Kaotiske regjeringsforhandlinger i Spania

Se grafikk nederst over sammensetningen i den spanske nasjonalforsamlingen. 

– Hadde du spurt meg for tre uker siden, ville jeg sagt at det ikke er mulig at det ender med nyvalg, sier Spania-ekspert Marcus Buck ved Universitetet i Tromsø (UiT) til Dagsavisen.

Nå er han imidlertid mer usikker på om sosialistpartiet PSOE og venstrepartiet Podemos vil klare å finne sammen, slik han hadde ventet.

– Det er 50–50 sjanse for nyvalg, mener Spania-eksperten.

PSOE ble størst i valget i april, men fikk ikke nok representanter til å kunne styre aleine. Flere ventet at partiet kunne regne med støtte fra Podemos, som fikk i underkant av 15 prosent av stemmene i valget.

Les også: – Seieren til Sosialistpartiet ikke et signal til Europa

Skyldte på Iglesias

Sosialistpartiets leder, statsminister Pedro Sanchez, sa mandag at han anser forhandlingene med Podemos-leder Pablo Iglesias som «ødelagte», ifølge den spanske avisen El Pais.

I et intervju med radiokanalen Cadena Ser denne uka la Sanchez ansvaret for situasjonen på Iglesias. Ifølge statsministeren skal Podemos-lederen ikke ha gått med på en avtale om å støtte Sanchez’ kandidatur i en avstemning i nasjonalforsamlingen neste uke.

– Vi snakker om å fullstendig ha lukket døra for enhver form for forhandlinger. Et ensidig brudd fra Iglesias, sa Sanchez.

Dagen etter gikk Iglesias selv ut mot statsministeren. Da sa han at han ikke ønsker å gi opp forhandlingene med PSOE, men han stilte samtidig flere krav.

Les også: Partiet hans lå langt nede. Så fikk han makten.

– Uspiselig

Planen PSOE har for en ny regjering er noe av bakgrunnen for konflikten mellom partiene, forklarer Buck ved UiT.

– Det har vært snakk om at Podemos skal kunne foreslå folk til ministerposter, men da personer som ikke sitter i partiledelsen, sier han.

Det vil dermed utelukke blant andre Iglesias. Det kan være grunnen til at han nå har sagt at Podemos ikke vil stemme gjennom Sanchez.

– Konflikten bunner nok i at Iglesias selv vil inn i regjering, mens PSOE ikke vil ha ham. Iglesias er uspiselig for mange i Sosialistpartiet, sier Buck.

Flere i PSOE skal heller ikke være tilhengere av at Iglesias sa at eventuell regjeringsstøtte må legges fram til en form for uravstemning for Podemos’ medlemmer.

– De opplever det som problematisk at alle avgjørelser i Podemos tas etter en avstemning blant medlemmene, heller enn at toppledelsen gjør noen vedtak, sier UiT-professoren.

Derfor sa Sanchez at forhandlingene er lagt på is mens avstemningen pågår, ifølge Buck.

– Det er helt uklart hva som skjer, fortsetter han.

Catalonia og spørsmålet om en uavhengighetsavstemning er en annen utfordring for en eventuell samarbeidsregjering.

Buck mener Podemos og PSOE skal klare å bli enige om en del, men spørsmålet om Catalonia er det som skiller dem mest.

Podemos har gått inn for en folkeavstemning om katalansk uavhengighet. En slik avstemning vil kreve endringer i den spanske grunnloven.

Les også bakgrunnsreportasje: Catalonia-krisen: Hvordan havnet de her?

– Møkka lei

Sanchez tok over som statsminister i fjor, etter at Mariano Rajoy, fra konservative Partido Popular (PP), ble felt i et mistillitsforslag.

PSOE-lederen skrev ut nyvalg i februar i år, etter at regjeringens budsjettforslag ble nedstemt i nasjonalforsamlingen. Valget som ble holdt i slutten av april, var det tredje på knapt fire år.

– Spanjolene er møkka lei. De regner den politiske klassen som et av de største problemene i Spania, sier Buck, og legger til at flere meningsmålinger tyder på at det er et klart flertall som ikke ønsker nyvalg i november.

– De har hatt mange valg etter hverandre, og folk er bare oppgitt, fortsetter han.

Buck sier flere han har snakket med vil at PSOE som største parti skal danne regjering, og så heller se an etter noen år når det likevel skal holdes valg.

Les også: Spanias første feministregjering tatt i ed

Andre alternativer

PP og sosialistpartiet PSOE har siden diktaturets fall i 1975 dominert spansk politikk, men i 2015 slo både Podemos og liberalkonservative Ciudadanos seg opp. I det allerede fragmenterte partilandskapet har også høyrepopulistiske Vox kommet til.

Sanchez åpnet tidligere denne uka døra for å samarbeide med PP og Ciudadanos. Selv hvis Sanchez ikke stemmes gjennom i den første valgomgangen, har han en ny mulighet. Da vil det kun kreves at han ikke får et flertall mot seg.

I går skrev imidlertid El Pais at de fire opposisjonspartiene på høyresida vil si nei til PSOE-lederen. Dersom situasjonen ikke endrer seg, vil det i bety flere stemmer mot Sanchez, enn for.

– Nesten tre måneder etter valget, og med en stillestående nasjonalforsamling på grunn av PSOE, starter Pedro Sanchez en mediekampanje for å gi de andre partiene skylden for blokaden, skrev Alberto Garzon, som leder Podemos-allierte Izquierda Unida, på Twitter.

Reparere forholdet

Sanchez' tone i radiointervjuet mandag var tøff, og det er vanskelig å se for seg at det vil være nok tid til å reparere forholdet til Podemos innen avstemningen, sa Lluis Orriols, statsviter ved Carlos III universitetet i Madrid, til Bloomberg.

Hvis Sanchez ikke stemmes gjennom ved første forsøk, vil det imidlertid være nok tid til at partiene kan komme på godfot igjen.

– Å være så langt fra hverandre så tett mot avstemningen ser ut som en risikabel strategi for både Podemos og sosialistene, sier Orriols.

Selv hvis Podemos og PSOE finner sammen, er de avhengig av støtte fra småpartier for flertall.

En endelig avklaring på regjeringsspørsmålet er ikke nødvendig før i slutten av september. Flere politikere har imidlertid tatt til orde for å løse situasjonen før sommeren.

Les også: Sanchez tar over styringen