Verden

Kan «Super-Mario» Draghi redde Italia?

Mario Draghi har fått i oppgave å få på plass en ny regjering i Italia. Han er hyllet som euroens redningsmann etter finanskrisa, men kan han få orden på det politiske kaoset i eget hjemland?

Italias president Sergio Mattarella ba onsdag Mario Draghi om å ta over som statsminister for en ny regjering i landet. Draghi, som tidligere har vært sjef i Den europeiske sentralbanken (ECB), aksepterte oppdraget.

– Det er en vanskelig tid, men vi må klare det, sa Draghi, ifølge avisa La Repubblica

Kampen mot koronapandemien, fortgang i vaksineringen, finne svar på dagligdagse spørsmål og gjenreising av landet er noen av utfordringene, fortsatte han.

Det er ikke sikkert at 73-åringen vil klare å samle nok støtte til å stable på beina en såkalt teknokratregjering – altså at politisk uavhengige eksperter skal styre landet istedet for folkevalgte politikere.

Det kan også ende med nyvalg etter at statsminister Giuseppe Conte trakk seg tirsdag i forrige uke.

A group of supporters hold placards reading "Draghi President" in front of the Quirinale Presidential palace in Rome Wednesday, Feb. 3, 2021. Former European Central Bank President Mario Draghi arrived for talks with Italian President Sergio Mattarella to discuss a mandate to form a new government. (Mauro Scrobogna/LaPresse via AP)

En fangjeng av Mario Draghi møtte opp utenfor presidentpalasset i Roma onsdag denne uka der Draghi fikk oppdraget med å danne en ny regjering. Foto: Mauro Scrobogna/AP/NTB

Les også: Nytt politisk kaos i Italia – hva skjer nå?

Splittet om Draghi i Italia

Utover ettermiddagen og kvelden onsdag ble det klart at partiene ikke er enige om hvordan veien videre bør se ut. Sosialdemokratene i partiet PD tror den tidligere sentralbanksjefen kan ta landet ut av krisa, mens Femstjernersbevegelsen (M5S) er splittet.

Partileder Vito Crimi i M5S sa til eget parti at han ikke liker tanken på en teknokrat-regjering, ifølge nyhetsbyrået ANSA. Andre folkevalgte i M5S har truet med å trekke seg for å støtte Draghis forsøk på å danne en ny regjering.

Sentrum-høyre er også delt om hva som bør skje videre. Ytre høyre-partiet Ligaen og partileder Matteo Salvini holder fram at nyvalg er «hovedveien». Seinere onsdag presiserte han at hvis Draghi kun får i oppdrag å sørge for stabilitet, vil de gi sine innspill, så lenge italienerne får sagt sitt så snart som mulig, ifølge La Repubblica.

Leader of The League party, Matteo Salvini, leaves after a center-right coalition's meeting in Rome, Wednesday, Feb. 3, 3021. Former European Central Bank President Mario Draghi has agreed to try to form a non-political government to steer Italy through the coronavirus pandemic. (Cecilia Fabiano/LaPresse via AP)

Ligaen-leder Matteo Salvini. Foto: Cecilia Fabiano/AP/NTB

Med på laget i ønsket om nyvalg har de ytre høyre-partiet Fratelli d'Italia (Brødre av Italia), mens tidligere statsminister Silvio Berlusconi og partiet Forza Italia sier de vil høre hva Draghi har å si.

For Draghi betyr dette at han etter alle solemerker må få med seg enten Femstjernersbevegelsen eller Ligaen på laget for å få nok støtte, skriver Financial Times

Les også: Conte går av for å kunne danne ny regjering

Men hvem er Mario Draghi?

73 år gamle Draghi har lang erfaring fra ulike stillinger i finansverdenen. Fra 1991 til 2001 var han sjef for Italias sentralbank. På den tida satt han i et nasjonalt utvalg for privatisering, og han spilte blant annet en sentral rolle i å redusere Italias offentlige gjeld og årlige budsjettunderskudd.

Resultatene ga ham kallenavnet «Super Mario» i Italia, og i november 2011 overtok han som leder for Den europeiske sentralbanken (ECB). På det tidspunktet var mange land hardt rammet av eurokrisa, blant dem hjemlandet Italia.

