Dalai Lama kommer til Norge i dag, og besøket har skapt hodebry for det offisielle Norge. FOTO: NTB SCANPIX

Kampen om verdens tak

TIBET: Senest i forrige måned tente en tibetaner på seg selv i protest, som den siste av minst 125 de siste fire årene. Situasjonen i Tibet er en av verdens lengste og vanskeligste konflikter.

Selvpåtenninger er blitt en av protestformene blant tibetanere de siste årene, og er et uttrykk for fortvilelsen blant tusener av tibetanere. I dag kommer Dalai Lama til Norge. Dette er i korte trekk bakgrunnen for striden om Tibet, som han måtte flykte fra i 1959:

Hva er Tibet?

Tibet er et geografisk og kulturelt område i Asia, som også blir kalt «verdens tak» på grunn av sin plassering i Himalayaregionen. Gjennomsnittshøyden i landskapet er 4.900 meter over havet. Det tibetanskspråklige området utgjør en firedel av hele Kina geografisk. Siden 1951 har det tibetanske territoriet vært innlemmet i Folkerepublikken Kina. I 1965 ble Den tibetanske autonome region (TAR) opprettet, med Lhasa som hovedstad. TAR omfatter det vestlige, det sentrale og deler av det østlige Tibet, og utgjør omtrent halvparten av det tibetanske området.

Den tibetanske befolkningen i de østlige delene bor i fire provinser i Kina: Qinghai, Sichuan, Gansu og Yunnan.

Hvilken rolle har Dalai Lama?

Dalai Lama er den fremste åndelige lederen i den største av de tibetanskbuddhistiske retningene. Tenzin Gyatso, som ble født 6. juni 1935, er den 14. Dalai Lama. Han ble utpekt som dette to år gammel. I 1959 flyktet tusener av tibetanere til utlandet etter et mislykket tibetansk opprør. Dalai Lama var en av dem, og fikk politisk asyl i India. Under ledelse av Dalai Lama har eksilsamfunnet skapt en demokratisk styreform, med en folkevalgt nasjonalforsamling og en parlamentarisk styrt regjering. Men i 2011 kunngjorde Dalai Lama at Dalai Lama-institusjonen ikke lenger skulle ha politisk innflytelse. Politisk leder for tibetanernes eksilregjering er en folkevalgt sikyong (statsminister). Dalai Lama er fortsatt åndelig leder.

 

Les også kommentar på Nyemeninger.no

 

Hva går konflikten ut på?

Kina og tibetanerne har vidt forskjellige virkelighetsoppfatninger. Tibetanerne anklager Kina for å undertrykke tibetansk kultur, språk og ytringsfrihet. Kineserne dominerer administrasjon og rettsvesen i områder der det bor tibetanere. I Den tibetanske autonome region har kraftig innvandring av kinesere ført til at tibetanere er en minoritet i alle byer. Mange tibetanere blir nektet pass, det religiøse livet begrenses, og opplæring i tibetanernes språk reduseres. De føler seg også truet av et svært sterkt sikkerhetsoppbud.

Kina på sin side mener tibetanerne har mye å være takknemlig for; at de er blitt langt mer velstående under kinesisk styre, og at tibetanerne har en stor grad av selvstyre.

Hva har skjedd de siste årene?

I mars 2008 brøt det ut omfattende demonstrasjoner i Tibet, ledet av unge buddhistmunker. Dette resulterte i opptøyer som myndighetene slo hardt ned på. Etter det har det vært en bølge av tilfeller der tibetanere har tent på seg selv i protest. Siden 2011 skal minst 125 mennesker ha gjort dette, først og fremst i de tibetanske områdene utenfor TAR. Men det er svært vanskelig å dokumentere forholdene i Tibet på grunn av mangel på tilgang for journalister og forskere.

Siden 2010 har dialogen mellom Kina og eksiltibetanske myndigheter vært stanset. Dalai Lama sier tibetanerne ønsker fullt selvstyre for regionen, men Kina tror tibetanerne egentlig vil ha full uavhengighet.

asne.gullikstad@dagsavisen.no

Kilder: Free Tibet, Den norske Tibet-komité, Store Norske Leksikon, BBC, Wikipedia, Tibet-forskere, NTB