Støttespillere av Syrias president Bashar al-Assad under en markering i Damaskus mandag. FOTO: REUTERS/NTB SCANPIX

Kan få følger for Syria

STORPOLITIKK: Den internasjonale spenningen over Ukraina kan få følger også for Syria-krigen, tror eksperter.

JAFFA (Dagsavisen): Borgerkrigen i Syria, der mer enn 140.000 mennesker foreløpig er blitt drept, har ikke funnet sted i et maktvakuum. I stedet blir kampene forlenget av at Russland og USA støtter hver sine sider. I forrige måned møttes representanter for det syriske regimet og opposisjonen i Genève i håp om å finne en diplomatisk løsning. Som ventet kom ikke partene til noen enighet. En hovedårsak var at Washington og Moskva trakk i motsatte retninger.

Nå når forholdet mellom USA og Russland tilspisser seg over Ukraina, blir sjansene for enighet over Syria mindre, mener mange eksperter. Og uten noen vilje til en diplomatisk løsning, vil kampene i Damaskus, Aleppo, Homs, Hama og de andre byene i Syria fortsette.

 

Fjerde år

Denne måneden går borgerkrigen inn i sitt fjerde år. Med åtte millioner flyktninger er en av verdens største flyktningkriser blitt skapt. Nær 50.000 mennesker blir drept hvert år, godt over 4.000 i måneden. Den tragiske sannsynligheten tilsier at nye titusener vil kunne dø som følge av tilspissingen i Ukraina.

Spenningen mellom Russland og USA blir nå beskrevet som en oppblussing av den kalde krigen. Men siden mars 2011, da opprøret i Syria begynte, har Washington og Moskva kjempet om innflytelse og makt. Både i Syria og i Ukraina dreier kampen seg om land som tradisjonelt har vært under russisk innflytelse.

- Russland vil gå amok i Syria hvis de taper i Ukraina, sier Al-Jazeera-kommentatoren Faisal al-Qassem. Utfallet av Ukraina-dragkampen vil kunne få konsekvenser for hele Midtøsten, ikke kun Syria, mener mange.

Enkelte Midtøsten-analytikere er noe mer optimistiske, og tror at striden rundt Ukraina kan gjøre Moskva mer villig til å inngå kompromiss i Syria.

- Russerne vil se at Syria aldri blir like viktig for dem som Ukraina, og vil derfor kunne inngå kompromiss i Syria, sier den saudiarabiske kommentatoren Saud al-Balawi i en artikkel i avisen al-Watan.

 

- Obama-test

Flere analytikere beskriver Ukraina som en test for USAs president Barack Obama. Og hvis ikke Obama nå viser at han kan legge tyngde bak sine ord, vil dette få konsekvenser for både Syria, som har forpliktet seg til å gi fra seg sine kjemiske masseødeleggelsesvåpen, og Iran, som forhandler om sitt atomprogram.

- Makt er ofte den eneste valutaen som teller for lederne i Midtøsten, og hvis Obama sier at Russlands politikk i Ukraina «vil ha en pris», ja, da må den komme med en pris, skriver Dennis Ross, en mangeårig Midtøsten-diplomat under Clinton og Bush, i en artikkel i New Republic. Under tittelen «Hvordan Ukraina vil forme Midtøstens framtid», framhever Ross at utfallet også vil kunne få positive følger for regionen.

- Hvis vi viser lederskap, vil vi kunne starte en ny «konversasjon» med Midtøsten. En konversasjon der vi vil fokusere på hva vi kan og ikke kan gjøre i Syria, hvordan vi skal sørge for at Egypt ikke blir en fallittstat, og hva vi skal gjøre hvis vi får, eller eventuelt ikke får, en atomavtale med Iran, sier Ross.

 

Grasrota samarbeider

Men det er ikke bare lederne i Midtøsten som følger dramaet i Ukraina nøye, også på grasrota i regionen er interessen stor. I nok et tegn på hvor globalisert vår verden er blitt, har egyptiske pro-demokratiske aktivister gitt råd til ukrainere som har demonstrert i gatene der.

- Etter den arabiske våren går mange egyptere rundt med en slags følelse av eierskap når det gjelder revolusjoner, så over internett har mange egyptere gitt både råd og tips til ukrainerne. En ser det overalt i de sosiale mediene. Det er ganske utrolig, sier Naila Hamdi, en medieforsker ved Det amerikanske universitetet i Kairo.

Kanskje for første gang i historien blir internett da brukt på tvers av både kulturelle skiller og over enorme distanser for å organisere grasrotmobilisering i to forskjellige verdensdeler.

- Egypterne vil bare ikke at ukrainerne skal gjøre de samme tabbene som dem, sier professor Hamdi til Dagsavisen.

roger.hercz@dagsavisen.no