Johnson møter motstand mot brexit-krav

Bare uker før Storbritannia skal ut av EU er det nå den ferske statsministeren, Boris Johnson, som skal forsøke å få de andre EU-lederne med på sine brexit-krav. Onsdag reiser han til Tyskland for å møte kansler Angela Merkel, før han drar til Frankrike for å møte president Emmanuel Macron.

Emmanuel Macron og Angela Merkel får besøk av Boris Johnson. Foto: NTB scanpix

Det er bare en hake med planen fra Boris Johnson: EU har allerede avvist det han ønsker, nemlig at man skal fjerne den såkalte «backstop»-ordningen som ligger i utmeldingsavtalen som ble forhandlet fram med EU under forgjenger Theresa May.

Les også: Her er Jeremy Corbyns plan for å stanse "no deal"

Backstop

Statsminister Johnson har sagt han ønsker å få til en endret avtale med EU, men at Storbritannia skal ut av EU uansett 31. oktober, også om det blir uten en avtale.

Få tror han er i stand til å få gjennom endringene han ønsker, og at det derfor blir en «no deal»-brexit dersom det faktisk blir en brexit.

Mandag sendte Johnson et brev til EU-president Donald Tusk der han legger fram forslaget om at «backstop»-ordningen blir fjernet.

EU-president Donald Tusk har vært klar på at utmeldingsavtalen ikke skal reforhandles. Foto: NTB scanpix

Backstop-ordningen er en del av avtalen May forhandlet med EU, og er et slags sikkerhetsgaranti som er lagt inn for å hindre at det på noe tidspunkt etter EU-utmeldingen blir en såkalt hard grense (med grensekontroll på varer etc.) mellom Nord-Irland, som er en del av Storbritannia, og Irland, som er EU-medlem. Dette vil være den eneste landegrensen mellom Storbritannia og EU.

Backstop-ordningen blir iverksatt kun dersom Storbritannia og EU ikke blir enig om en avtale for de framtidige relasjoner. Skissene for denne er lagt fram, men forhandlingene rundt selve avtalen er planlagt etter selve utmeldingen.

Backstop-ordningen vil innebære at Nord-Irland i dette tilfellet vil fortsette å være underlagt en del av de samme reglene som EU, selv om Nord-Irland da som en del av Storbritannia er ute av EU. Den vil også innebære at hele Storbritannia i en midlertidig periode i praksis blir en del av EUs tollunion, noe Boris Johnson og andre harde brexit-tilhengere mener ikke er akseptabelt fordi det ikke gir den uavhengigheten de ønsker for Storbritannia.

Grensespørsmålet er svært viktig, og mange frykter for følgene av en såkalt hard grense. Foto: NTB scanpix

Betent

EU, inkludert EU-medlemmet Irland, har derimot sagt at det ikke er aktuelt å reforhandle avtalen – den som ligger på bordet er den som gjelder. De sier at «backstop» må være en del av den.

Sentralt i problemstillingen er den betente situasjonen i Nord-Irland, som fikk sin fredsavtale i 1998 etter tre tiår med konflikt. En del av dette innebar en normalisering mellom Nord-Irland og Irland, inkludert en åpen grense. Mange frykter at en hard grense mellom Nord-Irland og Irland vil sette den skjøre freden på spill.

Les også: Slik kan Boris Johnsons brexit føre til at Storbritannia rives opp

–  Fantasiland

Heller ikke Boris Johnson ønsker en hard grense, men foreslår i stedet for backstop-ordningen såkalte «alternative forordninger», og mener det må være mulig å finne fleksible og kreative løsninger basert på teknologi.

– Tiden er knapp. Men Storbritannia er klar for å handle raskt, og gitt at det er mye enighet allerede, håper jeg EU vil være klar for å gjøre det samme, skriver Johnson.

Han møter imidlertid også sterk motstand i sitt eget parlament for sin plan.

– Uansett hva slags brexit Johnson prøver seg på, enten det er en katastrofal «no deal» eller denne ønskelisten fra fantasiland, har Johnson tydeligvis ingen kvaler med å sette arbeidsplasser, rettigheter, velstand eller fred i Nord-Irland på spill, sier Labours skyggeminister for Nord-Irland, Tony Lloyd, ifølge BBC.

I helgen ble det lekket dokumenter fra regjeringen som varsler mulig mangel på mat, medisiner og drivstoff dersom britene forlater EU uten en avtale.

Motstanderne av en «no deal» har i det siste intensivert planene rundt hvordan et slikt utfall kan stanses. Labour har sagt det vil stille mistillitsforslag mot regjeringen så snart partiet vet at dette kan lykkes. For øyeblikket har parlamentet sommerferie, men mye er ventet å skje når det trer sammen igjen i begynnelsen av september.

Les også: Han var hjernen bak brexit-seieren. Nå er han blitt Boris Johnsons høyre hånd og skal fullføre jobben