Innenriks

Kina skal kjøpe seg til suksess

Tida der Kina kun var kjent som verdens fabrikk av billigvarer er snart over. Nye Kina 
skal sørge for at kineserne bruker penger, lever ­miljøvennlig og tenker kreativt.

Billige varer fra Kina finnes overalt i hele verden, og folk gleder seg over å handle mye for lite penger. Men i årene framover vil man sakte, men sikkert merke at produktene fra Kina blir dyrere og mer eksklusive enn de er i dag. Grunnen er at kinesiske ledere nå jobber for å øke kjøpekraften blant kinesere, og redusere eksporten til andre land.

sosial velferd

- Det er en voldsom endring som skjer i Kina nå, der de ikke lenger ønsker å kun produsere billige varer til resten av verden. Kina får stadig mer kompetente arbeidere og har dermed mulighet til å produsere høyteknologiske produkter til høyere priser, sier Kina-ekspert og forfatter Henning Kristoffersen til Dagsavisen.

De travle handlegatene i Beijing er et yndet sted for alle kjøpeglade turister. Du kan finne verdens billigste varer, men også bli fristet med Louis Vuitton-vesker til svimlende priser. Mange kinesere er blant kundene, men kinesiske ledere vil altså at de skal bli mange flere. Faktisk så mange at de i seg selv kan sikre økonomisk vekst for Kina, selvsagt kombinert med eksport.

Disse store endringene er nå i ferd med å skje i Kina:

* Mindre satsing på eksportvarer, økt fokus på å forsterke kjøpekraften blant kinesere.

* Økte lønninger og bedre pensjon. Har allerede startet med å øke arbeidernes lønninger langs østkysten.

* Satse på innovasjon, og i større grad få egne produkter ut på markedet.

* Sosial velferd. Flere kinesere skal få tilgang til helsetjenester.

- Til nå har Kina hatt et nærmest ensidig fokus på vekst og eksport. Nå dreier det seg om en mer balansert vekst, der det satses på sosial velferd, økte pensjoner og bedre helsetjenester, sier Kristoffersen som jobber i Det Norske Veritas.

dyrere varer

Det er altså den kinesiske forbrukeren og ikke først og fremst europeeren som skal sørge for at Kina blir verdens ledende økonomi. Det vil bety dyrere varer for alle, også her hjemme i Norge. I forrige uke skrev Dagsavisen at klesprisene er halvert på 20 år. Hovedårsaken er at klærne produseres i lavkostland som Kina, der fattige arbeidere jobber for en slikk og ingenting. Men denne trenden er Kina nå i ferd med å snu.

- I løpet av de siste seks årene har kinesiske lønninger steget, og det har blitt en lovfestet rett til kontrakt, som er et stort framskritt. Unge folk reiser inn til byene for å jobbe, og sender penger hjem som familien igjen nyter godt av. På den måten vil forskjellene i Kina også minske, om alt går etter planen, sier Cecilie Figenschou Bakke, leder av Kinaprogrammet ved Norsk senter for menneskerettigheter.

Kina er ett av de landene i verden som er best på jevnlig økning av minstelønna, ifølge Bakkes kollega.

- Kinesiske sjefer har økt minstelønna til arbeiderne minst én gang i året de siste tre årene. Utenlandske selskaper har nå et ansvar for å ikke flagge ut av Kina på grunn av høyere kostnader. Vestlige bedrifter er i dag sterkt medvirkende til lave lønninger og prispress i Kina, sier prosjektleder Gunelie Winum i Initiativ for etisk handel som jobber med en bok om problematikken.

Skremt av Hellas

Den vanlige kineser har fått en bedre levestandard de siste årene som følge av Kinas voldsomme økonomiske vekst. Analytikere mener det bare er et spørsmål om tid før Kina går foran USA og blir verdens største økonomi.

Siden den økonomiske krisen for alvor rammet USA og Europa i 2008, har kineserne stått på sidelinjen og sett protestmarsjene i Hellas og Spania. I tillegg til å vise den globale økonomiens sårbarhet, har også kineserne innsett at de gjør klokt i sørge for at flere kinesere kan ta del i kjøpefesten. Samtidig vil Kina også skjerme seg mer mot uroen i finansmarkedet.

- Kina vil gå fra å være et kopiland til å bli et innovasjonsland. Både i Vesten og også blant kinesere sies det at folk i Kina ikke er kreative, de pugger og har en hierarkisk tenkemåte, men det ønsker de å endre på, sier Henning Kristoffersen.

Mer fra Dagsavisen