Verden

Irans farlige balansegang

Irans beslutning om å anrike uran til opp til 20 prosent legger grunnen for et oppgjør med Vesten.

Kunngjøringen fra regjeringstalsmannen var teknisk, og reflekterte ikke spenningen som skjulte seg i beslutningen:

– For noen timer siden startet prosessen med å tilføre gass, og det første produktet med UF6 anriket uran vil bli klart i løpet av noen få timer, sa Ali Rabiei i Teheran.

Beslutningen er nok et åpent brudd på atomavtalen fra 2015, brudd som tiltok etter at president Donald Trump besluttet å trekke USA fra den samme avtalen. Anrikningen finner også sted i Fordow, en underjordisk installasjon som Iran har forpliktet seg til ikke å ta i bruk. 

Irans skritt vil tvinge fram en reaksjon, noe som trolig også er målet. Joe Biden flytter inn i Det hvite hus om tre uker, og Iran er nå plassert høyt på dagsordenen. Biden har tidligere sagt at han ønsker å gjenopplive avtalen, med enkelte endringer, noe Teheran har avvist.

– Parlamentet er nå dominert av lovgivere som tror på å spille tøft. De tror dette vil føre til at Biden går tilbake til avtalen både raskere og lettere. Men målet er også innenrikspolitisk, for de vil samtidig ikke at det skal gå for lett, for det vil kunne hjelpe de moderate i presidentvalget i juni, sier en ledende statsviter i Teheran til Dagsavisen.

Han fortrekker å være anonym av frykt for regimet.

Les mer: Allerede før Joe Biden overtar er forholdet mellom USA og Iran på et lavnivå (+)

Gammelt atomprogram

Iran benekter at landet har hatt som mål å bygge en atombombe. Men det var nettopp overbevisningen om at regimet i Teheran forsøkte å bygge opp atombombekapasitet som fikk FN til å innføre økonomiske sanksjoner mot Iran fra og med 2006. Landets sivile atomprogram ble etablert med USAs velsignelse tilbake på 1950-tallet, da sjahen styrte mer enn 20 år før den islamske revolusjonen.

Nøyaktig hvilken kurs Biden nå vil kunne ta er foreløpig ukjent, men muligheten for en militæraksjon ligger trolig ikke på bordet. Ikke en gang Trump slo tilbake da Iran i juni i fjor skjøt ned en amerikansk drone til en pris av hele 240 millioner dollar.

Råstoffet uran kan ikke brukes, slik det finnes i naturen, til verken energiproduksjon eller atomvåpen, og må anrikes, noe som skjer gjennom kjemiske prosesser. For bruk i reaktorer til energiproduksjon må uranet anrikes til opp til 4 prosent. Under atomavtalen fra 2015 var Iran forpliktet til å holde anrikningen under 4 prosent, skriver BBC.

Teoretisk kan uran anriket til 20 prosent brukes til en atombombe, men den vil være usedvanlig tung og militært sett upraktisk. Oftest må uranet anrikes opp til 85-90 prosent for atombomber, en ytterligere prosess som i så fall vil ta ytterligere noen måneder.

Iran har vært villig til å betale en usedvanlig høy pris for sitt atomprogram som ifølge erklæringene kun har forskningsformål.

Professor Arshin Adib-Moghaddam, lederen for det velrenommerte Iran-programmet ved universitet i London, sier behovet for atomprogrammet er knyttet til Irans historie.

– Atomprogrammet er knyttet til ideen om at Iran må beskytte sin uavhengighet som nasjon. Landet har vært invadert av imperialistiske makter, blant annet CIA-kuppet mot landets første demokratisk valgte statsminister i 1953. De fleste iranere ser på atomprogrammet som et nasjonalt prestisjeprosjekt, sier professor Adib-Moghaddam til Dagsavisen.

