Kvinner må inn i fredsprosessen i Colombia, sier Amnesty. FOTO: NTB SCANPIX

Ingen fred uten kvinnene

Seksuell vold mot kvinner i Colombia er i årtier brukt systematisk som våpen. - Det blir ikke fred uten et oppgjør med dette, mener Amnesty.

Voldtekter mot kvinner er blant overgrepene i Colombias væpnede konflikt, og problemet har rammet på en rekke måter gjennom flere tiår:

* * Kvinner er systematisk plukket ut som ofre.

* * Ofrene trues til taushet.

* * De som har meldt fra er blitt straffet.

* * Overgriperne går fri.

* * Aktivister som har tatt i slike saker er blitt straffet.

 

Samtaler

Samtaler mellom regjeringen i Colombia og Farc-geriljaen skulle etter planen starte i går kveld, og skal fortsette i dag. Møtene i Oslo er innledningen til videre forhandlinger som vil fortsette på Cuba, og partene skal under forhandlingene de neste månedene diskutere en rekke forutsetninger som må til for å sette en sluttstrek for nesten 50 års konflikt.

- Seksualisert vold har vært et viktig element i den væpnede konflikten. Tar man ikke tak i dette i en fredsprosess, har ikke freden en sjanse. Det må bli et tema i forhandlingene og kvinner må med i prosessen, sier rådgiver Gerald Folkvord i Amnesty Norge til Dagsavisen.

- Det er ikke bare kjempeviktig for ofrene og deres familier, det er avgjørende for samfunnet at man viser at den slags godtar man ikke i et moderne Colombia, sier Folkvord.

En ny rapport fra Amnesty påpeker at colombianske myndigheter i flere år, også det siste året, har unnlatt å straffeforfølge ansvarlige for seksuell vold mot kvinner.

«Seksuell vold, spesielt i sammenheng med konflikten, blir ofte ikke rapportert til myndighetene fordi kvinner ofte er for redde til å snakke, frykter stigmatiseringen ved å være overlevende etter seksuell vold eller tror forbrytelsen ikke vil bli etterforsket», heter det i rapporten.

 

Paramilitære verst

Det er først og fremst de paramilitære gruppene som har operert mot geriljagrupper som Farc, som har de fleste og groveste overgrepene mot kvinner på samvittigheten, ifølge Amnesty. Men nettopp på grunn av fortielse og manglende kartlegging er det ikke mulig å tallfeste antall overgrep.

- Både når det gjelder voldtekter og drap på sivile er det helt klart de paramilitære gruppene, som har støttet myndighetene og som tidvis har samarbeidet tett med militæret, som har vært verst. Dette har også skjedd blant geriljagruppene, men i betydelig mindre omfang, sier Folkvord.

Det er ikke først og fremst lover, resolusjoner og protokoller som mangler i Colombia.

- Det som mangler er myndighetenes vilje til å straffeforfølge og holde folk ansvarlig. Kvinner som har anmeldt slike forhold har selv blitt anklaget for å ha skyld i det, skyldspørsmålet er blitt snudd på hodet. De har også opplevd å bli angrepet eller at deres familiemedlemmer blir angrepet. Også advokater og dommere som har tatt slike saker har blitt utsatt for trusler og drapsforsøk, sier Folkvord.

Konflikten i Colombia har kostet minst 200.000 mennesker livet, og drevet over tre millioner på flukt internt. Geriljabevegelsen Farc ble dannet i 1964. Forhandlingene som nå er igangsatt er kommet i stand som følge av at Farc er blitt kraftig svekket de siste årene, og at den nye presidenten, Juan Manuel Santos, er mer innstilt på fred enn den forrige, Alvaro Uribe. Men det er ingen våpenhvile i Colombia ennå.

- Vi har sett gang på gang i fredsprosesser i væpnede konflikter at mennene som sloss har satt seg ned sammen for å ordne opp, mens de som led mest ikke er blitt spurt. Dette må ikke gjentas i Colombia-prosessen, sier Folkvord.

asne.gullikstad@dagsavisen.no