Islam forsvinner ikke med forbud

I dag starter prosessen som kan forby det islamske regjeringspartiet AKP. Sekulære innbyggere frykter konsekvensene av en sterkere religiøs vekkelse i landet.

IZMIR (Dagsavisen): Det er sent på kvelden, men Neslihan Acu får ikke sove. Hun sitter ved et kafébord og gruer seg for den politiske framtiden i landet. I dag starter Tyrkias konstitusjonelle domstol prosessen som kan ende med et forbud mot det lovlig valgte islamskvennlige regjeringspartiet AKP.

Riksadvokaten har bedt domstolen behandle spørsmålet om forbud etter beskyldninger om at partiet undergraver det sekulære systemet i landet. Det sies å være en reell frykt for at Rettferds- og utviklingspartiet, kjent som AKP, vil innføre Iran-lignende tilstander. Partiet selv fordømmer forsøket på å forby det, og mener det er et angrep på demokratiet.

Tror på forbud

Acu er en av Tyrkias svært få kvinnelige politiske kommentatorer. Hun er overbevist om at partiet blir forbudt og avviser kontant at forbudet er udemokratisk.

– Jeg er ikke redd for å miste dette demokratiet, for dette er et land som blir stadig mer styrt av religion. Min gamle mor ble for første gang i livet sitt tilsnakket denne måneden for ikke å bære hijab, sier hun til Dagsavisen.

For hundre år siden var Izmir en av Tyrkias aller mest liberale byer. Bare hver tredje innbygger var etnisk tyrker, folk fikk leve som de ville, tro på det de ville, og det var kirker, synagoger og moskeer nok til alle. I dag står bare moskeene igjen. Det tradisjonelle muslimske skautet hijab er synlig på hvert gatehjørne.

– Jeg tror ikke islam står sterkere som religion, men hijaber og andre religiøse uttrykk er mer synlig i byene. Det kan være fordi flere har flyttet til byene fra den konservative og religiøse landsbygda. Det kan også forklares med at religion er mer populært, sier den anerkjente sosiologen Dr. Orhan Tekelioglu ved universitetet i Izmir.

Også han er overbevist om at AKP blir forbudt. Tekelioglu mener AKP har bidratt til å skyve islam tettere på privatlivet til folk, og at de sekulære kreftene i blant annet det militære, byråkratiet og i den kulturelle eliten allerede har bestemt seg for et forbud.

Falsk vekkelse

Folk i Izmirs gater gir en rekke eksempler på et regjeringsparti som jobber aktivt for å samle støtte sammen med sine velgjørere. En ung filosof forteller om en økende tendens blant unge til å gå inn i religiøse grupper, blant annet for å sikre status. En litteraturstudent forteller at flere av hans venner får bedre tilgang til jobber ved å være med i slike grupper.

– Mange har ikke utdannelse. De få jobbene som finnes går til praktiserende muslimer, sier han til Dagsavisen.

Også en tyrkisk diplomat forteller samme historie fra den offentlige forvaltningen. Ingen av de vi snakker med vil stå fram med navn. En annen student forteller om en venninne som ble tilbudt tusen lira hver måned, angivelig fra partiapparatet, hvis hun bærer skaut.

– Jeg føler at jeg blir sett stygt på av de såkalte nye praktiserende religiøse. Dette får ikke meg til å omfavne islam akkurat, sier en.

Eksemplene får Neslihan Acu til å nikke samtykkende.

Delt i to

– Det er slik AKP tukler med sekulariteten i dette landet. Til sammen bidrar det til større splid mellom de religiøse og sekulære i Tyrkia. Landet er snart delt i to, sier Acu.

Hun har vunnet anerkjennelse med sine politiske kommentarer siden hun tok opp pennen omtrent på den tida da AKP dannet sin første regjering. I 2002 vant AKP med 34,4 prosent. Ved valget i fjor økte AKP til 46,7 prosent – en oppslutning som ikke har vært sett siden 1950-tallet.

Siden i fjor har statsminister Erdogan forsøkt å få på plass en ny grunnlov for å erstatte grunnloven som ble nedfelt i 1982 etter det siste militærkuppet i landet.

Hans nærmeste partifelle Abdullah Gül er blitt Tyrkias 11. president, til protester fra blant annet militæret. Både Gül og Erdogans koner bærer hijab, et plagg de sekulære kreftene i landet overhodet ikke vil se blant den politiske ledelsen i landet. Erdogan har også presset hardt på for å oppheve forbudet mot hijab ved landets universiteter. Det satte den konstitusjonelle domstolen en stopper for i juni i år.

Velger stabilitet

Om AKP blir forbudt vil et nytt sentrumsparti bli tuftet på AKP og slik holde på makten, mener Orhan Tekelioglu. Han tror ikke partiets støttespillere tyr til gateprotester ved et partiforbud.

– Folket har ikke en demokratisk reaksjon på dette og velgerne deres er passivt aggressive og ikke opptatt av politisk makt. De er opptatt av mest mulig stabilitet og å sikre seg som best de kan økonomisk. Det vil de vise ved å stemme det samme igjen, sier han.