KAN STYRKES: Russlands president Vladimir Putin kan komme styrket ut av det på hjemmebane når han kaster ut 755 diplomatiske ansatte fra USA på russisk jord. Her er han med lederen for den russiske marinen, Vladimir Korolev, under en markering i Sankt Petersburg i helgen. FOTO: Alexander Zemlianichenko/ NTB SCANPIX

Kan styrke Putin hjemme

Håpet om et bedre forhold mellom USA og Russland er nå definitivt skrinlagt, sier Russland-kjenner.

– Forventningene om et forbedret forhold mellom Russland og USA har nå definitivt tatt slutt, sier Margot Light, professor emeritus ved London School of Economics (LSE) og Russland-kjenner til Dagsavisen.

Søndag svarte Russlands president den amerikanske kongressen, som i forrige uke vedtok utvidede sanksjoner mot landet: 755 diplomatiske ansatte tilknyttet USAs diplomatiske utsending må ut fra Russland innen 1. september.

Utviklingen skjer etter uttalelser fra Det hvite hus fredag om at Trump kommer til å signere sanksjonene. Opprinnelig har USAs president ønsket et bedre forhold til Russland og har uttrykt sin personlige beundring overfor Putin.

Krever likevekt med USA

Russlands reaksjon innebærer en omfattende reduksjon i den amerikanske, diplomatiske tilstedeværelsen til Russland, skriver Washington Post. De sammenligner det med stengningen av USAs diplomatiske tilstedeværelse i landet etter den kommunistiske revolusjonen i 1917.

I et intervju med TV-kanalen Rossiya 1, sier Putin at tallet på amerikanske diplomater og teknisk personell vil kuttes til 455 – som antallet russiske diplomater i USA.

– Det at tallet nå er likt, er en påpekning fra Moskva og Putin om at man søker en likevekt med USA, som ikke har eksistert på mange år, sier Lars Rowe, leder av Russland-programmet ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI) i Bergen, til Dagsavisen.

I 2013 utgjorde USAs diplomatiske utsending til Russland 1.279 personer, ifølge en rapport fra det amerikanske innenriksdepartementet som The Guardian referer til. Av disse skal 934 være «lokalt ansatte» og 301 personer være «direkteansatt» fra USA. Det reelle tallet på amerikanere som nå tvinges ut av Russland kan dermed bli langt lavere.

«Vi har ikke 755 amerikanske diplomater i Russland», skriver Michael McCaul, tidligere amerikansk ambassadør til Russland, på Twitter.

– Styrker Putin

Utvisningen kan styrke Putin på hjemmebane, mener Russland-kjenner Light.

– Han har allerede et svært sterk posisjon på hjemmebane.

Hun får støtte av Russlaneekspert Rowe. Putin er på offensiven opp mot det russiske presidentvalget i mars 2018.

– Jeg tror det er forferdelig mange verdensledere som er ergerlige over europeiske og amerikanske ledere. Mange beundrer derfor Putin og hans evne til å komme unna med ting, sier Light.

Men samtidig vil nok mange europeiske forretningsforbindelser synes at disse sanksjonene er ille, tror hun. Putins rykte på den internasjonale politiske scenen er allerede skadet, sier Light. Utkastelsene av amerikanske diplomater gjør ham ikke mer populær blant europeiske statsledere.

I en fersk uttalelse sier Putin dette om USA: «Vi ventet i ganske lang tid på at noe kanskje ville endres til det bedre, og håpet på at situasjonen ville endres på en eller annen måte. Men det ser ut til at selv om det endres en dag, vil det ikke endre seg raskt».

Raskt russisk mottrekk

Russlands svar på Kongressen vedtak om utvidede sanksjoner kom raskt, sier Light. Det henger trolig sammen med at Russland mislyktes i å svare på Obamas utvisning av 35 russiske diplomater fra Washington i desember 2016. Her var mange overrasket over at Russland ikke responderte. Mange forventet en «øye for øye, tann for tann»-politikk, sier Light. Med Trump som ny president håpet enkelte russere at diplomatene ville komme tilbake. Det gjorde de ikke. Det lå derfor i kortene at et svar fra Russland dette vil komme, mener Light.

Sanksjoner med lav effekt

Vestens sanksjoner etter den russiske annekteringen av Krim-halvøya påvirker en russisk økonomi som sliter. Det russiske bruttonasjonalproduktet ligger nå på samme nivå som i 2007. Men fallet i energiprisene, som oljen, er langt mer alvorlig for Russland, sier Light.

– Putin bruker de vestlige sanksjonene på hjemmebane som en unnskyldning for Russlands elendige økonomi. Et utrolig høyt antall russere tror ham på det. Derfor er det også langt mindre offentlig misnøye med den russiske økonomien.

Putins popularitet i Russland vokste fra 61 til 85 prosent etter annekteringen av Krim, ifølge tall for London School of Economics.

– På hjemmebane er det åpenbart at sanksjonene støtter opp under Putins retorikk, som går ut på å male et bilde av et fiendtlig omland, der Russland omgis av ulike krefter som motarbeider dem, sier Rowe.

I USA er det behov for å vise anti-russiske holdninger og bekjempe det de ser på som Russlands reaksjonære regime, sier Russland forsker Rowe. Ligth mener sanksjonene først og fremst er et grep fra amerikanske myndighetene for å vise at de foretar seg noe.

– Det er få bevis på at sanksjonene har noen innvirkning på russisk utenrikspolitikk, sier hun.

Putin har uttalt at de amerikanske reaksjonene på beskyldningene om russisk innblanding i USA-valget lignet på et «anti-russisk hysteri», ifølge NTB.

Ved å si farvel til amerikanske diplomater, gir russerne et signal om at amerikanerne bør begrense seg til å gjøre det samme som de gjør i USA: Diplomatisk representasjon og forsøk på politisk påvirkning, sier Rowe.

– Amerikanerne har forsøkt å bygge et sivilsamfunn i Russland og forsøkt å forandre samfunnet. Putin har sett seg lei på at USA forsøker å endre Russland i Vestens bilde. Det er også en politikk som har spilt fallitt, sier Rowe.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

En ansatt i det amerikanske innenriksdepartementet sier til The Guardian at de beklager Russlands avgjørelse og at de nå vurderer hvordan de skal svare. USAs visepresident Mike Pence har også diskutert muligheten for å sette ut patriotiske anti-missil forsvarssystemer i Estland, en av de tre baltiske NATO-medlemmene som er bekymret for russisk ekspansjon. Russland avviser heller ikke ytterligere reaksjoner.