Ingen store håp til Biden i Midtøsten

Nour, en ung kvinne fra byen Swaida i Syria, følger nyhetene på tv fra fjerne Washington. Men det som skjer i USA kunne like så godt vært på en annen planet. 

– Vanlige syrere har ikke tiltro til noen nå. Vi får vente og se hva slags politikk Biden fører, men vi føler ingen, absolutt ingen, sikkerhet, forteller hun til Dagsavisen.

For henne og tusener av andre i Swaida står minnene fra massakren i juli 2018 sterkt. En morgen kjørte IS-krigere inn i byen, og drepte alle de kunne se. Minst 258 ble regelrett slaktet ned, 180 andre ble såret, og rundt 50 kidnappet og så senere drept i ørkenen.

– Det er dette våre liv dreier seg om, ikke Trump og Biden, sier hun til oss.

Den syriske sivilbefolkningen har vært fanget i borgerkrigen som har rast siden 2011. Overgrepene har vært like grufulle fra regimets side som fra terrorgrupper som IS. Nour og millioner av andre syrere lever et liv blottet for rettigheter, uten noen å snu seg til for hjelp.

Les også: Palestinerne vil gjenopplive fredsprosessen (+) 

USAs reduserte rolle

Tidligere var USA en stormakt som presset gjennom sin politikk i hele Midtøsten. Men i de siste ti årene, først under Barack Obama og så under Donald Trump har USA trukket seg mer og mer ut.

I Syria, den blodigste konflikten, er Washington knapt lenger en faktor. Nour våger ikke å tro at noe vil bli bedre under Biden.

I Saudi-Arabia er bildet et helt annet. Donald Trumps aller første utenlandsreise som president gikk nettopp til diktaturet Saudi-Arabia. I Riyadh undertegnet han våpensalgsavtaler til en verdi av 110 milliarder dollar, og innledet et nært forhold til den saudiarabiske kongefamilien. Maha al-Sarraj, en saudiarabisk fjernsynsjournalist, er bekymret for framtida med Biden.

– Jeg lurer på om Biden, som var i den samme gjengen som Obama og Hillary Clinton, vil fortsette med det de startet, sier hun til Dagsavisen.

– Deres terroristplaner, kjent som Den arabiske våren, kom til å drepe millioner og skape ødeleggelse over hele Midtøsten. Amerikanere, briter og europeere søler arabisk blod, og kaller oss terrorister, sier hun sint.

Riyadh frykter at USA under Biden ikke vil gi regimet like frie hender. Alt var solskinn i forholdet mellom Washington og Riyadh inntil saudiarabiske agenter i oktober 2018 drepte journalisten Jamal Khashoggi i Istanbul.

Og en kan knapt bebreide regimet for ikke å gjette at verden ville gjøre så mye ut av drapet på en person: Inntil da hadde Saudi-Arabia vært involvert i en særdeles blodig krig i Jemen, med titusener av drepte og selv en sultkatastrofe, uten at Vesten så ut til å bry seg.

Donald Trump valgte diktaturet Saudi-Arabia på sin første utenlandsreise som president. Her danser han med sverd sammen med blant annet kong Salman (nr. 3 fra venstre) Foto: MANDEL NGAN / AFP/NTB

Les også denne: Å bortføre og drepe egne statsborgere får sjelden store konsekvenser (+)

Ingen direktelinje til Biden

David Roberts, ekspert på Gulf-regionen ved King’s College i London, tror likevel ikke at det vil bli så stor substansiell forskjell mellom Biden og Trump.

– Fra nå av vil de ikke kunne sende Whatsapp-meldinger til Jared Kushner og drive politikk på denne måten. Ting vil gå tilbake til et mer tradisjonelt modus operandi, sier Roberts.

Det var en kjent sak at MBS, kallenavnet til Saudi-Arabias sterke kronprins, Mohammad bin Salman, gjerne sendte tekstmeldinger til Kushner, svigersønnen til Trump.

Les også KOMMENTAR: «Vi har kanskje alle noe å lære av Jared Kushner»

«Regimeendring» er av agendaen

Lenger øst, i Irans hovedstad Teheran, er stemningen en annen. Nasser Fakouhi, en kjent intellektuell, forteller at både de såkalte reformistene og de konservative, faktisk nå søker en forbindelse med USA, ellers kjent som Den store Satan. På den offisielle dagsordenen er det atomavtalen som står øverst. Men i bakgrunnen skjuler det seg et annet tema, som, ifølge professor Fakouhi, er viktigere.

– Reformistene, men spesielt de konservative ønsker nå å vite at USA er ferdig med «regimeendringer» hos oss, forteller Fakouhi.

– Men problemet til Iran er ikke i utenrikspolitikken, men heller landets manglende evne til å forene de mange forskjellige og motstridende gruppene og livsstilene som finnes i Iran, og samtidig være i stand til å styre, sier han.

Iran er et usedvanlig flerkulturelt land, med minst sju store minoriteter og elleve språk.

Fikk du med deg denne? Hemmeligheten bak Israels massevaksinering (+)

Håper på Biden

I eksil i Paris sitter den syriske demokratiaktivisten Salam Kawakibi. Han mener derimot at Iran har en sterk negativ innflytelse i regionen, og håper at ting vil bli bedre under Biden.

– Irans rolle i Midtøsten er usedvanlig negativ, i Jemen, Libanon, Syria og i Irak. Men den beste måten å forandre Irans regionale rolle på er gjennom forhandlinger, og her håper jeg at Biden vil bli bedre. Over tid hjelper det ikke å drepe folk som Soleimani, sier Kawakibi til Dagsavisen.

I januar i fjor ble Qasem Soleimani, strategen bak Irans regionale hegemoni, drept av en amerikansk rakett ved flyplassen i Bagdad.

Les mer: Hva vil plutselig Pompeo i Midtøsten? 

Etter fire vanskelige år håper palestinerne at ting vil bli bedre under Biden, mens israelerne frykter at demokratene i Washington vil hevne seg for statsminister Benjamin Netanyahus nære forhold til Trump.

Den amerikanske Midtøsten-eksperten Kristian Coates Ulrichsen mener palestinerne gjør en tabbe hvis de skrur forventningene for høyt.

– Den største kilden til spenning mellom israelerne og Biden vil trolig bli over USAs forsøk på å reetablere en dialog med Iran for å kunne gjenopplive atomavtalen. Bortsett fra det tror jeg det ikke vil bli noen store uenigheter, sier Ulrichsen til Dagsavisen.