Verden

– Kan presse fram en «myk brexit»

Faren for å miste Skottland gjør at statsminister Theresa May trolig vil søke en så mild atskillelse fra EU som mulig, tror Storbritannia-ekspert.

Bilde 1 av 2

Den skotske motstanden mot å gå ut av EU kan spille en viktig rolle når Storbritannias regjering går inn i de avgjørende forhandlingene med EU om britisk utmeldelse av unionen.

– Statsminister Theresa May må snu seg til begge unioner, både EU og den britiske, når hun skal forhandle fram den best mulige utmeldingsavtalen med EU. Jeg tror Mays mål blir å få en avtale som er så nær som mulig dagens situasjon. Ellers risikerer hun at den britiske unionen på sikt brytes opp, sier førstelektor Jan Erik Mustad ved Universitetet i Agder til Dagsavisen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Skotsk press

I dag holder Skottlands førsteminister Nicola Sturgeon sin tale til landsmøtet i Det skotske nasjonalistpartiet. Under åpningen torsdag bekreftet Sturgeon at de juridiske forberedelsene til en ny skotsk folkeavstemning om uavhengighet fra Storbritannia settes i gang neste uke.

Debatten er blitt reist på ny igjen i Skottland etter at det britiske folket i juni stemte for å gå ut av EU. Blant skotske velgere var det nemlig et klart flertall som stemte for å bli i EU: 62 prosent.

– Ingen kan frata Sturgeon at hun har et folkelig mandat fra skottene til å sette i gang en ny folkeavstemning hvis brexit ikke blir bra nok for skottene, siden skottene stemte klart for å bli i EU, sier Mustad.

Les også: Går rettens vei

Ny runde?

Mye av spenningen rundt britenes utmelding av EU dreier seg om hvorvidt det vil være et radikalt brudd («hard brexit»), der Storbritannia ikke lenger vil være en del av det indre markedet, eller om landet vil få en tilknytning som fortsatt vil holder britene tett til EU, blant annet gjennom tilgang til det indre markedet («myk brexit»).

Siden flertallet av skottene ønsket å bli i EU, vil et radikalt brudd med EU virke svært fremmedgjørende og provoserende på mange i Skottland. Det vil styrke argumentene til de skotske nasjonalistene for at Skottland må gå ut av den britiske unionen og heller prøve å beholde medlemskapet i EU, som en selvstendig stat. Det er denne prosessen Sturgeon nå setter i gang.

– Jeg er fast bestemt på at Skottland skal ha muligheten til å revurdere spørsmålet om uavhengighet, og å gjøre det før Storbritannia går ut av EU, dersom det er nødvendig for å beskytte vårt lands interesser, sa Sturgeon da hun åpnet SNP-landsmøtet.

Langt fram

Den britiske regjeringen på sin side viser til at Skottland avgjorde spørsmålet om uavhengighet i 2014. I folkeavstemningen da stemte over 55 prosent for å bli i Storbritannia. Men SNP mener betingelsene er dramatisk endret som følge av at Storbritannia går ut av EU, mot det skotske flertallets vilje.

Men det er langt fram. Den forrige skotske folkeavstemningen kunne først holdes etter at den britiske regjeringen ga sin godkjenning til det. En slik godkjenning vil høyst sannsynlig også måtte foreligge før en eventuell ny avstemning. Det den skotske regjeringen nå har påbegynt, er kun å forberede lovgivning for en ny skotsk folkeavstemning.

Les også: Forstår brexit-velgerne

– Myk brexit

Sturgeon anklager statsminister Theresa May for å gå for en hard brexit for å tekkes fløyen i Det konservative partiet som vil ha et klarest mulig brudd med EU. May har blant annet lovet at innvandringen til Storbritannia skal begrenses når britene trer ut av EU. Å få kontroll over immigrasjonen var et av de viktigste argumentene for «leave»-siden. Utfordringen for May blir å få til dette dersom Storbritannia skal fortsette å være en del av det indre marked, som blant annet betyr fri flyt av arbeidskraft.

Nicola Sturgeon sier hun vil jobbe for at det blir en så myk brexit som mulig, og vil prøve å få med seg andre EU-vennlige partier på å presse på for dette – blant annet Liberaldemokratene og remain-tilhengerne i Labour og Det konservative partiet.

– Jeg vil ikke at Skottland tas ut av det indre markedet. Det indre markedet er så viktig for økonomien vår, og min bekymring – og det er også bekymringen hos mange moderate toryer – er at ved å få dette til å handle kun om kontroll over grensene, gjør Theresa May det uunngåelig at Storbritannia forlater det indre markedet, utdypet Sturgeon i et intervju til BBC Today i går.

EU-lederne har også begynt å sette hardt mot hardt. EU-president Donald Tusk sa torsdag at det må være snakk om en «hard brexit» eller ingen brexit i det hele tatt.

Jan Erik Mustad tror likevel Theresa May vil gjøre alt for å sikre en myk brexit.

– Jeg tror hun går for en mild separasjon, som innebærer fortsatt tilgang til det indre markedet. May er pragmatisk, og det er viktigere å beholde den britiske unionen enn å bryte totalt med EU. Spørsmålet er hva Storbritannia må betale når det gjelder immigrasjon for å få en slik tilgang, sier Mustad.

Theresa May var selv på den tapende «remain»-siden, på lag med den avgåtte statsminister David Cameron, men har valgt «leave»-politikere til de mest framtredende rollene, som Boris Johnson som utenriksminister og David Davis som brexit-minister.

Mustad tror Storbritannia har relativt gode kort på hånden overfor EU, selv om britene langt fra kan få alt de ber om. Han trekker blant annet fram Storbritannias rolle som en bru mellom EU og USA som viktig for EU.

– Brexit vil nok tvinge fram en endring av EU for alltid, der det ikke er sikkert at man skal gå mot en stadig tettere union, sier Mustad.

Dilemma

Men Nicola Sturgeon har ikke selv noen enkel oppgave foran seg. Hun kan ikke risikere å tape enda en folkeavstemning. Målinger viser at et flertall av skottene fortsatt er imot uavhengighet; 47 prosent er imot, 38 prosent er for og 12 prosent vet ikke, ifølge en måling i avisen Scotland Herald torsdag. Et stort usikkerhetsmoment er den skotske økonomien, nå som oljeprisen er lav.

Dersom det blir en hard brexit, vil 12 prosent av dem som i dag er imot uavhengighet eller ikke har bestemt seg, stemme for løsrivelse. – Sturgeon må balansere på en stram line. Om Skottland skal holde folkeavstemning igjen, må man være sikker på at skottene har endret mening og at det blir flertall for uavhengighet. Samtidig må hun ha en idé om hva slags fremtid som venter et Skottland utenfor Storbritannia: vil det få en plass i EU med én gang, eller stille bakerst i køen av søkerland? Hun har et trumfkort, men må være forsiktig, sier Mustad.

Mer fra Dagsavisen