Verden

Jesidikvinnen Jihan måtte forlate barna sine i Syria

Jihan Qassem (18) fødte tre barn etter å ha blitt voldtatt av en IS-kriger. Nå har hun forlatt dem, fordi verken irakiske myndigheter eller jesidi-samfunnet aksepterer barnas identitet.

Av Dana Wanounou, Vårt Land

– Selvsagt kunne jeg ikke ta dem med meg hjem. De er barn av IS-krigere.

18 år gamle Jihan Qassem snakker om at hun forlot barna sine som en selvfølgelighet til AFP-journalisten Safin Hamed. Han møtte den unge kvinnen i utkanten av den jesidiske byen Baadre nord i Irak i sommer. Der fikk han hennes historie:

Jihan var bare 13 år gammel da hun ble bortført av IS. Som 15-åring ble hun tvangsgiftet til en tunisisk IS-kriger. Sammen fikk de tre barn. Så, i februar i år brøt terrororganisasjonen sammen. Jihan og mannen flyktet med barna fra IS' siste skanse, landsbyen Baghouz øst i Syria.

Men amerikanske styrker fikk nyss om at den unge jenta var jesidi. Sammen med sin to år gamle gutt, ett år gamle jente og babyen på fire måneder ble hun fraktet i sikkerhet, vekk fra mannen og vekk fra IS.

Saken fortsetter under bildet.

Iraq's Yazidi Jihan Qassem, 18, pauses as she talks to a AFP reporter at a makeshift house in an area housing many displaced people on the outskirts of the northwestern Iraqi town of Baadre on June 25, 2019. - Three children fathered by her Islamic State group husband. Three siblings missing since the Islamic State group ravaged her village in 2014. At 18, Yazidi survivor Jihan abandoned the former to honour the latter. The same gutwrenching dilemma has been faced by dozens of Yazidi women and girls forced to carry jihadists' children after IS abducted them from their ancestral Iraqi home of Sinjar in 2014. (Photo by SAFIN HAMED / AFP)

Jesidi-kvinnen Jihan Qassem (18) fødte tre barn etter å ha blitt voldtatt av en IS-kriger. Nå har hun forlatt dem. Foto: Safin Hamed / AFP / NTB scanpix

Forlot barna

Trygt framme på sitt nye tilfluktssted ble det postet bilder av henne på Facebook i et forsøk på å sette henne i kontakt med gjenlevende familie. Broren hennes fikk bildet av søsteren sin opp i nyhetsstrømmen. Han ville ha henne hjem. Men uten barna.

Etter dagevis med kvaler bestemte til slutt den unge moren seg for å forlate barna og reise tilbake til det hun omtalte som sin ekte familie.

– De var så små. De var knyttet til meg og jeg til dem, men de er barn av IS-krigere, mumlet hun til AFP-journalisten.

Trebarnsmoren forteller at hun ikke har bilder av barna. Hun vil ikke huske dem.

– Den første dagen er tøff. Så, litt etter litt, glemmer vi dem, sier hun.

Irakisk lov

Etter at IS ble nedkjempet har det oppstått en ny, prekær situasjon for jesidikvinnene som fødte deres barn. I dag sitter mange av dem i flyktningleirer i Syria, uten mulighet for å komme seg vekk. I alle fall ikke sammen.

Årsaken bunner i religion. Ifølge irakisk lov blir barn med ukjent far registrert som muslimer. Loven sier også at det er forbudt for ikke-muslimer å oppdra muslimske barn. Jesidi-kvinnene kan altså ikke reise fra Syria til sine samfunn nord i Irak. Da blir barna tatt fra dem og sendt til den muslimske familien på farssiden.

– Det er grusomt at barna kan bli skilt fra mødrene sine. De er uskyldige. De må få muligheten til å leve et normalt liv selv om faren deres er fra IS. I Irak har de ingen fremtid, sier Lamiya Aji Bashar.

Hun vet hvordan det er å være jesidikvinne i slaveri for IS.

