Professor José Carlos Mierzwa fra São Paulo-universitetet mener politikernes dårlige planlegging av vannforsyningen gjennom tiår har medført at landsdelen ikke kan stå imot vedvarende tørke. FOTO: STEFFEN STUBAGER

Kan gå tom for vann innen få måneder

VANN: Millionbyer verden over er truet av vannmangel. São Paulo i Brasil kan gå tom for vann innen få måneder.

SÃO PAULO (Dagsavisen): Marco Aurélio er absolutt blitt upopulær. Som direktør for et større vannverk i utkanten av millionbyen São Paulo stopper han annenhver dag vannet til 1,3 millioner mennesker.

- Jeg hadde aldri forestilt meg at vi skulle gjøre noe slikt, sier Marco Aurélio.

Men det er en mening med galskapen. Aurélio gjør det for å unngå at drikkevannet forsvinner.

 

Les også: Framtidas konflikter står om vann

 

Vannforbruket sjudoblet

Sao Paulos vannforsyning er nede på 10 prosent av sin kapasitet, og de advares om at den sørlige halvkules største by risikerer å gå tørr for vann innen få måneder.

Og São Paulo er bare én av mange av verdens millionbyer som er rammet av vannmangel, som FN tror vil bli blant dette århundrets største problemer i verden. Flere enn halvannen milliard mennesker lever allerede i dag i områder som er sterkt påvirket av vannmangel, viser rapporter fra OECD og FN. Og fram mot 2050 vil antallet stige til knapt fire milliarder.

Verdens vannforbruk er det siste århundret vokst mer enn dobbelt så raskt som befolkningstallet. Mens antall mennesker er tredoblet, er vannforbruket sjudoblet.

Halvparten av menneskeheten bor i byer, og innen to tiår vil tallet stige til rundt 60 prosent. Særlig i verdens utviklingsland vokser storbyene fortest, i gjennomsnitt med fem millioner innbyggere hver måned, og øker kraftig risikoen for vannmangel.

Verden vil bli rammet av en global matvarekrise, hvis tilstanden fortsetter som den er i dag, lyder advarslene.

Nettopp det fryktes allerede i São Paulo, hvor vannmangelen sammenlignes med en bankkonto i minus.

Innbyggerne i byen forbruker mer vann enn naturen av seg selv kan klare å tilføre.

Samtidig blir myndighetene og politikerne kritisert i sterke vendinger for i mange år å ha administrert vannforsyningene for dårlig. Og de siste tre år har den verste tørken på mer enn 80 år tørket ut elver og vannreservoarer, som millioner av mennesker er avhengige av.

 

Maktesløs fisker

Lokale undersøkelser viser at opp mot 40 millioner mennesker i delstaten som São Paulo tilhører, allerede er direkte eller indirekte berørt av disse utfordringene.

En av dem er den 65 år gamle fiskeren Silvino Novas Filho, som i flere tiår har fisket i en av São Paulos hovedelver, Piracicaba-floden.

Før var elven flere meter dyp. Men da Dagsavisen padler av sted med Novas Filho i kanoen, støter han etter kort tid mot bunnen. Flere døde, råtnende fisk flyter forbi, hengende i overflaten. Fiskeren kan ikke lengre padle på elven, som i likhet med så mange andre av landsdelens større, viktige elver er skrumpet inn.

Novas Filho pleide å fange minst 100 kilo fisk hver måned, som han tjente 3.400 kr på. I dag tjener han ingenting på fiske.

- Hver dag blir tilstanden verre. Vi er maktesløse. Jeg kan bare sitte og se på dette, sier han.

Flere virksomheter stenger produksjonen en eller flere dager for uka. Etter at elven mellom Aracatuba og Barra Bonita er sunket til et forsvinnende lavt nivå og ikke lenger kan brukes til å transportere varer, har 3.000 mennesker mistet jobben.

Innhøstingen av sukkerrør er åtte prosent lavere enn i fjor, og på landsplan er Brasils kaffeproduksjon, som er verdens største, blitt 18 prosent mindre og får kaffeprisene verden over til å stige.

For å spare på vannet lukker vannverk i perioder vannforsyningen. Noen steder skjer det annenhver dag. Andre steder om morgenen eller om kvelden. Men berørte beboere finner måter å tappe vannet allikevel. Restaurantbestyrer Ronaldo Novais fra São Paulo-bydelen Guarulhos, som kun får tilført vann annenhver dag, omgår restriksjonene på sin egen måte. På dager med vann fyller han baljer og spann, så han har vann til de dagene vannet er stengt.

 

Flere kamper

Flere andre av verdens millionbyer illustrerer på hver sin måte, hvordan vannmangel i framtida bare vil bli et større problem.

I Nairobi i Kenya bor hele 60 prosent av innbyggerne i såkalt uformelle bebyggelser med utilstrekkelig adgang til rent drikkevann.

* I Karachi i Pakistan utledes 80 prosent av byens utslagsvann urenset i Det arabiske hav, og hvert år dør godt 30.000 mennesker, hvorav de fleste er barn som drikker byens utslagsvann.

* Grunnvannet i Kolkata i India er gjort komplett ubrukelig, fordi det er sterkt forurenset av avføring og arsen.

* I Buenos Aires i Argentina er en av hovedstadens viktigste vannkilder nå blant de mest forurensede i verden med et innhold av bly, sink og krom, som er 50 ganger høyere enn landets lovlige grense.

Verdens naturfond (WWF) advarer om at vannmangel på verdensplan vil bli årssaken til store voldelige og diplomatiske konflikter. Verden har allerede sett en rekke stridigheter over vann. I Bolivia støtte tusenvis av demonstranter, politi- og militærstyrker sammen på grunn av stigende vannpriser, noe som medførte hundrevis av skadde og mange dødsfall.

I Mexico City er rovdrift på grunnvannet årssaken til at byen årlig synker. Millionbyens politikere forsøker å løse problemene ved å hente vann fra mindre byer, noe som har ført til store protester med flere hundre skadde politifolk.

WWFs brasilianske generalsekretær, Maria Cecilia Wey de Brito, mener eksempler som disse bare er begynnelsen.

- Fremtidens kriger vil bli utkjempet om vann, slik de i dag blir utkjempet om olje, sier hun.

 

Håper på regn

I São Paulo er det vanskelig å se en løsning. På en kjøretur med professor José Carlos Mierzwa fra São Paulo-universitet til en av de uttørkede vannreservoarene, sier han at politikernes berøringsangst for å åpne for den kontroversielle vanndebatten er stor nå fordi det bare er få uker til brasilianerne går til valg. Politikernes dårlige planlegging av vannforsyningen gjennom tiår har medført at landsdelen ikke kan stå imot vedvarende tørke som den man har sett i det siste.

- Det eneste vi nå kan håpe på er regn, sier José Carlos Mierzwa.

- Og regn kan man aldri helt stole på, sier han.

utenriks@dagsavisen.no