Verden

Ingen klimaavtale på plass

Det er liten grunn til å feire når FNs klimatoppmøte avsluttes i dag. Bare en håndfull land er med videre på Kyoto-avtalen, som ennå ikke er i boks. - Det er langt fra nok, sier miljøvernminister Bård Vegar Solhjell.

NEW YORK (Dagsavisen): På Filippinene raser tyfonen Bopha, som så langt har tatt livet av minst 475 mennesker og gjort 200.000 hjemløse. Mange hundre er fortsatt savnet i jordskred og flom, og myndighetene kjemper en desperat kamp mot tida.

Samtidig avsluttes FNs klimaforhandlinger i Qatar, nok en gang med uforpliktende sluttdokument og vage løfter. I en gråtkvalt tale til forhandlerne fra snaue 200 land bønnfalt Filippinenes delegat Naderev Saño verdens ledere om å handle.

- Vi kjenner klimaendringene på kroppen, vi lider. Dette er en hjerteskjærende tragedie som ikke er over. Dødstallene stiger mens vi sitter her og prater. Jeg appellerer til dere, ikke som forhandler, men som filippiner, dere må åpne øynene. Dette handler om verdens sju milliarder mennesker, sa Saño med skjelvende stemme.

Ingen forpliktelser

Men når klimaforhandlingene avsluttes i dag, er det ingenting som tyder på at Filippinenes bønn er hørt. For etter to ukers klimaforhandlinger i en av verdens rikeste oljestater, er resultatet omtrent som ventet: Bare en håndfull land, deriblant Norge, vil forplikte seg til kutt, mens resten av verden ser mot en ny avtale i 2020.

Det er ikke nok, medgir Norges miljøvernminister, Bård Vegar Solhjell, som sammen med Brasil har ledet forhandlingene om forlengelsen av Kyoto-protokollen, som utløper 31. desember i år.

Ingen av verdens store karbonutslippsland vil forplikte seg til konkrete kutt. Samantha Smith, leder i Verdens naturfond (WWF), er sjokkert over politikernes lave ambisjoner.

Norges miljøminister Bård Vegar Solhjell (SV) er på langt vei enig.

For lite

- Det er ingen tvil om at vi trenger høyere ambisjoner og større kutt i årene fram mot 2020. Den løsningen som vil komme her, er ikke løsningen verden trenger. Ambisjonene må opp, og det må raskere handling til enn det vi har sett her i Doha, sier Solhjell til Dagsavisen, på vei inn til et av nattens forhandlingsmøter.

Han tror ikke han vil få på plass noen forlengelse av Kyoto-protokollen, som går ut 31. desember i år, men mener de har kommet «et godt stykke».

Et av temaene er et mellompunkt, der land som Norge, som har forpliktet seg til 30 prosent kutt innen 2020, og EU, som har forpliktet seg til 20 prosent kutt, kan øke forpliktelsene før 2020.

Obama skuffer

Mange hadde store forhåpninger til USA etter at president Barack Obama ble gjenvalgt til fire nye år 6. november. I kjølvannet av stormen Sandy, som traff Karibia og USAs østkyst i oktober, har Obama flere ganger snakket engasjert om behovet for å stanse klimaendringene. Men i Doha kommer USAs delegasjon med kjente toner: De vil ikke forplikte seg til kutt og lover ingen ting.

- USA holder fast på kjente posisjoner. Hovedproblemet er at store land som USA og Kina ikke vil forplikte seg til kutt og ikke har høye nok ambisjoner på vegne av verden, sier Solhjell, som likevel håper Obama vil snu.

- Jeg var forberedt på at vi ikke ville få en umiddelbar endring nå, men jeg har et håp om at Obama-administrasjonen vil engasjere seg sterkere i klimaendringene de neste fire årene, sier Solhjell.

Pengekrangel

Han mener det finnes grunner til å være optimistisk og påpeker at det foregår mye viktig utenfor selve møterommene når det kommer til fornybar energi.

Penger til klimatiltak i utviklingsland er et av de sentrale stridspunktene i innspurten. På klimatoppmøtet i København i 2009 lovte industrilandene å betale inn 10 milliarder dollar, 56 milliarder kroner, i perioden 2010 til 2012, penger som i stor grad har blitt betalt ut. Innen 2020 skal summen økes til 100 milliarder dollar i året, men det er uklart hvordan disse pengene skal skaffes. Både EU og USA sliter med store budsjettunderskudd og manglende lyst til å love penger.

- Finansiering er et kjernepunkt. En avtale om det vil skape gode betingelser for løsningen av andre spørsmål, sier Xie Zhenhua, Kinas sjefforhandler, til nyhetsbyrået Reuters.

Da Dagsavisen gikk i trykken i natt, var de siste forhandlingene langt fra ferdige i Qatar.

heidi.taksdal.skjeseth@dagsavisen.no

Mot karbonskatt i USA

Både Exxon Mobil og en rekke republikanere vil ha karbonskatt i USA. Men Barack Obama avventer.

Det kan være etterdønningene fra stormen Sandy, den voldsomme stormen som raserte USAs østkyst i slutten av oktober. Det kan være det endrede været over store deler av USA eller at 2012 ser ut til å bli det varmeste året her noensinne. Eller det kan det være rapporten fra Congressional Research Service som viser at en relativt lav skatt på karbonutslipp vil halvere USAs budsjettunderskudd over de neste ti årene. Uansett årsaken, er debatten om karbonskatt høyaktuell i Washington DC.

Magasinet The New Yorker ramser opp flere tegn til optimisme: Et samarbeid mellom den konservative tenketanken American Enterprise Institute og liberale The Brookings Institution om et seminar om karbonskatt. Konservative kommentatorer som Gary Becker og Greg Mankiw er positive, det samme er flere oljeselskaper og i hvert fall én engasjert republikaner:

– Jeg tror det umulige beveger seg mot det uunngåelige, uten å ha vært innom det sannsynlige, sier tidligere Kongress-medlem Bob Inglis.

Flere hundre selskaper, inkludert oljeselskapet Shell, stiller seg bak en uttalelse som ber om en «god, oversiktlig pris på karbonutslipp». ExxonMobil, som lenge har sponset forskere som ikke tror på menneskeskapte klimaendringer, sier til nyhetsbyrået Bloomberg News at karbonskatt kan være en god løsning. Men den viktigste aktøren er ikke overbevist. Obama sier gjennom sin talsmann Jay Carney at han ikke har noen planer om å fremme en lov om karbonskatt.

heidit@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen