Kampen om den siste asiatiske tiger

YANGON (Dagsavisen): I sentrum av Yangon er byens nyeste trafikkmaskin akkurat ferdigstilt. Trafikken er betydelig bedre enn tidligere, etter at det som står fram som byens beste vei ble åpnet. Den er betalt av Japan, som nylig lovet 100 millioner dollar i utviklingshjelp til Myanmar, tidligere kjent som Burma. Japan er en av en rekke tunge aktører som nå ser muligheter for økt innflytelse i landet, etter at et av verdens lengst sittende militærdiktaturer så smått åpnet dørene i 2010.

Det store spillet

Kina vil ha tilgang til Myanmars kystlinje, mens USA søker en vennlig alliert i en av verdens mest folkerike regioner. EU sponser fredsprosessen, med landets tidligere kolonimakt Storbritannia i spissen. Også Norge spiller en nøkkelrolle i både den politiske prosessen og den vanskelige overgangen til et internasjonalt og åpent marked.

- Mange kaller dette «The Big Game», det store spillet. Det er en forenkling, men det er mange tunge aktører som forsøker å få fotfeste her, sier Richard Horsey, analytiker og politisk konsulent som har bodd i landet i 22 år.

Myanmar grenser til 40 prosent av verdens befolkning, og etter 50 års lukket militærdiktatur har de siste par års forsiktige åpning mot verden tiltrukket seg strateger fra fjern og nær. Det er fortsatt Kina som dominerer i Myanmar, men utålmodige vestlige aktører beveger seg raskt inn, motivert av både økonomi og geopolitikk.

Les også: Fra fredsmekler til investor

Attraktiv kystlinje

Thant Myint-U, historiker, forfatter og barnebarnet til U Thant, FNs tredje generalsekretær, forklarer den kinesiske interessen for hjemlandet slik: Fra Beijing blir Myanmars kyst sett på som Kinas California. Der USA nyter godt av øst- og vestkysten, har Kina bare én kystlinje. Adgang til Myanmars havner vil gjøre Kinas utvikling raskere og gi landet mer energisikkerhet. Kampen om to kyster, kaller Myint-U Kinas blikk mot Myanmar.

Kina er fortsatt den største investoren i landet, noe som bekymrer Khin Maung Win, demokratiforkjemper og journalist i Voice of Burma.

- Vi er redde for å bli et nytt Tibet, sier Khin Maung Win.

Tidligere sendte eksilradioen fra Oslo, men i november i fjor vendte de hjem for å delta i utformingen av det nye demokratiet. Win håper på mer vestlig engasjement i hjemlandet. Det er mye som tyder på at han får nettopp det.

Storbritannia, USA og Norge leder den vestlige innfarten til landet, som står midt i tre omfattende omveltninger: Fra militærdiktatur til demokrati, fra sentralisert økonomi til markedsøkonomi og fra 60 års etnisk konflikt til inkluderende fredsprosess. Fra Vesten får Myanmar viktig støtte til den politiske prosessen, mens Vesten i Myanmar finner en vennlig alliert i en region dominert av Kina.

Vestlig vilje

Myndighetene i Myanmar er svært bevisste på sin unike geografiske posisjon, sier Richard Horsey. Med økt vestlig støtte og interesse, har Myanmars myndigheter de siste par årene gitt investeringslisenser nesten utelukkende til ikke-kinesiske selskaper. Nylig vant norske Telenor og Oureedo fra Qatar landets to nye telekomlisenser.

Det er avgjørelser resten av regionen følger nøye med på konsekvensene av. Richard Horsey håper Myanmars voksende handlingsrom kan gi økt inspirasjon i en region der Kina til nå har bestemt spillereglene. Naboen Kina i nord, har gjennom hele Myanmars historie presset på. Men at Kina nå blir utfordret av Japan, Europa og USA, er en fordel for både Myanmar og regionen, sier Horsey.

- Det store spørsmålet er hvordan du kan si nei til Kina. Det er et spørsmål alle landene i regionen har stilt seg, og noe Myanmar nå gjør, sier Horsey til Dagsavisen.

- Velg begge

Verken Horsey eller Thant Myint-U tror Myanmar kan bevege seg for langt fra Kina. Det er heller ikke ønskelig, tror Myint-U.

- Myanmar trenger desperat mer vestlige investeringer og tilgang til vestlige markeder og produkter. Men samtidig er de nærmeste nabo til den største industrielle revolusjonen i verdenshistorien, sier han, med referanse til Kina.

- Det ville vært en smule dumt å velge den ene framfor den andre.

heidi.taksdal.skjeseth@dagsavisen.no

Blikk mot Asia

* Øst-Asia har gjennomgått en formidabel økonomisk vekst de siste par tiår.

* Regionens styrkede posisjon gjenspeiles i vestlige lands utenrikspolitikk, som dreier mot Asia både diplomatisk, økonomisk og sikkerhetspolitisk.

* Dagsavisen ser nærmere på sosiale og økonomiske forhold i regionen.

Tidligere:

[ Sosial uro bak fasaden i Singapore ]

[ Fra fredsmekler til investor ]