I 2012 ble han kjent for uttalelsen at han var forberedt på å gjøre det som måtte til, eller «whatever it takes», for å redde euroen.

– Tro meg, det vil være nok, sa han. 

Les også: Slik har Australia et ganske normalt liv – uten vaksiner (+)

Måtte kutte

Før det hadde spekulasjonene lenge gått om eurosamarbeidet var på vei til å bryte sammen. Hellas slet med høy gjeld og lav vekst, og også Italia hadde fått stadig større problemer med å å håndtere utenlandsgjelda si. Tilliten i markedene raste, rentene ble høyere og det ble enda vanskeligere å håndtere gjelda.

Også Spania var i trøbbel, og investorer fryktet at de gjeldstyngede landene kunne komme til å forlate EU, gjeninnføre sine nasjonale valutaer og betale tilbake gjelda med den, skriver BBC.

Samtidig var det stor misnøye blant innbyggerne i flere land, som under eurokrisa måtte innføre strenge sparetiltak for å få redningspakker fra Det internasjonale pengefondet, Den europeiske sentralbanken og EU-kommisjonen, kjent som Troikaen.

Inn kom Mario Draghi i 2011, og Den europeiske sentralbanken tok flere grep som beroliget markedet. Han har selv skrytt av eurosonens brannslukking, ifølge NTB, men har også vært tydelig på at landene selv måtte gjøre mer. Blant annet fikk Hellas i 2015 beskjed om at de måtte kutte og spare mer nasjonalt for å få mer lån.

Les også: Helsekuttene som rammet Sør-Europa

Nye utfordringer i Italia

Hvis Draghi nå får den støtten han trenger i nasjonalforsamlingen og får stablet en ny regjering på beina i Italia, står han overfor flere store utfordringer:

Italia er blant landene som ble hardt rammet av koronapandemien, og vaksineringen går sakte. Hvis Italia fortsetter i  samme tempo som de sju foregående dagene, vil det ta landet nesten fem år å vaksinere hele befolkningen, anslo The New York Times forrige uke.

I mars i fjor, helt i starten av pandemien, skrev Draghi i Financial Times hva han mente regjeringer måtte gjøre framover.

– Prioriteten må ikke bare være å sikre grunnleggende inntekt for dem som mister jobben. Vi må beskytte folk fra å miste jobben til å begynne med. Hvis vi ikke gjør det, vil vi komme ut av denne krisa med vedvarende lavere sysselsetting og kapasitet, skrev han.

Les også: Landet Raymond Johansen har advart med: Slik gikk Irland fra best til verst på to uker (+) 

Tidligere erfaringer

En eventuell Draghi-regjering vil ikke være første gang en teknokrat styrer Italia. Giuseppe Conte, som trakk seg fra statsministerjobben sist uke, var advokat, ikke politiker, da han ble utpekt som leder for to politiske regjeringer.

I 2011, samme år som Draghi gikk inn som ECB-leder, ble Mario Monti bedt om å lede en teknokrat-regjering i Italia etter at tidligere statsminister Silvio Berlusconi trakk seg. 

Monti sto overfor en enorm oppgave. Arbeidsledigheten hadde steget hvert år siden 2008, og den årlige økonomiske veksten hadde lenge vært lav. Ungdomsledigheten, som hadde falt fra 2004 til 2007, begynte igjen å stige. Ennå er ikke Italia tilbake på samme ledighetsnivå som før finanskrisa, viser tall fra Statista.

Monti overtok måneder etter at Berlusconis regjering hadde vedtatt sparetiltak på 50 milliarder euro, tross massiv motstand i folket. Den nye regjeringen brukte også sparekniven, det samme har seinere regjeringer gjort.

Spørsmålet nå er hvordan Draghi vil gå fram, spør venstreavisa Il Maifesto på lederplass torsdag. 

«Spillet til den tidligere ECB-lederen er ikke så enkelt som det først ser ut (børsene jubler). De kommende timene vil det bli mer tydelig om det skjer med riktig antall spillere på banen», skriver avisa.

Les også: Frykter nedstengning gjennom hele vinteren der det britiske viruset har spredt seg 

Mer fra Dagsavisen