– Det føltes som å dø hver eneste dag. Bare tenk deg hvordan det er å bli voldtatt hver dag og jult opp hvis du nekter.

Saken fortsetter under bildet.

Lamiya Aji Bashar var fanget og voldtatt i nesten to år hos fire ulike IS-familier. I dag er hun en av jesidienes mest profilerte talspersoner. Nå kjemper hun for at jesidikvinner og deres barn født etter voldtekt skal få være sammen. Foto: Erlend Berge, Vårt Land

Solgt som fange

To mørke øyne hviler tungt over konferansesalen på Holocaust-senteret i Oslo en av septembers første dager. Det arrete ansiktet og det alvorlige blikket står i sterk kontrast til det kontoraktige lokalet med skarpe lysstoffrør i taket og sterile konferansestoler, der tilhørerne sitter i rader foran en spinkel jente og tolken hennes.

Lamiya Aji Bashar er bare 21 år gammel, men har allerede levd et helt liv. Da hun var 15 år kom IS-krigere til den lille jesidi-landsbyen Kocho i Nord-Irak, der hun bodde med familien sin. Mennene i byen ble drept på stedet.

Kvinnene ble tatt til fange og fraktet til Mosul, som den gangen var kontrollert av terrororganisasjonen. Der ble hun solgt på markedet til en IS-kriger. I ett år og åtte måneder levde hun som fange i fire ulike husholdninger og ble jevnlig voldtatt. Fire ganger forsøkte hun å rømme.

Den siste gangen lyktes hun.

Sammen med en kvinne på 20 år og en jente på åtte, kom de seg vekk fra slaveriet. Men under flukten tråkket en av dem på en landmine. De to andre ble drept. Lamiya fikk ødelagt ansiktet sitt og mistet det høyre øyet i eksplosjonen.

Saken fortsetter under bildet.

Jesidi-kvinne: Lamiya Aji Bashar
Tolk: Mirza Dinnayi

Jesidi-kvinnen Lamiya Aji Bashar gjester Holocaustsenteret i Oslo. Hun forteller sin historie som slave hos IS, hjulpet av tolken Mirza Dinnayi. Foto: Erlend Berge, Vårt Land

Talskvinne

I dag lever Lamiya i nærheten av Stuttgart i Tyskland, under et rehabiliteringsprogram for jesidier. Herfra vier hun livet sitt til å kjempe jesidienes sak. Sammen med fredsprisvinner og venninne Nadia Murad mottok hun i 2016 Sakharov-prisen for sitt arbeid med å sette historiene til de bortførte jesidikvinnene på agendaen. Etter at terrororganisasjonen ble nedkjempet, har hun fått enda en sak å slåss for: jesidikvinnene og deres barn født etter voldtekt av IS-krigere.

– Disse kvinnene har ekstremt vanskelige liv. De har blitt voldtatt av de samme mennene som massakrerte familien deres og ødela samfunnet vårt. Så har de født IS-krigernes barn. Men de elsker barna likefullt, sier Lamiya.

«Føder sin mester»

Det er ikke bare irakisk lov som er til hinder for at mødre og barn får være sammen. Også i jesidi-samfunnet for øvrig har det vist seg vanskelig å ta i mot barn av IS-krigere. I april i år gjorde jesidienes religiøse råd det klart at barn som er resultat av voldtekt ikke er velkomne til dem.

– Det er et betent tema. Jesidisamfunnet er svært lukket. Det er en følge av årevis med forfølgelse, også lenge før IS kom, forklarer Sareta Ashraph.

Hun gjester den samme konferansen på HL-senteret. Som menneskerettsadvokat ledet hun FNs etterforskning av grusomhetene begått mot jesidiene.

– Jesidiene tillater ikke ekteskap utenfor religionen. Bare når begge foreldrene er jesidier blir barnet også det. Det er en måte å beskytte seg mot utslettelse på, sier hun.

