Verden

Ja-siden fosser fram

SKOTTLAND: Londons mareritt kan bli virkelighet. Kampanjen for skotsk selvstendighet er i ferd med å ta igjen nei-sidens forsprang på meningsmålingene.

Et ja til skotsk selvstendighet fra Storbritannia er ikke lenger bare en ønskedrøm for førsteminister Alex Salmond og nasjonalistpartiet (SNP). Ja-kampanjen skyter fart i langt hurtigere tempo enn ventet, og for første gang viser nå en meningsmåling flertall for løsrivelse.

Undersøkelsen, utført av YouGov for avisen Sunday Times, ligger innenfor feilmarginen og viser kun en marginal ledelse (51 prosent for ja-siden mot 49 prosent for nei-siden). Nei-sidens forsprang på over 20 prosentpoeng er spist opp på kun én måned.

Ubehagelig sannhet

- En seier til ja-siden er nå en reell mulighet. Sannheten om at dette faktisk kan skje er i ferd med å sige inn hos nei-siden og myndighetene i London, sier postdoktor Øivind Bratberg ved Universitetet i Oslo.

Han følger britisk politikk tett og mener ja-sidens folkelige slagside kan være en årsak til deres framgang.

- Den er kanskje best forklart gjennom at ja-siden og SNP har en sterk grasrot. Den har skapt en understrøm av entusiasme som nei-siden og London ikke klarer å bekjempe.

Sakte, men sikkert har ja-siden spist opp nei-sidens forsprang. Med kun en drøy uke igjen til avstemningen 18. september kan ingen av partene være sikre på å vinne. Bratberg forventer en kraftanstrengelse fra begge sider i dagene opp mot valget.

Sofavelgerne kan avgjøre

Den uoversiktlige velgermassen i Skottland gjør at det er store mørketall som ikke nødvendigvis fanges opp av meningsmålingene. 16-åringer kan stemme, i tillegg til EU-borgere og Commonwealth-borgere bosatt i Skottland. Skotter bosatt utenfor Skottland kan ikke stemme. Det spekuleres i rekordhøyt frammøte.

Dermed kan det bli de som ennå ikke har bestemt seg som utgjør forskjellen mellom ja og nei, tror valgforsker Anders Todal Jenssen ved NTNU.

- Det kan føre til at det blir betydelige svingninger i opinionen, sier Jenssen til Dagsavisen.

Øivind Bratberg tror oppmerksomheten rundt avstemningen vil få mange sofavelgere til valgurnene, og at det er helt åpent hva de vil stemme.

Forskjellige styrker

Mot slutten av slike valgkamper er trenden at de som best klarer å utnytte sine ressurser vil gå seirende ut, sier Anders Todal Jenssen.

- I den siste fasen av en kampanje vil de som har de største ressursene gjøre store innhogg, særlig blant de usikre velgerne, sier han.

Det kan bli avgjørende i en folkeavstemning hvor mange velgere fortsatt sitter på gjerdet. Spørsmålet er da hvem som sitter på mest ressurser. Det er vanskelig å si med sikkerhet, mener Øivind Bratberg.

- Nei-siden har store økonomiske og materielle ressurser, men få aktivister og en mindre synlig kampanje. Sosiale medier og banking på dører er en viktig del av en valgkampanje, og her har ja-siden en fordel. Det har vært ventet at grasrota til ja-siden ville gi dem et løft mot slutten, men det løftet har vist seg å bli mye mer dramatisk enn ventet.

- Så de er ressurssterke på forskjellig vis?

- Et bilde på situasjonen er at nei-siden besitter mest penger og politiske ressurser, mens ja-siden har mest folkelig engasjement og flere aktivister.

Usikker framtid

Debatten mellom de to leirene har ofte vært vanskelig å følge, da de gjerne kommer med påstander som er direkte motsigende. Det er usikkerhet knyttet til spørsmål som valuta, økonomi, og gjeld ved en eventuell løsrivelse. Det kan tippe vektskåla for mange, tror Anders Todal Jenssen.

- Ved folkeavstemninger er det en tendens i retning av at man velger å beholde status quo.

- Hvorfor er det slik?

- Folks iboende konservatisme brukes ofte som en forklaring på dette. Selv vil jeg beskrive det som forsiktighet. Hvis situasjonen er slik at det ene alternativet er velkjent og trygt, velger man gjerne dette.

Det er et argument også Øivind Bratberg stiller seg bak. I valget mellom fornuft og følelser vil mange gå for det første.

- Det kan være sterkere følelser på ja-siden, men mange vil nok lytte til fornuftsargumentet og dermed falle ned på et nei. Det er jo ganske stor usikkerhet knyttet til hva man faktisk får med et ja til uavhengighet.

iver.kleiven@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen