– Israelerne er i panikk

JERUSALEM (Dagsavisen): Over 180 mennesker, minst 92 av dem barn, bor i landsbyen i bakken ned mot Jordan-dalen. Beduinene bor i telt og enkle hus, men dette har likevel vært deres hjem i over 60 år.

Israel, som okkuperte Vestbredden i 1967, har lenge søkt å tvangsflytte beduinene fra landsbyen, hver gang av forskjellig årsaker, inkludert at deres land er nødvendig for å utvide hovedveien ned mot Jeriko. Men i går innrømmet Israels utenriksminister Yisrael Katz for første gang at de palestinske familiene ikke ble fjernet av frykt for Den internasjonale straffedomstolen i Haag, som lenge har vurdert å etterforske Israel for krigsforbrytelser.

– Folk spør oss hvorfor vi ikke har fjernet Khan al-Ahmar. Men i regjeringen konkluderte vi at dette ville bli et følsomt punkt som ville kunne avgjøre hvorvidt en aktor fra Gambia ville beslutte å innlede en etterforskning av Israel, sa Katz til Israels radio.

Ytterst sjeldent innrømmer Israel å ha gitt etter for internasjonalt press. Okkupasjonen av Vestbredden har pågått i over 52 år uten at for eksempel verbale fordømmelser av israelsk bygging av bosetninger har fått noen varig effekt. Men i forrige uke besluttet aktor Fatou Bensouda fra Gambia ved straffedomstolen i Haag å gjøre det Israel fryktet: å innlede en etterforskning.

Krigsforbrytelser

– Jeg er overbevist om at krigsforbrytelser har blitt eller blir begått på Vestbredden inkludert Øst-Jerusalem og på Gaza-stripen, og det er ingen grunn til å tro at en etterforskning ikke vil tjene rettferdighetens interesser, sa Bensouda, og sendte skrekksignaler gjennom maktkorridorene i Israel.

Palestinerne er for første gang på lenge tilfredse.

– Det er på høy tid at internasjonal lov sier noe om det som har skjedd her over lang tid, sier Ghassan Khatib, en tidligere statsråd, som deltok i arbeidet med å formulere den palestinske klagen til den internasjonale strafferettsdomstolen.

– Spesielt i spørsmålet om bosetninger på okkupert land er Israels brudd på folkeretten så åpenbart, likevel har Israel kunnet ignorere alle regler, sier Khatib til Dagsavisen.

Men hvorfor ser en beslutning om en slik etterforskning ut til å skape større frykt enn for eksempel trussel om boikott av Israel eller selv fordømmelser fra vennligsinnede land? Årsaken er at israelske ledere, offiserer og soldater kan bli holdt personlig ansvarlig, og dermed bli arrestert skulle de reise til for eksempel europeiske land. Trusselen om boikott dreier seg om makroøkonomi, frykten for å ende i fengsel er personlig.

Denne frykten for å bli arrestert har tidligere gjort det vanskelig for israelske ledere å reise utenlands. I 2005 nektet general Doron Almog å gå ut av et passasjerfly som hadde landet ved Heathrow da han hørte at en dommer i London hadde utstedt arrestordre mot ham fordi han skal ha jevnet palestinske hus i Gaza med jorden.

I 2015 valgte den britiske regjeringen å gi tidligere utenriksminister Tzippy Livni immunitet for å unngå en krise i forbindelse med hennes planlagte besøk i London. Også i hennes tilfelle hadde en britisk dommer utstedt en arrestordre. Selv israelske soldater vet de kan straffeforfølges, og oftere ser en nå soldater ikle seg finlandshetter for ikke å kunne bli gjenkjent under en operasjon.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Omdømme

– Israelerne er i panikk for de trodde aldri at noe slikt kunne skje. Dette vil påvirke ikke bare de involverte israelerne personlig, en etterforskning vil også influere Israels omdømme, sier Khatib.

Israel er foreløpig rådvill, og vet ikke helt hva som kan gjøres. Israels umiddelbare svar er at straffedomstolen ikke har rett til å etterforske landet ettersom Israel ikke anerkjenner eller er medlem av straffedomstolen. En statsråd, den høyreradikale Bezalel Smotrich, krever at Israel skal gi den palestinske selvstyremyndigheten 48 timer på seg til å trekke tilbake klagen til straffedomstolen, hvis ikke vil selvstyremyndigheten «bli knust».

Israel ser uansett ut til å ville utøve press på domstolen for å legge saken død. Også USA, som heller ikke anerkjenner den internasjonale straffedomstolen, vil gjøre det samme.

– Vi er sterkt imot dette og andre skritt som ser ut til urettferdig å rette en pekefinger kun mot Israel, sier utenriksminister Mike Pompeo.

Søker støtte fra nasjonalistene

Israel styres imidlertid av en regjering som ikke engang later som, for verdensopinionen, at den støtter en tostatsløsning med palestinerne. I stedet søker den korrupsjonstiltalte statsministeren Benjamin Netanyahu å sikre seg støtte fra nasjonalistene ved å foreslå stadig mer ekstreme skritt: Sist ut er en plan der Israel vil annektere nettopp Jordan-dalen på Vestbredden, et skritt som truer å undergrave landets historiske fredsavtale med nabolandet Jordan fra 1994.

Planen til den israelske høyresiden ser ut til å bli mer og mer klar: Ikke å gjenerobre de palestinske byene, men å kontrollere mest mulig av resten av Vestbredden, for all framtid.

– Vi vil annektere Jordan-dalen, og gjøre det med USAs anerkjennelse, sa Netanyahu tidligere i måneden.