 
- hvem skal bli ny kommisjonspresident etter mektige José Manuel Barroso?

Med valget til EU-parlamentet nettopp unnagjort, begynner den neste, viktige striden om EUs fremste jobb - ny kommisjonspresident når José Manuel Barroso går av i november.

For første gang skal det tas hensyn til folkets mening og resultatet i parlamentsvalget i valget av ny president, men hvor mye hensyn som skal tas, er parlamentet og EUs stats- og regjeringssjefer rykende uenige om.

Parlamentet mener folket har talt - det var de konservative sentrum-høyre-partiene (EPP) som ble størst i EU-valget og dermed bør deres kandidat til toppjobben som president, Jean-Claude Juncker fra Luxemburg, få starte forhandlinger om å skaffe flertall for sitt kandidatur hos medlemslandene.

Men stats- og regjeringssjefene i EU er slettes ikke enige i at den største partigruppens kandidat automatisk skal starte slike forhandlinger. Det er fortsatt de som nominerer kandidaten til toppjobben og de vil ha en finger med i spillet. Juncker er ikke populær hos alle medlemslandene og som ellers i EU veier den tyske kansleren Angela Merkels mening tungt.

Toppkandidater

Juncker og Merkel tilhører samme konservative partigruppe, men på EU-toppmøtet tirsdag var Merkel vag om sin støtte til Juncker.

- EPP har nominert ham. Han kan gjøre denne jobben, men det kan også mange andre, sa Merkel på en pressekonferanse i forbindelse med EU-toppmøtet i Brussel tirsdag.

Merkels tonefall hørtes ut som en kvinne som kan avslutte forhold over mobiltelefon, skriver tyske Der Spiegels journalist.

- Det er blitt sagt at det er den sterkeste partigruppen som skal fremme en kandidat, men det holder ikke bare å være sterkest, man må også ha flertall, sier Merkel og tar til orde for at EU-rådets president Herman van Rompuy skal lede forhandlingene om å finne flertall for en presidentkandidat.

Kandidaten som blir valgt må ha støtte i både parlamentet og rådet og det er ikke bare Merkels stemme det står på for Jean-Claude Juncker, både Ungarn og Storbritannia har allerede avvist ham.

Lederen for sosialdemokratene i parlamentet Hannes Swoboda skriver på Twitter at det er absurd at Juncker har deres støtte til å starte forhandlinger om å bli ny president, men blir hindret av sine egne i den konservative blokken.

Junckers hovedkonkurrent til toppjobben er tyske Martin Schulz fra den sosialdemokratiske partigruppen. Men heller ikke han er en lett kandidat å svelge for alle medlemslandene, særlig kriselandene i sør er skeptiske til at Tyskland kan bli enda mektigere i EU om en tysker også skal lede Kommisjonen. Schulz er allerede i toppledelsen i EU som president for parlamentet.

Hektisk valgkamp

Utvelgelsen av kommisjonspresident har pleid å foregå bak lukkede dører og i hemmelige møter mellom EUs stats- og regjeringssjefer. For å styrke demokratiet i EU er prosessen for første gang flyttet ut i det åpne rom og Juncker og Schulz har drevet iherdig valgkamp over hele Europa de siste ukene fram mot parlamentsvalget. De har deltatt i TV-debatter med utspørringer fra publikum, og kjørt med buss på kryss og tvers over hele kontinentet for å holde appeller og møte potensielle velgere personlig. Både Juncker og Schulz har slitt med at europeerne de har møtt på sin turné ikke vet hvem de er. De har også fått kritikk for å være for vanskelig å skille fra hverandre. De er begge middelaldrende menn fra Vest-Europa med en lang bakgrunn fra politikken, begge har flere tidligere toppjobber i EU. Meningene deres ligner også, de er begge ihuga overbeviste EU-tilhengere i en tid der stadig flere europeere er kritiske til det europeiske prosjektet.

Men det er ikke garantert at den neste presidenten blir en av de to toppkandidatene, Juncker eller Schulz. Stats- og regjeringssjefene er fortsatt mektigst og kan komme til å nominere en egen kandidat. Navnene det spekuleres i er blant andre danske Helle Thorning-Schmidt, eller leder Christine Lagarde i Det internasjonale pengefondet. Sonderingene er ventet å vare minst en måned og Van Rompuy skal melde tilbake til rådet til neste EU-toppmøte i slutten av juni.

iselin.moller@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen