Kan tjene på krise før valg

Ukrainas president Petro Porosjenko kan tjene på å forsterke konflikten med Russland før valget til våren.

Etter en langvarig og heftig debatt innførte Ukraina unntakstilstand i deler av landet mandag kveld. Unntakstilstanden betyr en delvis militær mobilisering og kommer som en reaksjon på at Russland skjøt på og beslagla ukrainske marinefartøy i helgen.

Konflikten mellom Ukraina og Russland har pågått siden Russland ulovlig annekterte Krim-halvøya og gikk til krig i Øst-Ukraina i 2014. De siste dagene har situasjonen i Azovhavet rundt Krim tilspisset seg kraftig.

Les mer om den siste striden: – Området er svært spent (+)

Det blir valg

Det var Ukrainas president Petro Porosjenko som ville ha unntakstilstand, en svært kraftig reaksjon som ikke er blitt diskutert tidligere i krigen, tross mange høydramatiske situasjoner.

Seniorforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) tror Porosjenko så unntakstilstand som en mulighet for å få utsatt vårens presidentvalg. Ifølge meningsmålingene ligger Julia Timosjenko atskillig bedre an til å vinne enn Porosjenko.

– Jeg tror ikke Porosjenko gikk inn for å provosere Russland for å oppnå noe innenrikspolitisk, men når det først skjedde kan han ha sett det som en mulighet for å få utsatt valget, sier Bukkvoll.

Presidenten fikk gjennomslag for unntakstilstand, men han oppnådde samtidig ikke det han ville. Det ukrainske parlamentet Rada halverte den foreslåtte tidsperioden fra 60 til 30 dager. Det ble også bestemt å bare innføre unntakstilstand i ti regioner, og ikke i hele landet.

– Porosjenkos forslag ble kutta ned ganske kraftig. Det viktigste var at det ble vedtatt å ha valget 31. mars, sier Bukkvoll.

Saken fortsetter under bildet. 

Presidenten: Petro Porosjenko kunne tjent på å få utsatt vårens presidentvalg. Han ligger dårlig an på meningsmålingene sammenlignet med hovedkonkurrent Julia Timosjenko. FOTO: NTB SCANPIX

President Petro Porosjenko kunne tjent på å få utsatt vårens presidentvalg. Han ligger dårlig an på meningsmålingene sammenlignet med hovedkonkurrent Julia Timosjenko. Foto: NTB Scanpix

Advarer mot opptrapping

Unntakstilstanden blir blant annet innført øst i landet der ukrainske styrker har vært i krig med russiske separatister med støtte fra Russland siden 2014. Russland advarte i går at unntakstilstanden kan føre til at krigen eskalerer.

Partene ble enige om en våpenhvile i 2015 og en plan for å opprette varig fred i området, kalt Minsk-avtalen, men ingen av partene har opprettholdt avtalen.

Den siste tida har Ukraina tatt tilbake områder i en gråsone mellom de ukrainske styrkene og de russiske separatistene, ifølge forsker Tor Bukkvoll.

– Men når det gjelder å løse konflikten har ingenting skjedd, sier han.

Petro Porosjenko satser på gjenvalg som president med løfter om å styrke landets nasjonale sikkerhet. Allerede før de siste dagenes hendelser utpekte han nettopp det lille, men viktige Azovhavet som sentralt for Ukrainas sikkerhet. Regjeringen har allerede rusta kraftig opp her og planlegger også å bygge en ny marinebase, ifølge nettstedet UNIAN.

En avtale fra 2003 gir Ukraina og Russland lik rett til å bruke Azovhavet, men etter den ulovlige annekteringa av Krim i 2014 har Russland i stadig større grad definert havet som sitt territorialfarvann, rustet opp militært og lagt store begrensninger på Ukraina.

Azovhavet grenser til den urolige Donbass-regionen i Øst-Ukraina og huser havnene Mariupol og Berdjansk som er viktige for Ukrainas eksport av korn og stål.

