Israelere og palestinere på kollisjonskurs

JERUSALEM (Dagsavisen): Sint og oppgitt tilbrakte Palestinas president Mahmoud Abbas helga i Kairo, der han søkte å få den arabiske verdenen bak seg i en felles fordømmelse av USA nye fredsplan.

– Jeg vil ikke bli den som går ned i historien som mannen som solgte Jerusalem, sa Abbas under møtet i Den arabiske ligaen.

Etter flere lange taler besluttet ligaen å si nei takk til det amerikanske initiativet.

– Planen møter ikke palestinernes minstekrav, heter det i erklæringen fra den felles-arabiske organisasjonen.

Abbas fortalte sine kollegaer også at planen er i strid med Oslo-avtalene.

– Vi har informert den israelske siden om at vi ikke vil ha noen relasjoner til dem eller til USA, og det inkluderer sikkerhetssamarbeidet, erklærte den palestinske presidenten.

Les også: «Palestinerne kan drømme om at Trump ikke blir gjenvalgt»

Bryter folkeretten

Men i Israels regjering sitter statsråder som takker ja til enhver anledning til å svekke den palestinske myndigheten. Så da Abbas brøt all kontakt med Israel, svarte forsvarsminister Naftali Bennett med å kutte all jordbruksimport fra Vestbredden. I et vel så lammende skritt, vurderer Israel også å nekte innreise til de rundt 100.000 palestinerne som hver dag reiser over grensen for å jobbe. Knapt en uke etter at fredsplanen ble lansert, er Israel og Palestina nå på kollisjonskurs. Og det er ingen tvil om hvem som er den sterke parten i konflikten.

Planen lansert av Trump i forrige uke bryter ikke bare med mange konvensjoner når det gjelder konflikten i Midtøsten, den bryter også med folkeretten. Internasjonal lov forbyr for eksempel en okkupasjonsmakt å flytte sine innbyggere over til erobrede landområder, men USAs plan vil gi Israel retten til å annektere de jødiske bosetningene.

Og mens de fleste fredsplanene hittil har forutsett en israelsk tilbaketrekning mer eller mindre til linjene fra 1967, støtter USAs plan Israels argument, som er at landområdene ble erobret i en forsvarskrig som de ikke selv tok initiativ til, og at Vestbredden har jødisk historie av verdi for Israel. Under seksdagerskrigen åpnet Jordan, som inntil 1967 okkuperte Vestbredden, en ny krigsfront mot Israel for å hjelpe Syria og Egypt, men endte i stedet opp med å tape hele landområdet.

Les også: Trump-plan lar Israel beholde ulovlige bosetninger

Jerusalem

Den amerikanske planen inneholder en lang rekke punkter som Abbas ikke kan leve med, inkludert et redusert landområde og ikke minst at Jerusalem, med de hellige stedene for de tre monoteistiske religionene, skal forbli under israelsk kontroll. Planen snakker også om å gi større landområder fra Israel til palestinerne, både i Negev-ørkenen og nordøst for Tel Aviv, der det gjerne bor palestinere med israelsk statsborgerskap.

Amerikanerne visste nok allerede før planen ble offentliggjort at palestinerne ville forkaste den, men likevel valgte de å lansere den. Hensikten er trolig å hjelpe to ledere som snart går mot valg: USAs president Donald Trump og Israels statsminister Benjamin Netanyahu.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Palestinsk debatt

Palestinas president som ble valgt helt tilbake til 2005, men ennå sitter ved makten 15 år senere, opplever nå en sjeldent bred grasrotstøtte for sin avvisning av Trumps fredsplan. Likevel diskuteres det om ikke det palestinske lederskapet gjennom årene har vært for passivt.

– Vi har gjort en masse feil, og vi er ikke fornøyde med hvordan vår utenrikspolitikk blir ført, sier Hisham Awartani, en professor i økonomi ved An-Najah universitetet i Nablus.

– Den gamle juntaen har fremdeles for stor makt, sier han, og sikter til politikerne som tilhørte lederskapet rundt avdøde Yasser Arafat.

Israel har gjennom alle årene sett verdien av å inngå allianser med sterkere verdensmakter – inntil 1967 gjerne Frankrike, og etter 1967 først og fremst USA. Palestinerne har ikke lyktes i det samme, og står i dag tilbake nærmest alene, og stoler heller ikke på Den arabiske ligaen, hvis beslutninger ofte kun blir tomme ord.

– Vi palestinere burde ha vist en virkelig vilje til å bedre forholdet vårt til Europa, Russland og selv Kina. Men ingen gjør jobben. Vi har ambassader i land ingen engang har hørt om, og diplomatene tjener masse penger, men likevel er resultatet null. Dette er helt sykt, sier Awartani til Dagsavisen.

Les også: Donald Trumps plan: – Et dødskyss for freden i regionen (Dagsavisen+)

Brukes for å vinne valget

På israelsk side forsøker Netanyahu å bruke den nye fredsplanen til å vinne valget, som arrangeres 2. mars. Han hevder at bare han var i stand til å overtale USA til å lansere en slik fredsplan. Og ingenting passer ham bedre enn at en palestinsk leder sier nei til nye initiativ: I alle sine år ved makten har han søkt å unngå forhandlinger med palestinerne, og nå er sjansene for noe slikt enda mindre. Og vinner Trump valget i desember, vil denne planen trolig bli blåkopien for hva slags løsninger en må finne for partene.

Fredsplanen har da gitt ny vind i seilene til den nasjonalistiske høyresiden i Israel som ikke ser noen grunn til å opprette en palestinsk stat. Slik sa Danny Danon, Israels FN-ambassadør utnevnt av Netanyahu, det uten et hint av ironi.

– Abbas er den eneste som sier nei til fred, og han har ingen planer om å fremme noen initiativ.

Les også: Alle opposisjonspartier, unntatt ett, er negative til Trumps Midtøsten-plan