Provoserer: Mona Eltahawy vil vekke Midtøsten. Hun krever en seksuell revolusjon i hjemmene fordi kvinnene må frigjøre seg selv før de kan frigjøre landet.

«Jeg liker å bli kalt en provokatør»

Den egyptiske feministen Mona Eltahawy røsker opp i fastlåste kjønnsroller og provoserer mange underveis. Det er hun godt fornøyd med.

Journalisten og forfatteren Mona Eltahawy er på en snarvisitt i Oslo. Regnet bøtter ned denne dagen og hun passer på så de knallrøde, store krøllene ikke blir våte.

Eltahawy er aktuell med boka «Jomfruhinner og hijab. Hvorfor Midtøsten trenger en kjønnsrevolusjon» på norsk.

Dagens Egypt er ikke det samme som da hun selv vokste opp, forteller hun. Landet har gått i konservativ retning. Nå går nesten ingen kvinner barhodet. Eltahawys mål er at kvinnene skal ta av seg sløret igjen.

– Mange tenåringer ser på sjalet som en måte å beskytte seg på og gjemme seg fra menns blikk. Men det handler ikke om hva vi har på, det handler om menn, sier hun.

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!

Snakker der andre tier

Eltahawy ble kjent under Den arabiske våren i 2011. Hun ble et symbol for undertrykkingen og overgrepene egyptiske kvinner lever med, og et ikon for kvinner som krevde frihet. Eltahawy dekket demonstrasjonene på Tahrir-plassen i Kairo i november 2011 som journalist da hun ble banket opp av opprørspolitiet. Hun brakk armen og hånden, og de forgrep seg på henne seksuelt. Etterpå satt hun fengslet i 12 timer.

Mange kvinner har lignende eller enda verre historier å fortelle fra disse dagene. Minst 18 kvinner ble utsatt for det militæret kalte «jomfrutester». En general fortalte til CNN at militæret ville bevise at kvinnene som deltok i demonstrasjonene ikke var jomfruer, og derfor ikke kunne anklage dem for seksuelle overgrep.

Boka «Jomfruhinner og hijab» er en essaysamling. Eltahawy skriver om kvinnehat, kjønnslemlesting, dagligdags seksualisert vold og om totalt ufrie kvinneliv. Og hun krever dramatiske endringer. Boka er ennå ikke kommet ut på arabisk, men Eltahawy håper det skjer.

– Jeg sier det mange ikke er klare for å høre, særlig når det handler om kjønn. Jeg vet at jeg er en kontroversiell person, og det er bra. Jeg utvider rommet for hva man kan si. Flere har sagt til meg at det er viktig at noen sier disse tingene, fordi de ikke kan gjøre det selv.

Kvinner i gatene

Demonstrasjonene på Tahrir i 2011 ga håp til hele regionen. Demonstrantene styrtet diktatoren Hosni Mubarak som hadde sittet ved makten i 30 år. Protestene ga også håp fordi kvinner deltok på lik linje med menn i gatene. Det var ikke et vanlig syn i Egypt. Men i årene som har gått siden 2011, er det autoritære styret på vei tilbake i Egypt. Generalen Abdul Fattah al-Sisi kuppet makten fra den lovlig valgte Muhammed Mursi i juli 2013 og styrer nå landet med hard hånd. Den lille glipen med frihet som egyptiske kvinner kjente på i løpet av vinteren 2011, er fortsatt svært smal.

Kvinnene dro hjem igjen etter revolusjonen og oppdaget at alt var som før, sier Eltahawy. Hun former en trekant med fingrene som skal symbolisere triangelet av ufrihet som begrenser arabiske kvinners liv. Det ene hjørnet utgjør staten, det andre hjørnet er gata og det tredje hjemmet.

– Triangelet fanger oss. Derfor trenger vi en sosial og en seksuell revolusjon for å stå opp mot alle Mubarakene vi finner i gata og i hjemmene, sier hun.

LES OGSÅ: Deeyah Khan advarer mot ghettodannelser

Feministisk oppvåkning

Noen endringer er på vei. President Sisi er den første egyptiske lederen som har snakket offentlig om seksuell trakassering. I juni i fjor ble for første gang en lov som forbyr seksuell trakassering vedtatt. Loven kan gi fengselsstraffer fra seks måneder til fem år, eller bøter. Loven er viktig, sier Eltahawy. Men det er ikke nok.

– Vi må sørge for at disse mennene rehabiliteres, ellers sitter de bare tre år i fengsel og er akkurat den samme når de kommer ut. Menn må anerkjenne at dette er dårlig for dem også.

Eltahawy vokste opp i en muslimsk, liberal familie med to legeforeldre. Da hun var barn flyttet de til Storbritannia, og da hun var tenåring flyttet de til Saudi-Arabia. Det ble et sjokk. I essayet «Hvorfor de hater oss», som sto på trykk i tidsskriftet Foreign Policy i 2012, skildrer Eltahawy hvordan møtet med Saudi-Arabia traumatiserte henne inn i feminismen. Moren, som hadde vært familiens hovedforsørger i Storbritannia, hadde nå ikke lov til å kjøre bil, på bussene var det reservert noen få seter helt bakerst til kvinner. Kjønnene levde helt atskilt og det føltes som om de var kommet til en annen planet, skriver Eltahawy. Hun begynte å bruke slør. 19 år gammel oppdaget hun feminisme gjennom bøker.

– Jeg skjønte at du kan velge å ta sjalet på, men det er vanskeligere å ta det av igjen.

Eltahawy brukte slør i ni år. Det tok åtte år å ta det av seg igjen, skriver hun i boka. Skammen var så stor og det tok lang tid før hun greide å snakke om valget hun tok.

Nå har Eltahawy bodd mange år i USA og har amerikansk statsborgerskap. I 2013 flyttet hun hjem til Egypt og Kairo for å skrive boken.

– Det er lett å være feminist i New York. Men også der, og til og med her i Skandinavia, er vi ikke i mål. Seksuelle overgrep i USA er et stort problem og republikanerne går til angrep på kvinners reproduktive rettigheter. Likestilling er ikke oppnådd noen steder. I stedet er det et spekter og grader av kvinnehat.