Jamaicansk høyesterett: Forbud mot rastafletter lov i skolevesenet

Fredag avga jamaicansk høyresett sin dom i saken mellom en syv år gammel jente, hennes familie og en barneskole i Kingston.

Rettsaken har utspring i en to år gammel konflikt. Jenta, som er anonymisert i rettsdokumentene, ble bedt om å klippe håret sitt med hygieske forhold som begrunnelse. Skolen, Kensington Primary School, er en av mange jamaicanske skoler som forebeholder seg retten til å utvise elever som ikke klipper rastahår, ifølge Washington Post.

Systemisk rasisme

Foreldrene til jenta, Dale og Sherine Virgo, mener dommen er et utslag av rasisme. Begge foreldrene har rastafletter, såkalte dreadlocks.
– Jeg kommer ikke til å klippe håret til datteren min, skal Sherine Virgo ha sagt da dommen falt ifølge avisen.
– Hvis de gir meg det ultimatumet igjen vil jeg flytte henne, sa Sherine Virgo.
I følge den jamaicanske avisen The Gleamer har jenta fått lov til å gå på skolen med dreadlocks under avvente av rettens dom. 

– Et barn ble nektet (inngang.journ.anm) på grunn av hennes sorte hår, sa jentas far Dale Virgo. Han mener dommen harmonerer svært dårlig med protestklimaet og rettighetskamp som har dominert store deler av 2020.
– Dette er en sjanse jamaicanske myndigheter og rettsvesen hadde for å rette disse feilene, lede an i verden og skape forandring. Men de valgte å beholde det samme systemet, sa Dale Virgo ifølge Washington Post.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Religiøs og politisk bevegelse

Rastafletter, eller dreadlocks, blir ofte assosiert med den religiøse og politiske bevegelsen Rastafarianisme. Bevegelsen, kanskje best kjent via reggae-artisten Bob Marley, har vært kontroversiell på Jamaica helt siden bevegelsens oppstod på 1930-tallet. Virgo familien identifiserer seg ikke som Rastafarianere, skriver Washington Post.

I følge avisen er det kun rundt to prosent av øystatens befolkning som identifiserer seg som Rastafarianere, men det kulturelle og politiske nedslagsfeltet til bevegelsen har vært langt større, både på Jamaica og i verden. 

Direktør for for senteret for «Reparation Research» (Oppreisning for slaveriet. Journ.anm) ved det det Vestindiske Universitetet, Verene Sheperd, uttaler til avisen at jamaicanske myndigheter diskuterer problematikk angående reglement for skoleelevers klær og hår, inkludert rastafletter.

– Generelt mener jeg diskriminering på grunnlag av frisyre er galt. Jeg tror ikke barna våre som er Rastafari og som gir uttrykk for sin kultur via sitt hår skal bli diskrimert, sier Sheperd til avisen.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.