Jim Yong Kim vil avskaffe fattigdommen, ikke bare redusere den. Det har gitt Heikki Holmås tro på Verdensbanken. FOTO: ITSUNO INOUYE/NTB SCANPIX

Kims nye bank

Med Jim Yong Kim som sjef, har bankkritiker Heikki Holmås fått tro på Verdensbanken som fattigdomsbekjemper.

TOKYO (Dagsavisen): Mange ristet på hodet da den koreanskfødte legen og helseaktivisten Jim Yong Kim ble utnevnt til ny president i Verdensbanken i sommer. Land i sør fnyste fordi USA nok en gang fikk viljen sin og ga en amerikaner jobben. Økonomer i nord fnyste fordi banken fikk en ikke-økonom uten noe bakgrunn i økonomifaget som sjef.

Men under årsmøtet til Verdensbanken som ble avsluttet i går, Kims første opptreden som sjef, har han gjort seg bemerket med ny retorikk fra den omstridte bankens side.

 

Nye toner

- Hvis vi skal mene alvor med å avskaffe fattigdommen raskere enn vi hittil har sett for oss, må det komme forandringer i måten vi driver denne institusjonen på, sa Kim under sin innledende pressekonferanse i Tokyo.

Verdensbanksjefen snakker nå om å «avskaffe fattigdommen», ikke «redusere fattigdom», som har vært vanlig tidligere.

- Jeg oppfatter dette som nye toner. Han snakker også mye om målrettede tiltak som virker. Tidligere har økonomisk vekst i seg selv i for stor grad vært en målsetting hos Verdensbanken, sier utviklingsminister Heikki Holmås (SV) til Dagsavisen. Han har representert den norske regjeringen under årsmøtet.

Tidligere har Verdensbanken vært et skjellsord i SV-kretser. Partiet fikk inn en formulering i den første Soria Moria-erklæringen om å redusere støtten til banken, og heller øke støtten til FN. Nå snakker tidligere bankkritiker Holmås varmt om Verdensbanken.

- Det har skjedd mye i banken de siste årene. Jeg har vært veldig kritisk til den, men den er endret. Jeg oppfatter det nå som at alle avdelingene i banken har fått beskjed om å utarbeide ny politikk som følger opp sjefens nye direktiver, sier Holmås.

 

Mer lån

Han mener banken fortsatt må legge mer vekt på rettferdig fordeling og likestilling som mål for sin virksomhet enn den gjør i dag om Norges støtte skal opprettholdes. Norge bidrar med nærmere tre milliarder kroner i året til bankens virksomhet. Disse gis videre som lån til ulike prosjekter i utviklingsland. Holmås mener nå dette kan være en bedre måte å drive bistand på enn å gi bistandsgaver direkte, slik Norge også gjør.

- I mange undersøkelser kommer Verdensbankens lånebistand ut som mye mer effektiv enn tradisjonell gavebistand. Det er ikke så rart. Når du er med på å betale selv, har du større eierskap enn når du får penger.

- Betyr det at Norge skal gi mer lån og færre gaver til fattige land?

- Hvis lån virker bedre enn gaver må vi se på det, ja.

 

Fortsatt det samme?

Ikke alle er overbevist om at Kim betyr noen ny kurs for Verdensbanken. Banken bekjenner seg fortsatt til en ødeleggende tro på subsidiekutt, privatisering, tollkutt og fjerning av reguleringer - de såkalte «strukturtilpasningene» - hevder Jason Hickel ved London School of Economy i et innlegg hos Al Jazeera. Holmås er likevel ikke med på at han omfavner høyrepolitikk ved å støtte Verdensbanken.

- Når både IMFs og Verdensbankens sjefer selv sier at deres egen forskning viser hvordan land med mer økonomisk likhet og mindre forskjeller mellom folk har bedre stabilitet og mer vekst, da har vi kommet et ganske langt stykke, sier han.

ivar.iversen@dagsavisen.no