Drosjesjåfør Jalale (46) bruker egen drosje for å protestere mot president Emmanuel Macrons reform av arbeidsmiljøloven og hans positive omtale av delingsøkonomi-aktøren og drosje-tjenesten Uber.

– Jobbe for én euro? Nei takk!

Frankrike er siste skanse for arbeidsfolks rettigheter i Europa, mener president Emmanuel Macrons motstandere. Nå tyr de til gatene.

 

PARIS (Dagsavisen): – Den tyske jobb-modellen er ikke et forbilde. Jobber til en euro i timen? Det er en ren katastrofe, sier François Mercat (55).

Grafikeren vifter med en marionett i papp som han har laget av president Emmanuel Macron. Her er det EU og finansaktører som trekker i trådene for den ferske presidenten.

Mercat har stått opp klokka fire denne dagen for å kjøre til Paris og demonstrere under den andre store mobiliseringen mot reformen av arbeidsmiljøloven – etter at den formelt har gått igjennom.

Men for mange demonstranter er mobiliseringen også et oppgjør med presidenten, som de mener trekker Frankrike i feil retning og er for inspirert av neoliberale reformer.

Les også: Fagforeningene: – Vi er skuffet

Macron mer pop

Macrons fremste opponent, Jean-Luc Mélenchon, som organiserte lørdagens protest, varsler at han ønsker å fylle paradegaten Champs-Élysées i Paris med en million demonstranter mot arbeidslivsreformen.

Politikeren på ytre venstrefløy ble fjerdemann i presidentvalget. Mélenchon og partiet La France insoumise (Det ukuelige Frankrike) er blitt presidentens fremste kritikere i nasjonalforsamlingen, der Macrons parti har solid flertall, mens intern splid herjer de konservative, sosialistene og ytre høyre-partiet Nasjonal Front.

I går la Macron fram sine punkter for EU-reform. Til tross for et dårlig resultat for Macrons parti i senatvalget, stiger presidenten endelig med fem prosent på målingene etter historisk lave tall.

Arbeidslivsreformen er trumfet igjennom ved at den ble gjennomført via dekreter i nasjonalforsamlingen, mener kritikerne.

– Macron opptrer som en monark som styrer alene, sier Blanc Patrick (52), som er industriarbeider.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Siste skanse

For Patrick er Frankrike Europas siste skanse for arbeidsfolks rettigheter, et moteksempel til utviklingen i Storbritannia, Tyskland og Spania. Nå frykter industriarbeideren at det skal blir flere arbeidende fattige i Frankrike, som i Tyskland. Her må tyskere ha småjobber for å overleve på sosialstøtte. Mange har flere jobber for å få hjulene til å gå rundt.

– Folk ber oss se til Merkel, men til hvilken pris? Tyskerne må ha fire jobber samtidig, sier Patrick, som mener en hundreårig kamp for rettigheter settes tilbake.

Tøffere for unge

Fafo-forsker Jon Erik Dølvik, som forsker på europeisk arbeidsliv, bekrefter at det er større ulikhet i arbeidslivet i Tyskland og Storbritannia. Men det at Frankrike har nær dobbelt så høy ledighet som sine naboer, er også en stor kilde til ulikhet, sier han.

Reformen er Macrons oppskrift på å senke Frankrikes høye arbeidsledighet på ti prosent, som er nær dobbelt så høy som hos tyskerne og britene, med en skyhøy ungdomsledighet. Omkvedet fra kritikerne er at Frankrike bør lære av tyskerne, slik at de kan ha en større sjanse for å ta opp konkurransen med britene etter brexit om å bli verdens fjerde største økonomi.

Céline Meneses (25), som er arbeidsledig, går denne dagen kledd i en rød hette i protest mot Macron. De røde hettene ble brukt under den franske revolusjon.

– Vi er verdens femte største økonomi, er ikke det nok? spør hun.

Mange av demonstratene frykter et enda tøffere arbeidsliv for unge, og at det skal bli enda lettere å gi folk sparken.

– Flere lavtlønte

Reformene som sosialdemokraten Gerhard Schröder innførte i tysk arbeidsliv på 2000-tallet presenteres som en inspirasjonskilde.

Men Fafo-forskeren sier at den tyske ledigheten først sank da veksten i økonomien og etterspørselen etter arbeidskraft tok seg opp. Dølvik tviler på at en reform som den Macron nå kjører igjennom vil ha særlig effekt dersom presidenten ikke får mer fart i økonomien. Her setter eurosamarbeidet grenser for Frankrikes handlingsrom, sier han. Særlig kontroversielt er det at småbedrifter gjennom lokale forhandlinger med uorganiserte arbeidstakere nå kan omgå allmenngjorte tariffavtaler om blant annet minstelønn. Det kan skape et større sjikt av lavtlønte i arbeidsmarkedet, sier Dølvik.

Les også: Macron - monarken

Uber-protest

Macron får også kritikk for sine uttalelser om de nye aktørene i et arbeidsliv i endring. I et YouTube-klipp sa Macron før han ble president at drosjetjenesten og delingsøkonomiaktøren Uber gir unge i de fattige forstedene en jobb å gå til. Det er mer enn den franske staten har klart å tilby dem, sier han. Det har ikke drosjesjåfør Jalale (46) sansen for. Han demonstrerer ved å bruke sin egen drosje som plakat for slagord mot Macron. Som Uber-sjåfører vil unge fra forstedene bli mer sosialt utsatt og diskriminert, mener han.

Men hvorfor demonstrere når den nye arbeidsmiljøloven er styrt igjennom? Gata og Mélenchons parti blir presidentens viktigste motmæle, sier Germain Gourmelain (25), som frykter et tøffere arbeidsliv for unge. Han håper at lovendringen blir trukket. Det har skjedd tidligere i fransk politikk, men ansees som lite sannsynlig.

Men Frankrikes oppsigelsesvern når virksomheten i en bedrift må innskrenkes er strengere og mer rigid enn i Norden, sier Dølvik. Han mener Macron har rett i at det trengs reformer på dette feltet. I Frankrike er kun åtte prosent fagorganisert. I Norge er tallet 49. Med ideologisk splittede fagforbund mangler Frankrike et trepartssamarbeid som det vi har i Norden, sier han. Dølvik påpeker at Macron inviterte til sosial dialog før reformene, men fikk et sprikende svar fra fagbevegelsen, som nå kniver seg imellom. Dølvik er usikker på hva Mélenchons bevegelse og fagforeningene kan oppnå ved å ty til gatene i møte med en president som virker fast bestemt på å kjøre reformene igjennom.

– Nei til all endring er heller ingen farbar vei, sier Fafo-forskeren.