Hillary Clinton eller Donald Trump blir USAs neste president. Men den av dem som blir det vil likevel ikke kunne bestemme over høyesterett.

Kan vente seg hard motstand

Alles øyne er rettet mot Hillary Clinton og Donald Trump. Men Kongressen og Høyesterett avgjør hva den neste presidenten får til.

 

NEW YORK (Dagsavisen): Beskjeden fra FBI-sjef James Comey søndag kveld om at FBI ikke har funnet noe straffbart i den siste granskingen av Hillary Clintons eposter, har gitt nok en utvikling på tampen i den spennende valgkampen.

Les også: Slik følger du med valgkvelden

Maktkamp

Det er uvisst hva slags utslag den siste utviklingen i den betente saken vil gi når amerikanerne går til urnene i dag.

Men det er en intens, nervøs stemning i mange delstater når USA velger sin neste president i det viktigste valget på lang tid.

I New York holder de to bitre motstanderne Hillary Clinton og Donald Trump sine valgvaker i kveld på Manhattan, bare knappe tre kilometer fra hverandre. Ingen har kunnet forhåndsstemme i denne delstaten, mens i andre delstater, som i vippestatene Florida, Ohio og Colorado, har millioner av velgere allerede avgitt sin stemme.

Men dagens valg handler om langt mer enn de to kandidatene.

Hvem som får flertall i Kongressen, har stor betydning for hvordan USAs neste president kan regjere. 34 delstater velger nye senatorer, og alle de 435 setene i Representantenes hus skal velges.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Splittet

I dag har republikanerne flertall i begge kamre i Kongressen, og samarbeidet med demokratenes president Barack Obama har vært svært dårlig. Ifølge en rekke meningsmålinger ligger demokratene an til å ta tilbake et lite flertall i Senatet, mens republikanerne trolig vil beholde et mindre flertall i Representantenes hus. Det betyr et fortsatt politisk splittet Washington DC. Hillary Clinton har blant annet lovet å starte arbeidet for en omfattende innvandringsreform i sine første 100 dager som president. Det blir vanskelig med mindre demokratene vinner begge kamre, sier Gregory Wawro, professor i statsvitenskap ved Columbia University i New York.

– Hun kan forsøke. Men vi har sett få tegn til at republikanerne ønsker å samarbeide med en demokratisk president den siste tida, sier Wawro til Dagsavisen.

Les også: Hillary haler ifra i innspurten

Mer makt til retten

Donald Trump vil møte samme type motstand fra demokratene hvis han vinner Det hvite hus, men mangler flertall i Kongressen.

Donald Trump, som har gått i bresjen for flere ekstreme lover, som å bygge en mur mot Mexico og forby muslimer innreise til USA, vil trolig også møte motstand fra moderate stemmer i eget parti.

Også rettsapparatet kan sette foten ned, for eksempel for forbudet mot innreise for muslimer, som strider imot den amerikanske grunnlovens prinsipp om religionsfrihet. Det tar Trump med stor ro, skal en tro hans rådgiver Roger Stone. Til The New Yorker sier Stone at Donald Trump vil gjøre alt han kan for å få gjennom sin politikk, med eller uten Kongressen. I likhet med president Obama, vil en president Trump bruke såkalte presidentdekreter, som ikke trenger godkjenning i Kongressen.

– Kanskje retten ikke lar ham forby muslimer i en tidsbestemt periode. Det er greit. Han kan forby alle fra Egypt, fra Syria, fra Libya, fra Saudi-Arabia. Han er en Reagan-aktig pragmatiker, sier Stone, og viser til den tidligere republikanske presidenten Ronald Reagan.

Med skyhøy politisk polarisering og et elendig samarbeidsklima, har USAs rettsapparat gradvis fått mer makt.

Kommentar: Det viktige veivalget (Heidi Taksdal Skjeseth)

Dommervalg

Det er også nettopp valget av høyesterettsdommere som er det viktigste spørsmålet for mange velgere i dag. Det er presidenten som utpeker høyesterettsdommere, som må godkjennes av Senatet. Siden den konservative høyesterettsdommeren Antonio Scalias død i februar i år, har hans plass stått tom. Det republikanske flertallet i Senatet har nektet å godkjenne en ny dommer.

Hvis Clinton vinner og innsetter en liberal dommer, kan hun få gjennom liberal politikk som en innstramming av våpenlovene gjennom rettssystemet uten å gå gjennom Kongressen, påpeker Wawro, som tror demokratene vil finne en måte å omgå republikanerne på. Det er lite som tyder på et bedre samarbeidsklima de neste to årene, sier professor Gregory Wawro.

– Uansett hvem som vinner Det hvite hus, blir det vanskelig å få noe som helst gjennom en splittet Kongress, sier Wawro.

– Hvor lenge kan det fortsette slik?

– Haha, det er vanskelig å si. Det kan kanskje skje hvis republikanerne taper og forstår at de må endre noe for å vinne velgerne tilbake. De har gått svært langt til høyre, særlig når gjelder innvandring.

Internasjonalen: Den viktige kampen om Senatet (Bjørn Hansen)