Saken fortsetter under bildet. 

skyttergrav: Ukrainske aktivister mobiliserer og har allerede startet graving av skyttergraver i den symbolsk viktige byen Mariupol øst i Ukraina. FOTO: NTB SCANPIX

Ukrainske aktivister mobiliserer og har allerede startet graving av skyttergraver i den symbolsk viktige byen Mariupol øst i Ukraina. Foto: NTB Scanpix

Ny front

Mariupol ble okkupert av russiske separatister noen måneder i 2014, men russerne ble tvunget til å trekke seg ut og byen er blitt stående som et viktig symbol på den ukrainske motstanden, ifølge Ukraina-kjenner Andrew Wilson ved tenketanken European Council on Foreign Relations (ECFR).

Han advarer at Azovhavet snart kan bli den nye fronten i krigen mellom Ukraina og Russland. «FN kan snart komme til å måtte ta steg for å stabilisere regionen.», skriver han i en fersk kommentar om de siste dagenes hendelser. Wilson er professor i Ukraina-studier ved University College London (UCL).

Azovhavet har stor betydning for Ukrainas økonomi, sier forsker Tor Bukkvoll, men etter at Russland tok Krim er det russerne som kontrollerer størsteparten av kysten.

– I Ukraina er det en konstant frykt for at Russland skal ta hele Sør-Ukraina for å få landforbindelse til Krim, sier han.

Da ville i så fall Ukraina miste tilgangen til Azovhavet fullstendig, men Bukkvoll tviler på at det vil skje.

– Det vil være en enorm operasjon fra russisk side og en voldsom utvidelse av området der kampene foregår nå.

Også for president Vladimir Putin blir det antydet at det kan være innenrikspolitiske gevinster av å trappe opp konflikten med Ukraina, men Bukkvoll tror ikke det.

– Krim-effekten er i ferd med å gå over for Putin. Nå har russerne vendt seg til at Krim er russisk. Det er tvilsomt om det er noe å hente på dette for ham nå.

 

Konflikten mellom Ukraina og Russland

* Russland annekterte i mars 2014 halvøya Krim som svar på at Ukrainas russiskstøttede president Viktor Janukovitsj var blitt avsatt i februar.

* Prorussiske separatister gjorde opprør øst i Ukraina i midten av april 2014. Det var startskuddet for den væpnede konflikten i Ukraina.

* Siden er nær 10.000 mennesker – rundt halvparten av dem sivile – drept og rundt 1 million drevet på flukt.

* I september 2014 inngikk partene – regjeringen i Kiev og de prorussiske separatistene i øst – en avtale som skulle gjøre slutt på striden. Avtalen ble ikke overholdt.

* 12. februar 2015 undertegnet partene en ny våpenhvile i Hviterusslands hovedstad Minsk. Avtalen inneholdt også en fremdriftsplan for varig fred i Donbass-området. Store deler av området kontrolleres i dag av prorussiske separatister.

* Våpenhvilen trådte i kraft 15. februar, men også den er blitt brutt jevnlig.

* Ifølge Minsk-avtalen skal det østlige Ukraina få selvstyre. Dette ble vedtatt av den ukrainske nasjonalforsamlingen sommeren 2015, men vil først tre i kraft etter at lokalvalg er avholdt og en ny grunnlov har trådt i kraft. Det skulle skje innen utgangen av 2015, men har foreløpig ikke skjedd.

* Søndag 25. november 2018 blusset konflikten mellom Ukraina og Russland opp da russisk kystvakt skjøt mot to ukrainske marinefartøy og en taubåt i Kertsjstredet ved den annekterte Krim-halvøya. Fartøyene og mannskapet på til sammen 24 sjøfolk ble tatt i arrest.

* Ukrainas president Petro Porosjenko erklærte 26. november unntakstilstand, som ble vedtatt av nasjonalforsamlingen og etter planen trer i kraft onsdag 28. november.

Kilde: NTB