Les mer: Våpenembargo mot Iran over: Et splittet land går nye tider i vente (+)

Problematisk dynamikk

Spørsmålet er da om Iran har skapt en slags politisk felle for seg selv: Iran vil presse gjennom behovet for et atomprogram, mens omverdenen vil svare med trusler om sanksjoner av frykt for atombomben, og at denne dynamikken ikke vil føre til noen bombe, bare sanksjoner.

Adib-Moghaddam avviser dette, og hevder Iran kun «flørter» med ideen om atomvåpen.

– Iran har aldri tatt en strategisk beslutning mot en atombombe. Iran flørter med ideen kun som en forhandlingstaktikk når landet er under press, sier professoren.

Ifølge eksperten i Iran, blir det ikke diskutert hvorfor landet skulle søke en anrikning av uran til 20 prosent når atomprogrammet kun skal ha forskningsformål.

– Anrikningsnivået blir rettferdiggjort som et politisk behov, ikke et teknisk behov. Uansett styrker dette de mer kompromissløse siden dette er noe fienden forbyr, sier han.

Adib-Moghaddam i London mener at Iran ofte blir misforstått i Vesten.

– Iran er et sammensatt land med en lang historie styrt av en stat med mangfoldige institusjoner og maktsentre. Staten har et system med balansemekanismer, det iranske samfunnet er flerkulturelt, høyt utdannet og politisk mangfoldig, sier han.

Siden 2009 har Iran tidvis vært preget av omfattende demonstrasjoner, blant annet i 2019 og 2020 før koronapandemien satte inn. Bare i løpet av to uker i november 2019 drepte sikkerhetsstyrkene hele 1.500 demonstranter i gatene, mens tusentalls ble arrestert.

Slagord som «død over Khamenei» er for første gang også blitt ropt mot den ikke-folkevalgte såkalte øverste lederen, Ayatollah Ali Khamenei.

Det islamske regimet kom selv til makten som følge av gateprotester i 1979, og kjenner demonstrasjonenes potensial. Store protester er gjerne knyttet til forventninger om at livet faktisk kan være bedre. Det var det som skjedde under revolusjonen i 1979. Professor Adib-Moghaddam forventer ikke noe lignende i Iran nå.

– Staten er stabil. Ingen av massebevegelsene den senere tida har hatt en revolusjonær karakter, og ikke vil de ha de heller. Dette har med reformistenes krav å gjøre, og deres manglende evne til å involvere alle deler av samfunnet og den iranske statens evne til å undertrykke, selv med makt hvis nødvendig, alle store trusler mot sin suverenitet, sier han.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Dette er atomavtalen med Iran

* Atomavtalen med Iran ble framforhandlet i 2015 av USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU. Den trådte i kraft i 2016.

* Avtalen, som formelt er kjent som Joint Comprehensive Plan of Action (JCPOA), gir internasjonalt innsyn i og legger sterke begrensninger på Irans atomprogram.

* Til gjengjeld ble økonomiske sanksjoner mot Iran opphevet.

* Et viktig formål med avtalen var å fjerne mistanken om at Iran i hemmelighet planla å utvikle atomvåpen.

* Iranske ledere har gjentatte ganger sagt at de ikke ønsker seg slike våpen og at formålet med atomprogrammet er fredelig.

* Iran forpliktet seg til å begrense sin anriking av uran for en periode på 15 år.

* Samtidig godtok Iran åtte års videreføring av sanksjoner mot landets program for utvikling av langtrekkende raketter.

* President Donald Trump kunngjorde 8. mai 2018 at USA trekker seg fra avtalen og har siden gjeninnført harde sanksjoner mot Iran.

* Ett år senere kunngjorde Iran at landet trekker seg fra deler av avtalen. Landet har siden overskredet grensene for hvor mye anriket uran det kan ha, men det er fortsatt snakk om lavanriket uran som ikke kan benyttes i atomvåpen.

* Etter USAs likvidering av den iranske generalen Qasem Soleimani i Irak i januar i år varslet Teheran at de vil se bort fra avtalens regelverk for kjernefysisk forskning og utvikling.

* Så langt har Iran ikke trukket seg offisielt fra avtalen. (NTB)

Mer fra Dagsavisen