500.000 mennesker flyktet i løpet av de første 24-timene etter angrepet på Mosul, som nå er under de ekstreme islamistenes kontroll. Kun 16 kilometer sør for Mosul ligger Iraks største kraftstasjon og i samme område ligger to av landets største oljeraffinerier. FOTO: NTB SCANPIX

Islamistene stormer fram i Irak

NORD-IRAK: Nordirakiske byer ruster seg for å stå imot offensiven til de ekstreme islamistene i gruppa ISIL. Storbyen Mosul er erobret og gruppa inntar nå Tikrit, hjembyen til tidligere diktator Saddam Hussein.

JAFFA (Dagsavisen): De militante islamistene kom kjørende på pickup-jeeper. Første mål var å ta kontrollen over regjeringskontor, bankene og flyplassen. Så stormet de det lokale fengslet og slapp alle fanger fri.

Tirsdag ble Mosul, Iraks nest største by og et avgjørende senter for oljeproduksjonen, erobret av ISIL, den ytterliggående gruppa Islamske staten i Irak og Levanten.

I går brøyt det ut kamper i byen Tikrit, nordvest for Bagdad. Byen var hjemsted til Iraks tidligere diktator Saddam Hussein og er provinshovedstad i Salahuddin. Flere landsbyer i Salahuddin er inntatt av opprørere fra jihadistgruppa. I tillegg til flere byer i den nordlige delen av Irak.

I går rykket de også fram mot oljebyen Baiji, der de har satt fyr på en politistasjon og en rettsbygning.

Sakte, men sikkert kaprer islamistene større deler av både Syria og Irak, og kontrollerer nå et belte som strekker seg fra Anbar-provinsen i Irak og dypt inn i Syria, til storbyen Aleppo.

Bare timer etter at Mosul hadde falt, kunngjorde ekstremistbevegelsen at en ny epoke har begynt, og hånet statsminister Nouri al-Maliki i Bagdad.

 

Les også: Rå gruppe på frammarsj

 

Selvskryt

- Den islamske staten ydmyket al-Maliki med et modig angrep mot Mosul. Malikis tyranni er ingen utfordring for de rettroende, skrev islamistene.

Ikke mange i Mosul så ut til å la seg overbevise. Islamistene er fryktet over hele regionen, beryktede for sin voldelige framferd, som inkluderer henrettelser i gaten og terrorisering av sivile. Ifølge Den internasjonale organisasjonen for migrasjon, flyktet 500.000 mennesker i løpet av de første 24-timene etter angrepet på Mosul. Mange rømte til Irbil i den kurdiske delen av Irak, som lenge har vært mer stabil enn resten av landet.

- Mosul er nå som helvete, sa enken Amina Ibrahim idet hun og hennes barn rømte ut av byen. De svarte flaggene til islamistene vaiet da over regjeringsbyggene i den irakiske byen.

Men professor Mohammed Zeki Khedher, som er født og oppvokst i Mosul, er ikke blant dem som er triste.

- Jeg har akkurat snakket med min bror hjemme, og han sier at gatene nå er stille og at det ikke er noen kamper i området. Endelig kan folk gå trygt rundt i gatene, forteller han til Dagsavisen på telefon fra nabolandet Jordan.

 

Går mot oljeproduksjonen

Det som skjedde i Mosul var et resultat av regjeringens feilskritt, mener Khedher.

- Regjeringsstyrkene som kontrollerte byen var fra kun én sekt, de var sjiamuslimer, og de behandlet ikke den sunnimuslimske befolkningen godt, sier professoren som selv har klare islamistiske sympatier.

- Det er ikke riktig at de som nå har overtatt er al-Qaida og terrorister. Noen av dem tilhører al-Qaida, men de fleste er lokale. Nå skal folk endelig få styre selv, sier han.

- For folk i Mosul dreier dette seg om et valg mellom to onder.

I Bagdad vokser nå frykten. Militært er sentralregjeringen svak. Avstanden mellom Bagdad og Mosul er 350 kilometer, og i mellomtiden faller stadig nye landområder under de ekstreme islamistenes kontroll. Mange i Irak tror at islamistene nå vil forsøke å gå sørover - i retning hovedstaden.

- De besluttet å ta den nordlige ruten til Bagdad etter at det ikke gikk gjennom Ramadi fra vest, sier den lokale analytikeren Khidher Domle til den kurdiske avisen Rudaw. Kampene har allerede spredt seg til Kirkuk og Tikrit. 15 personer er drept i Kirkuk. Bare 16 kilometer sør for Mosul, i Baiji, ligger også Iraks største kraftstasjon som produserer strøm for både Kirkuk og hovedstaden. I samme område ligger også to av landets største oljeraffinerier som til sammen produserer over 320.000 fat olje per dag, over en tredjedel av landets produksjon.

roger.hercz@dagsavisen.no