Nye krigshelikoptere og luftforsvarssystemer er blant innkjøpene Irak har gjort fra Russland. Ellers er det stort sett USA som har forsynt Irak med våpen. Bildet er fra en tidligere markering av militærdagen i Bagdad. FOTO: HADI MIZBAN/NTB SCANPIX/AP

Irak skuer mot Moskva

Den overraskende våpenhandelsavtalen mellom Irak og Russland har vakt oppsikt i Midtøsten.

JERUSALEM (Dagsavisen): Mindre enn ti år etter at de USA-ledede styrkene fjernet diktatoren Saddam Hussein fra makten, inngår den nye regjeringen i Bagdad en større avtale, der den kjøper våpen fra Russland for mer enn 23 milliarder kroner. Dog ikke med Washington - med Moskva. Med handelen er Irak plutselig blitt Russlands nest største våpenkunde etter India. Og dette blir lagt merke til i Midtøsten, der reaksjonene ikke har latt vente på seg de siste dagene.

Den røde løperen ble rullet ut da Iraks statsminister Nouri al-Maliki for få dager siden ankom Moskva. Så sto da også mye på spill. Russland håpet å signere våpenhandelsavtalen, noe som også ville forsterke den tidligere supermaktens truede posisjon i Midtøsten.

- Irakiske spesialister kjenner våre våpensystemer, som er høyt anbefalte, sa president Vladimir Putin. Kanskje glemte den russiske lederen i farten at de irakiske spesialistene hadde vært ansvarlige for forfølgelsen av lederne i dagens regjering i Bagdad.

Og al-Maliki, som traff Putin i hans private residens, underskrev som planlagt dokumentene. Irak kjøper både krigshelikoptre og luftforsvarssystemer.

Amerikanerne selv visste ikke helt hva de skulle si.

En talsmann for ambassaden i Bagdad, USAs største i verden, kunne bare parere med at Irak vanligvis ellers foretrekker Washingtons varer.

- Vi vil understreke at Iraks regjering konsekvent indikerer en sterk preferanse for USA i sitt valg av partner i våpenspørsmål, sa talsmannen.

Nær 5.000 amerikanske soldater mistet sine liv i Irak. På den irakiske siden er tallene sprikende, men trolig har minst 110.000 mennesker mistet sine liv.

 

Vekker oppsikt

I Midtøsten blir den overraskende våpenavtalen sett på som et irakisk forsøk på å legge perioden med direkte amerikansk innflytelse bak seg. Hazem Saghieh, en anerkjent kommentator i den saudi-eide London-baserte avisen al Hayat, anklager Nouri al-Maliki for å alliere landet med en russisk-iransk akse.

- Det er vanskelig å se denne turen til Russland i lys av Iraks egne interesser, skrev han i en bitende kommentar.

Han hevdet at al-Maliki ga etter for press fra Teheran. Han mener også at våpenhandelen må sees som del av en større dragkamp som i dag pågår om et av de dominerende landene i regionen, Syria.

I Syria står Iran og Russland i en felles front bak president Bashar Assad, mens vestlige land, inkludert USA og Frankrike, og Saudi-Arabia, Irans rival, støtter regimeendring i Damaskus. Under sitt besøk i Moskva gjorde al-Maliki det klart hvem Bagdad støttet.

- Vår posisjon overlapper Russlands i denne saken, sa han i et intervju med russiske media.

Russland er i dag åpent tilfreds med igjen å spille en ledende rolle i Midtøsten, etter at regimet i Syria, landets viktigste arabiske partner, som kjent kjemper for sin overlevelse.

- Kanskje er håpet i Moskva at de fra Irak skal finne veien tilbake til Midtøsten, sier Aleksej Malasjenko, en russisk ekspert på Midtøsten-affærer.

 

Spent

Men Iraks våpenhandel med Russland kommer også idet spenningen vokser mellom nettopp Bagdad og Washington. USAs visepresident Joe Biden var nylig i Bagdad der han understreket overfor al-Maliki «behovet for å hindre enhver stat i å utnytte Iraks luftrom til å sende våpen til Syria». Washington anklaget med andre ord Irak for å la Iran bruke landets luftrom i sin våpensmugling til Syria.

Iraks president svarte da krast med en pressemelding: - Irak har kontinuerlig motsatt seg enhver våpentransport over landets luftrom, skrev al-Maliki. Og la til at «enkelte grupper» i USA forsøker å så tvil rundt Iraks posisjon vis-à-vis krisen i Syria. Men klart er det like fullt at et nytt bilde sakte begynner å krystallisere seg i Midtøsten: På den ene siden står Russland, som i økende grad støtter sjiadominerte eller sjiaallierte land som Iran, Irak og Syria. På den andre siden står USA, som forsøker, om enn ikke alltid like velkomment, å finne en vei til de sunni-ledede landene i det nye Midtøsten.

roger.hercz@dagsavisen.no