- Jeg har ikke 
lenger noe å tape

MAFRAQ (Dagsavisen): Farouk har et morskt blikk, men så har han også stirret døden i øynene flere ganger enn de fleste. Han er fra den byen president Bashar Assads styrker har bombardert mest intenst. Farouk bodde i bomberegnet.

- Jeg har mistet min familie, min kone, mine barn. Mitt hjem eksisterer ikke lenger, jeg har ikke noe sted å gå til, forteller 31-åringen i en samtale med Dagsavisen på den jordanske siden av grensen til Syria.

- De slaktet oss i gatene, de viste ingen nåde, sier han, og tar en blås fra sigaretten som henger i munnen hans. Han er ikledd en lang, hvit galabiyah. Men når han løfter opp kjortelen, avdekkes skuddskaden: To kuler gikk inn venstre bein, ut på den andre siden, og satte seg fast i høyre bein.

- Vi var på vei mot en veisperring da soldatene plutselig åpnet ild mot oss. Jeg fikk kulene inn her, sier han, og peker på låret. Vi møtes på et islamsk hjelpesenter i grensebyen Mafraq, der mange av flyktningene fra Syria har funnet ly.

- Ikke bare gjorde skuddskadene forferdelig vondt, jeg kunne heller ikke dra til noe sykehus. Folk som kommer med skuddskader på sykehus blir umiddelbart drept av Assads menn, for det er antatt at de tilhører motstandsstyrkene, sier Farouk.

Flyktet

Så det eneste han kunne gjøre, var å la seg bli brakt til en leilighet i Homs, der undergrunnsleger forsøker å hjelpe de syke og skadde så godt de bare kan. Men det var ikke tilstrekkelig. Til slutt måtte han betale en stor sum, sier han, 60.000 syriske pund (rundt 6.000 kroner), for å bli smuglet ut til nabolandet Jordan.

Farouk sier han var del av motstandsstyrkene, kjent som Den frie syriske hær (FSA), en løst sammensatt gruppe av deserterte soldater og frivillige. Selv hevder FSA å ha inntil 70.000 soldater, men det er uklart hvor mange som er aktive. Soldatene blir ledet av deserterte syriske offiserer i Tyrkia, men samarbeidet mellom SFA og Jordan har også tiltatt i de siste ukene.

Farouk sier han var ansvarlig for tunnelene i Homs, tunneler gjorde det mulig for motstandsstyrken å smugle våpen og mat inn eller få sendt folk ut av byen. Tunnelene var nær to meter i bredde, og utgjorde kontakten med omverdenen da Syria bombarderte Homs.

Vil kjempe

I dag er han i Jordan for å få medisinsk behandling, men han sier han vil tilbake inn i Syria så raskt som mulig.

- Jeg vil tilbake. De dreper barn. Vi er ikke redde. Dette regimet er ikke gudfryktig, og vi frykter ikke dette regimet, sier han.

Men nå har et nytt innslag meldt seg på krigsscenen. Ifølge jordanske kilder, forsøker også jordanske og utenlandske militante jihadister nå å komme seg inn i Syria. Minst 12 menn ble stoppet av de jordanske sikkerhetsstyrkene bare denne uken. Mens mange i Syria ønsker å bekjempe Assad, er frykten stor for at jihadistene blander seg. Spesielt minoritetene, som de kristne, frykter islamistene, og mange foretrekker at «syrere, som et folk» kjemper sammen.

- Vi har ikke noe valg, vi må kjempe alle sammen, menn og kvinner. Vi må konfrontere regimet sammen, forteller 75-årige Abu Asraf, som selv var i den syriske hæren i 40 år. Vi møter ham idet han venter på hjelp fra en hjelpeorganisasjon.

- I dag er ikke hæren lenger syrisk, den er alawittenes hær, sier han, og refererer til minoriteten som Assad selv tilhører. 75-åringen hadde aldri trodd at han kanskje kunne ende sitt liv som flyktning, fjernt fra sin egen seng.

Vil bevæpne

Syria og president Assad i Damaskus er i dag isolert i regionen, og regionale rivaler som Saudi-Arabia snakker nå åpent om å bevæpne opprørsstyrkene. Jordans kong Abdullah, naboen i sør, har bedt Assad om å trekke seg. Men Abdullah går også en vanskelig balansegang, for hans militært sett svake regime kan lettere undergraves. I tillegg frykter kongen at demokratiopprøret kan nå Jordan med full styrke.

Og i vest ligger Libanon, og der har Hizbollah, Syrias allierte, fortsatt evnen til å vanskeliggjøre en større bevæpningsoperasjon fra Saudi-Arabia. Tyrkia, den dominerende naboen i nord, frykter for den regionale stabiliteten hvis ikke blodbadet i Syria stanser. Ankara har allerede truet Damaskus med represalier hvis Assad ikke stanser det som mer og mer minner om en krig mot egen befolkning.

Assad er ikke alene om å stå bak undertrykkingen. Flere titusener soldater står fortsatt til hans disposisjon, og tar del i den brutale undertrykkelsen. Ifølge Abu Asraf, den tidligere syriske offiseren, er det bare én grunn til at de blir værende.

- Soldatene er redde for sine familier. I øyeblikket noen deserterer, hevner regimet seg umiddelbart på slekta. De er så godt som døde. Så de som deserterer er de med familier som allerede har flyktet, sier den gamle offiseren. Etter at han selv nå er i sikkerhet, er tida kommet for at en av hans sønner også deserterer.

roger.hercz@dagsavisen.no