Jemen: I skyggen av Syria

Sivilbefolkningen lider og dør i krigen i Jemen, mens verdens oppmerksomhet er rettet andre steder, mot Syria og flyktningkrisen i Europa. Seks måneder etter at bombeangrepene startet ligger byer i ruiner og livet er blitt uendelig mye hardere og farligere for den allerede lutfattige befolkningen i Jemen.

Koalisjonen som utfører bombeangrepene ledes av Saudi-Arabia med vestlige lands støtte i ryggen. Både USA, Storbritannia, Frankrike og Tyrkia står på Saudi-Arabias side i kampen mot Houthi-militsen og opprørere i Jemen.

At vestlige land overlater krigføringen til Saudi-Arabia betyr at overgrep, drap på sivile og brudd på krigens regler får skje uten offentlig kritikk, mener seniorforsker Ole Solvang i Human Rights Watch (HRW).

– At stormaktene er allierte med og involverte på Saudi-Arabias side fører til at vestlige myndigheter er uvillige til å kritisere koalisjonen i Jemen, sier Solvang til Dagsavisen.

LES OGSÅ: – Syria er blitt en global krise

Humanitær krise

– Det bidrar også til at Jemen ikke er på stormaktenes agenda. Situasjonen er blitt overlatt til den saudiarabiske koalisjonen, sier han.

FN definerer situasjonen i Jemen som en av de største humanitære krisene i verden nå, sammen med Syria, Irak og Sør-Sudan. Over 80 prosent av befolkningen, mer enn 21 millioner mennesker, trenger humanitær hjelp.

Solvang jobber med å avdekke brudd på menneskerettighetene og ulovlige angrep på sivile i krig. Han var selv nylig i Jemen og avdekket at Saudi-Arabia bruker klasevåpen i Jemen. Klasevåpen ble brukt i minst sju angrep i perioden april til juli i år, og mange sivile ble drept, ifølge HRWs undersøkelser. Angrepene kan ha hatt militsen som mål, men det er likevel brudd på folkeretten og ulovlige angrep når uskyldige rammes.

Også Amnesty la nylig fram en rapport som dokumenterer bruk av klasevåpen og sivile drepte i flyangrepene.

LES OGSÅ: «Hvorfor snakker ingen om Jemen?»

Forbudte våpen

118 land har sluttet seg til forbudet mot klasevåpen, men det gjelder verken Saudi-Arabia, Jemen eller de andre landene som deltar i koalisjonen.

Våpnene er blitt forbudt fordi de er vanskelige å kontrollere og ofte rammer uskyldige sivile. Klasevåpen består av mange små sprengladninger som spres over store områder. Det er også et problem at mange av eksplosivene ikke går av med en gang, men i stedet blir liggende som en udetonert landmine. Bruk av klasevåpen har derfor farlige langtidskonsekvenser lenge etter at krigen er over. Forsker Ole Solvang holdt selv på å tråkke på én slik udetonert bombe i Jemen, og han møtte tre bønder som hadde blitt skadet av miner de fant på jordene sine.

– Langtidseffekten av klasevåpen påvirker hvor raskt folk kan flytte tilbake etter krig, de forsterker dermed flyktningproblematikken, sier Solvang.

Men også i angrep uten klasevåpen er sivile oftest ofre. I ett tilfelle i sommer ble 65 sivile drept i et bombeangrep som traff to boligblokker i havnebyen Mokha i Jemen.

– Vi fant at flere av angrepene helt klart er ulovlige. Saudi-Arabia bruker veldig kraftige våpen i befolka områder som rammer sivile, sier Ole Solvang.

Ifølge organisasjonen Action on Armed Violence som fører statistikk over sivile drept, er over 80 prosent av de drepte og skadde i bombeangrepene i Jemen sivile.

Nekter

HRW har bedt den arabiske koalisjonen slutte å bruke klasevåpen og kraftige bomber i befolkede områder, og har sammen med FN presset på for en internasjonal etterforskning av Saudi-Arabias flyangrep og beskyldningene om store sivile tap. Forsøkene har blitt blokkert av Saudi-Arabia og de arabiske landene i koalisjonen.

HRW har også bedt USA presse Saudi-Arabia til å slutte å bruke klasevåpen, selv om heller ikke USA har sluttet seg til forbudet mot disse våpnene.

To store angrep mot bryllup de siste to ukene med til sammen over 100 drepte, har økt det internasjonale presset og kritikken mot de saudiarabiske flyangrepene. Saudi-Arabia har nektet for at deres flyangrep rammer sivile og har lagt skylden på Houthi-militsen.

LES OGSÅ: Dette flykter de fra i Syria

Mangler mat, vann og helsehjelp

Jemen var allerede før krigen det fattigste og minst utviklede landet i Midtøsten. Etter seks måneder med krig er situasjonen kritisk.

Fram til oktober var minst 5.248 mennesker drept og over 26.000 såret siden krigen startet i mars, ifølge FN.

– Jemen havner i skyggen av Syria, men situasjonen for de sivile er like ille, sier Ole Solvang i Human Rights Watch.

Jemen er fullstendig avhengig av import. Hele 90 prosent av all mat og drivstoff kommer utenfra, men tilgangen er nå dramatisk innskrenket etter at Saudi-Arabia innførte en blokade for å hindre våpen til opprørsgruppene som de kriger mot i Jemen. Det har ført til at deler av befolkningen er truet av sult.

I september hadde matprisene steget med 45 prosent sammenlignet med før konflikten startet, ifølge FNs humanitære organ OCHA. Og importen av drivstoff var kun 1 prosent av behovet. Det går utover matsikkerheten og tilgangen på drikkevann, både vannpumper og kornmøller trenger drivstoff.

Mer enn 1,4 millioner mennesker er blitt tvunget på flukt fra hjemmet sitt. Blokaden sørger også for at det blir vanskeligere å flykte fra krigen. De som greier å flykte reiser blant annet til Somalia, Djibouti og Sudan.

– Det sier noe om situasjonen i Jemen at folk flytter tilbake til Somalia, sier Solvang.