Verden

Ingen hører skrikene fra Egypts fengsler

Over en periode på ti dager i oktober henrettet egyptiske myndigheter hele 49 fengselsfanger i en prosess som en menneskerettighetsorganisasjon nå beskriver som en «massehenrettelse». Samtidig er det valg i landet.

ISRAEL (Dagsavisen): I disse dager går egypterne til urnene. Myndighetene har organisert et enormt apparat for å gi de 58 millioner stemmeberettigede muligheten til å stemme i et parlamentsvalg som alle uansett vet hvem vinner.

Første fase i valget ble avholdt 24. og 25. oktober i et utvalg av landets provinser. Andre fase skal holdes 7. og 8. november i de resterende provinsene. Men valgets vinner er allerede klart - det blir president Abdel Fatah al-Sisi, mannen som tok makten i et militærkupp i 2013.

Al-Sisi har gjort det til en kunstform å finne grunner til at et fullverdig demokrati ikke er ideelt i Egypt. Striden om Mohammad-karikaturen i Frankrike ga ham nok en grunn.

– Ytringsfrihet er ikke en rett til å fornærme 1,5 milliarder muslimer, sa al-Sisi i forrige uke.

Ikke overraskende finnes det i Egypt heller ingen ytringsfrihet til å kritisere regjeringen eller president. Men siden kuppet for sju år siden, har verden uansett mistet interesse for Egypt. Håpene om demokrati som kom med Den arabiske våren i 2011 er forsvunnet. Tahrir-plassen i Kairo, der de store demonstrasjonene fant sted, er i dag delvis omringet av murvegger.

Les mer: Macrons forsvar av ytringsfriheten vekker sinne og fordømmelse (+)

Les også om knivangrep i Nice: – Dette er det mange har fryktet

Nytt parti, samme formål

Formelt var det Mustaqbal-partiet, etablert i 2014, som gikk av med seieren i valgets første runde. Partiet støttes av det egyptiske militæret, og blir sett på som arvtakeren til det såkalte Nasjonaldemokratiske partiet, som styrte under president Hosni Mubarak og var assosiert med ham.

Mer bekymringsverdig for regimet var det at kun 28 prosent av de stemmeberettigede så noen grunn til å stemme. Den lave valgdeltakelsen vitner om at folk vet de ikke lever i noe demokrati, og at deres stemme ikke virkelig kan forandre stort. 

Likevel søker regimet å gi inntrykk av at valget i år er både fritt og redelig. Ali Abdel Aal, lederen av parlamentet, gratulerte sist søndag Abdoul Einin, en politiker fra Kairo-området, med seieren.

– Det var en hard kamp, men du vant, sa Aal til sin kollega.

Det var mot islamist-lederen Mohamed Morsi, den første statslederen i Egypts flere tusen år gamle historie som er blitt folkevalgt, som al-Sisi organiserte et kupp mot. Morsi selv var ingen stor demokrat, og hans mange fadeser skapte grobunn for misnøyen som al-Sisi så utnyttet da han tok makten ved å arrestere presidenten.

Morsi døde i fengsel i 2013.

Egyptian President Abdel Fattah al-Sisi speaks during a joint press conference after the trilateral summit with the leaders of Egypt, Greece, and Cyprus at the presidential palace in Cyprus' capital Nicosia on October 21, 2020. (Photo by Iakovos HATZISTAVROU / POOL / AFP)

Egypts president al-Sisi. Foto: AFP/NTB

Massehenrettelser i fengsler

Det at det internasjonale samfunnet ikke lenger har Egypt store håp om demokrati i Egypt, gir regimet overraskende nok friere hender enn tidligere.

Resultatet så man nylig i fire fengsler i Kairo og Alexandria: Ifølge menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch, henrettet myndighetene hele 49 innsatte i løpet av ti dager i oktober.

– Egypts massehenrettelser i løpet av disse få dagene er forferdelig, sier Joe Stork, en av lederne i menneskerettighetsorganisasjonen, i en pressemelding.

President al-Sisi er alliert med Vesten, men det er få klager om menneskerettighetsbrudd fra regjeringshold i USA eller Vest-Europa.

Fikk du med deg denne? Nye toner i arabiske medier etter fredsavtaler med Israel (+)

Megaprosjekt

President al-Sisi selv er mer opptatt av et eget megaprosjekt. Han utvidet Suez-kanalen langs en strekning på 35 kilometer slik at to skip kan passere parallelt gjennom kanalen, til en pris på over 78 milliarder kroner. For å sette dette i en sammenheng tjener over 40 prosent av Egypts 100 millioner mennesker under 20 kroner dagen.

Presidenten avviste kritikk om at statskassens penger kunne bli brukt på bedre måter, og begynte i stedet å bygge sitt neste prosjekt: En ny hovedstad for det eldgamle landet. «El-Qahera el-Gedida», eller «nye Kairo», skal bygges sørøst for hovedstaden, og er ment å gi hus til over fem millioner mennesker hvis det en gang blir ferdig.

Når kun få utenfor Egypt bryr seg om hva som skjer i landet, kan fokuset heller flyttes til noen som døde for 2500 år siden. Det er det regimet foretrekker å snakke om. For kort tid siden avdekket egyptiske arkeologer 59 velbevarte sarkofager, kister, og en av dem inkluderte mumifiserte levninger etter et menneske som levde i det gamle Egypt.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

De gamle er best

Khaled al-Anani, statsråden for turisme og antikviteter, sa på en pressekonferanse i Kairo at han selv ble tatt flere tusen år tilbake i tid da han så på hvordan arkeologene åpnet en av sarkofagene.

– Jeg bevitnet åpningen av en av kistene, og det var som om mumien var blitt mumifisert i går, sa al-Anani.

Samtidig ble en gigant-restaurant på 1400 kvadratmeter åpnet rett ved pyramidene i Giza. Turistnæringen står for minst 15 prosent av landets inntekter. Vel forsikret om at regimet igjen er stabilt, kommer godt over en million besøkende hver eneste måned for å se på både sarkofager og pyramider.

Utviklingen i Egypt

* 25. januar 2011 brøt det ut massedemonstrasjoner mot Egypts mangeårige president Hosni Mubarak, som etter tre uker overlot makten til et militærråd.

* Det muslimske brorskaps politiske fløy, Frihets- og rettferdighetspartiet, ble størst i valget på nasjonalforsamling som fulgte.

* Militærrådet oppløste forsamlingen før presidentvalget der Brorskapets kandidat Mohamed Mursi ble Egypts første demokratisk valgte president.

* Knapt ett år senere ble Mursi styrtet i et militærkupp, ledet av hærsjefen Abdel Fattah al-Sisi.

* Egypts regjeringshær slo få uker senere til mot ubevæpnede demonstranter i Kairo og drepte over 800.

* Det muslimske brorskap er forbudt, og titusenvis av opposisjonelle, både sekulære og islamister, er fengslet. Mange er dømt til døden. Mursis dødsdom ble opphevet i 2016.

* I 2014 vant Sisi et nyvalg som opposisjonen boikottet.

* I mars 2018 ble han gjenvalgt med 97 prosent av stemmene etter å ha satt samtlige reelle motkandidater ut av spill.

* Menneskerettighetsgrupper om Amnesty International og Human Rights Watch anklager Sisi-regimet for omfattende brudd på menneskerettighetene.

* I oktober og november er det parlamentsvalg i Egypt. (NTB)

Mer fra Dagsavisen