Kandidatenes verden

Barack Obama og verden: Hadde lite utenrikspolitisk erfaring da han ble president. Satt en kort periode i Senatets utenrikskomité og reiste blant annet til Øst-Europa, Midtøsten, Sentral-Asia og Afrika som senator. Behersker kun engelsk.

Mitt Romney og verden: Har ingen direkte utenrikspolitisk erfaring, men har jobbet internasjonalt både som leder for OL i Salt Lake City og som næringslivskonsulent gjennom flere tiår.  Snakker flytende fransk.

Syria

Den mest akutte utenrikspolitiske krisen for øyeblikket. 30.000 mennesker er drept, 300.000 er på flukt. USA framstår for resten av verden som en maktesløs tilskuer til blodbadet, og ingen av kandidatene går inn for noen umiddelbar intervensjon. Men det er merkbar forskjell mellom kandidatene.

Mitt Romney avviser militær intervensjon fra USA. Men er positiv til å bevæpne opprørerne, selv om det ikke er klart hvorvidt han vil at USA skal gjøre dette direkte. Romney sier samtidig at han vil passe på at våpnene ikke havner i «gale hender», selv om han ikke spesifiserer hvordan USA skal klare dette.

Barack Obama avviser en amerikansk intervensjon i Syria. «Til syvende og sist må syrerne selv avgjøre sin egen framtid», sa han i debatten. Han er også skeptisk til å bevæpne opprørerne direkte, fordi USA «må være sikre på at de ikke vender våpnene mot oss til slutt». Obama legger vekt på diplomatisk innsats, humanitær hjelp og sanksjoner mot regimet i Damaskus.

Iran

Irans atomprogram blir beskrevet som en av USAs største utenrikspolitiske trusler, og USAs nærmeste allierte i Midtøsten har truet med angrep. Iran sier de ikke vil utvikle atomvåpen, men nekter å avvikle det kontroversielle atomprogrammet. Den iranske økonomien er i fritt fall på grunn av strenge sanksjoner.

Mitt Romney sier han vil innføre enda strengere sanksjoner mot Iran og sier Iran er fire år nærmere atomvåpen på grunn av det han kaller en for myk tilnærming fra Barack Obama. Romney, som tidligere har åpnet for angrep mot Iran, understreket mandag viktigheten av å stoppe Irans atomprogram på fredelig vis.

Barack Obama lover at han ikke vil la Iran få utvikle atomvåpen så lenge han er president. Han har innført svært strenge sanksjoner mot det iranske regimet. Nylig stemte den amerikanske kongressen fram enda strengere sanksjoner. Obama avviser en rapport fra The New York Times, som hevder Obama og Ahmadinedjad har blitt enige om direkte samtaler.

Forsvar

USAs militærutgifter er doblet siden 2001, og USA bruker mer penger på militæret enn alle andre stormakter tilsammen. Krigene i Afghanistan og Irak har kostet, både i penger og liv. Størrelsen på forsvarsbudsjettet er et av spørsmålene der det er tydeligst uenighet mellom Romney og Obama.

Mitt Romney vil øke USAs militærbudsjett og kaller Obamas foreslåtte kutt i forsvarsbudsjettet for katastrofale. Romney vil styrke luftforsvaret og marinen, bygge flere skip og gjøre den amerikanske hæren «så sterk at ingen tør teste den».

Barack Obama går inn for en rekke kutt i USAs forsvarsbudsjett de neste årene og sier militæret har råd til å kutte nå som Irak-krigen er avsluttet og Afghanistan kraftig trappet ned. Han vil øke USAs militære tilstedeværelse i Asia og sier kutt ikke vil gjøre USAs hær svakere, men endre og gjøre den mer effektiv.

Kina

USAs kompliserte politiske og økonomiske forhold til Kina vil bli en hovedprioritet for den som vinner Det hvite hus. Både Barack Obama og Mitt Romney anklager Kina, en av USAs viktigste handelspartnere og største kreditor, for valutamanipulering og urettferdig handelspolitikk.

Mitt Romney lover at han vil ta en tøffere tone mot det han kaller Kinas valutamanipulering, men det er uklart hvordan han skal gjøre dette. Han mener et sterkere USA kan presse Kina. Romney er for en sterkere militær tilstedeværelse og økt samarbeid med Kina og andre regionale allierte for å veie opp for Kinas vekst og økte innflytelse.

Barack Obama-administrasjonen har gjentatte ganger klagd inn Kina til Verdens handelsorganisasjon (WTO). Samtidig har Obama økt USAs diplomatiske og militære tilstedeværelse i Asia for å matche Kinas voksende makt i regionen. Obama understreker viktigheten av et godt samarbeid mellom de to supermaktene.

Retorikk

Det er ikke de helt store utenrikspolitiske skillene mellom de to kandidatene når det kommer til hvordan de snakker om USAs rolle i verden. Begge omtaler USA som verdens sterkeste land og som en frihetens forsvarer. Ingen av de to snakket om en verden preget av endrede maktforhold.

Mitt Romney holder fast på en retorikk der USA er verdens eneste håp og at USA er verdens sterkeste nasjon som kan og bør redde andre stater. «Herr President, Amerika har ikke diktert andre nasjoner. Vi har frigjort andre nasjoner fra diktatorer», sa Romney mandag, i en ofte gjentatt kritikk av Obamas taler i Midtøsten.

Barack Obama har tidligere kritisert Bush-administrasjonens utenrikspolitikk og sagt at USA feilaktig har støttet diktatorer. I sine taler om den arabiske vår sier han det først og fremst er folket som må og kan ta ansvar for sin framtid og at USAs innflytelse i verden er begrenset. Samtidig nevner knapt verdens endrede maktforhold.