Menneskerettsadvokaten omtaler av den grunn voldtektsslaveriet for «folkemord». Hun begrunner det med at voldtektene og barna som ble født ut av det var en bevisst strategi for å bryte ned jesidisamfunnet fra innsiden

– IS har selv sagt om taktikken at «slaven føder sin mester». Med det menes at jesidikvinnen er slaven, og barnet hun får med IS-krigeren er hennes mester fordi barnet blir muslim.

«Fiendens barn»

Jesidiene overrasket en hel verden da deres religiøse overhode kunngjorde at alle kvinner som har blitt holdt som voldtektsslaver hos IS var velkomne hjem. De ble tatt i mot med roser og renset i elven i deres hellige by, Lalish. Mange, inkludert kvinnene selv, fryktet at de ville bli utstøtt. Det er en kjent konsekvens man kjenner fra andre konflikter, forteller Ashraph.

Ungene deres derimot, blir kalt for «fiendens barn».

– Vi må ikke glemme at dette er et sterkt traumatisert folk. Så ber man dem attpåtil om å ta i mot avkommet til menneskene som har forsøkt å utslette dem. Og om de tar dem i mot – hva så når de blir voksne? Skal de få gifte seg innad i samfunnet? På ID-kortene deres er de registrert som muslimer. Dette er svært kompliserte spørsmål å forholde seg til for et folk i dyp krise, sier menneskerettsadvokaten.

Asyl

Det er usikkert hvor mange barn det er snakk om, men Ashraph anslår noen hundre. Noen av barna bor på barnehjem. De er forlatt av traumatiserte mødre som ikke har maktet å knytte seg til dem. Andre bor sammen med mødrene sine i flyktningleirene, uten noe sted å dra. De vil ikke skilles.

– Hvilken utvei har de?

– Jeg hater å si det, men på kort sikt er den eneste måten for mødre og barn å holde sammen på, å få dem ut av Irak. De må få asyl andre steder i verden, sier advokaten.

Lamiya er av den samme oppfatingen. Hun forteller at det også er jesidifamilier som har tatt i mot «fiendens barn», men hun vedgår at de religiøse hindringene skaper utfordringer for de fleste.

– Det er et stort problem at barnet registreres som muslim av irakiske myndigheter. Det gir ikke moren noen rettigheter. Det utgjør dessuten en stor fare for jesidiene, for vår religion og kultur, sier hun. Hennes oppfordring er klar:

– De må få asyl utenfor Irak hvor kan de skjermes for den religiøse konflikten, og der det ikke er viktig om man er jesidi eller muslim. Et sted der de kan leve som vanlige mennesker, sier hun.

Saken fortsetter under bildet.

FILE - In this Aug. 16, 2018 file photo, an infant lies in her crib at the state-run Salhiya Orphanage, which now hosts foreign and Iraqi children of foreign jihadists whose parents are either dead or incarcerated, in Baghdad, Iraq. Yazidi women and girls who were enslaved and raped by Islamic State militants have few choices. They may have been freed, but they can't bring home the children they had with the extremists.  (AP Photo/Maya Alleruzzo, File)

En baby ligger i sengen sin på et barnehjem i Irak. Her bor barn av IS-krigere som enten er døde eller arrestert. Mødrene – jesidikvinner – har få valg. Selv om de har vunnet tilbake friheten sin kan de ikke ta med seg barna hjem. Foto: Maya Alleruzzo/AP/NTB scanpix

Tynget

For 18 år gamle Jihan er avgjørelsen allerede tatt. Men AFP-journalisten beskriver en ung mor som fremdeles virker tynget av valget, til tross for at hun opptrer distansert når hun snakker om barna. Noen uker før journalisten møtte henne skal hun ha sagt til en sosialarbeider at barna er hennes «kjøtt og blod» og at hun savner dem.

Når broren hennes forlater rommet der Jihan blir intervjuet, gråter hun stille.

– Hadde det vært opp til meg, ville jeg tatt dem med meg, sier hun til AFP.

Mer fra Dagsavisen